Vi har alle våre feil, for all del.. Men for det første, er de som regel ikke så til de grader graverende at folk skyr vårt selskap, og for det andre, er de fleste av oss både villige og kapable til å jobbe med disse om så skal være. Problemet er imidlertid at ‘de fleste’ så visst ikke er alle! Jeg er derfor neppe den eneste som hatt/har vel en person i livet vårt som generelt er en sann lidelse å omgås, og som en har forsøkt å hjelpe etter alle kunstens regler uten at det har hjulpet noe som helst..(?)
Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg å endre på disse menneskene, da de er uforbederlige. Men jeg kan i det minste gjøre rede for hvilke egenskaper det er snakk om, slik at du slipper å kaste bort tiden din på dødfødte tilfeller..
• Ofrene → Dette er de som syter og klager ‘non-stop’. Det er ikke måte på hvor negativt alt er, og hvor dårlig de blir behandlet av alt og alle. Dette er de som syntes å livnære seg på bebreidelser. Prøver du å vri samtalen over på noe annet enn deres endeløse klagesang, biter de deg tvert av for å fortsette der de slapp. Alt er tilsynelatende fryktelig galt i livet til disse menneskene, men ingenting er noensinne deres skyld. – ALDRI! All elendigheten skyldes svikere, skandaløst helsepersonell, trygdeetaten, politikerne, ledelsen på arbeidsplassen, svigermor, søster, bror, og faen hakke og hans oldemor.
• De selvrettferdige → Den som kan- og vet absolutt alt om alt mulig! Dette er de menneskene som uansett emne og/eller aktivitet/oppgave opptrer som verdens ledende på feltet. De skal ALLTID gi uttrykk for at de er bedre enn alle andre, og feiler aldri. Slik holder de det gående 24/7, uansett setting og selskap, hvilket går alle i deres nærvær fullstendig på nervene.
• De desperate → Dette er de som formelig hamrer ned døren din kl. ti over halv elleve en tirsdagskveld, hvorpå han braser inn, svett i luggen, rødmusset i ansiktet og passe vill i blikket fordi det er noe han trenger akutt hjelp til, en ‘once in a lifetime’ sjanse dere bare MÅ slå til på, og det må skje NÅ. Her har vi de menneskene som hele tiden er på desperat jakt etter kjappe løsninger og raske penger, hvilket får de til å sette seg i ei knipe gang etter gang, hvilke selvsagt må ha kvikke løsninger. Dette er de som satser på å vinne i lotto pga et vanntett system, eller spiller seg fra gård og grunn i jakten på den store gevinsten med de raske pengene.
• De uvitende → For all del.. Jeg forlanger på ingen måte at du f.eks skal kunne navngi Uruguays utenriksminister for å innfri her, det er ikke dét det er snakk om. Men når jeg bevitner tilfeller uten så mye som et minstemål av basiskunnskap, som f.eks å kunne gjenkjenne egen kongefamilie, tidfeste 2 verdenskrig og å vite hva som i hovedsak skiller FrP fra Rødt, blir det rett og slett for meget, selv for meg..
• De falske og illojale → Dette er de en etter kortere eller lengre tid oppdager, gjerne gjennom en ‘a-ha’ -opplevelse, lyver, manipulerer, sviker og ‘backstabber’ non stop. Disse menneskene sier aldri et oppmuntrende ord, gir en kompliment eller løfter en finger uten å ha en eller annen agenda. Ironisk nok, syntes catch-frasen deres å være typ; “Du vil aldri møte noe mer lojalt menneske enn meg..” De som imidlertid ER lojale, føler imidlertid sjelden noe behov for å proklamere dette på forhånd, da lojalitet kun kan vises med handling, og aldri med flotte ord.
• Følgerne → Her har vi den berømmelige ‘bermen’ som ukritisk dilter etter ‘bjellekua’. – Altså de naive fjolsene som ikke har formet en mening på selvstendig grunnlag i sitt liv, og derfor lar seg forme etter flertallsoppfatningen som en leirklump. Naive som spedbarn, tar de alt for god fisk bare kilden kan smykke seg med den ‘rette’ tittelen, er jeg stygt redd dette er den største trusselen for både velferdsstat og demokrati per d.d. I deres øyne, er det nemlig helt utenkelig at det også her til lands kan forekomme ‘snusk’ i maktens korridorer, og at ting kanskje ikke er slik de får det servert. Pga at de er så tallrike, knebler de effektivt alt av forsøk på å få uregelmessigheter frem i lyset i form av latterliggjøring med henvisning til konspirasjonsteorier, og er dermed de styrendes uslåelige botemiddel mot uønskede avsløringer og spørsmål.
• Konspirasjonsteoretikerne → Her har vi den motsatte ytterligheten; De som, i vaskekte q-anon -style ikke evner så mye som å se muligheten for at noe eller noe kan være genuint. I deres øyne, er alt nytt falsk nytt, og hele verden konspirerer mot dem. Det er disse som f.eks er hellig overbevist om at Barak Obama er Osama Bin Laden i forkledning og at den britiske kongefamilien (i likhet med et arsenal av andre prominente personer) er en crossbreed bestående av øgle og menneske, osv.
• ‘Quitters’ → Her har vi de som starter på nytt hele tiden, for så gi opp ved første korsvei. Prosjekter startes opp ‘non-stop’ og oppgis uten unntak i god tid før de er fullført. De skifter jobber oftere enn en gjennomsnittsnordmannen skifter undertøy, og er konstant på flyttefot fra det ene stedet til det andre. Å avtale noe med de, er umulig, da de garantert vil komme opp med en eller annen grunn for å trekke seg, og er i det hele tatt noe herk å ha med å gjøre.
De verste jeg vet er de “desperate ofrene”. Du vet den gjengen som hamrer på døra de rundt klokka 23 en tirsdag fordi det har skjedd en katastrofe i livet deres – igjen. Og så forventer de at du atter en gang skal sitte å høre på alt det forferdelige som har skjedd dem i livet. Den nye katastrofen og alle de tidligere katastrofene.
Å herregud, jeg er så glad jeg slipper de der! – Eller.. Det blir vel kanskje mer riktig å si ‘glad for at de har vett nok til å holde den der sytingen unna meg *hehe*. Jeg er nemlig elendig som trøster, selv der jeg ønsker å kunne det.. – De gangene noen har prøvd det der med meg, så får de nemlig i beste fall en uønsket pep-talk, og i verste fall en velment anbefaling om å ta seg sammen *hehe*
Mye rare folk ja 😀
Definitivt 😀 😛