Fremdeles plaskende rundt i det våte element, er det denne gang de stille vann som overtar roret for det nyankomne nedfallsvannet.

Jeg har nemlig en aldri så liten metaforisk høne å plukke med de som står bak påstanden om at det er stillest vann som har den dypeste grunnen. Dette er jo regelrett vranglære, når sant skal sies! Selv det mest blikkstille av hav kan nemlig så visst ikke måle seg med den totale overflatestillheten som råder i de dammer, skogstjern o.l med vann som rekker til anklene!..