Begrepet ‘snikislamisering’ har vært forsøkt undergravd og fjernet fra det øyeblikk det ble lansert av daværende partileder for FrP, Siv Jensen, men har istedet etablert seg som et allment begrep. Årsaken til at styresmaktene har feilet så totalt i sine forsøk på å få eliminert dette ordet, kan vi etter alt å dømme gå ut i fra skyldes at det er vanskelig å benekte at noe er reelt når dette forsøkes gjort av de samme som sørger for at det faktisk er så.. 

Fordommer på godt og ondt‘

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Statsminister Jonas Gahr Støre, forsøker helt enkelt å feie alt av varsku- og uttrykt motstand av ‘snikislamisering’ til side som en ‘konspirasjonsteori’. Om vi går ut i fra den betydning jeg legger i ‘konspirasjonsteori’, hvilket er uttrykte ‘heads-up’ angående korrupsjon, fortielse, løgn, og hva det ellers måtte være av angivelig snusk som begås bak kulissene i maktens korridorer som enten ikke har rot i virkeligheten, kan ha rot i virkeligheten (slik at det bør undersøkes) eller er en realitet, er Støre og jeg forsåvidt enige. Men ifølge flertallsoppfatningen, hvilket så avgjort innkluderer den godeste ministeren, er dette ordet kun dekkende for de reinspikkede oppspinn. Følgelig, forsøker Støre å fordumme og latterliggjøre det som måtte fremkomme av ytringer relatert til fenomenet snikislamisering ved å benytte seg av den merkelappen som i skrivende stund er aller mest effektiv i hht å få folk kneblet.

Det er vitterlig nok av eksempler på at myndigheter og makthavere kan manipulere frem meninger, oppfatninger, og hele virkelighetsoppfatninger for den saks skyld. Men i dette tilfellet, ble det rett og slett gapet over for stort, for ikke bare blir det årlig innført nye, håndfaste bevis på at det faktisk foregår en snikislamisering, det er på toppen av det hele hans egen regjering som besørger den igjennom sine innføringer av lover og vedtekter i så måte.

Fra mitt ståsted, er det ufattelig at noen kan benekte at det norske samfunn til stadighet blir ilagt nye muslimske elementer. Å innse at noe er en realitet, er jo så langt i fra synonymt med at en nødvendigvis er imot det! Det eneste motargumentet jeg evner å grave frem i så tilfelle, må være at det faktisk kan diskuteres om det ikke har passert grensen for hva som kan betegnes som en snikinnføring, og at det derav snarere er snakk om en reinspikket islamisering, i full åpenhet. Så for all del.. Såpass diplomatisk bør en være at den skal jeg alltids kunne gå med på. Men om en benekter at det foregår en islamisering av det norske samfunnet, er ikke lenger snakk om en mening, for dette er rett og slett en benektelse av faktiske forhold.

Av (talløse) eksempler kan nevnes at moskeer popper opp som paddehatter over det ganske land, hvorav det kun er et tidsspørsmål når vi får det første vedtaket som tillater at det jalles ‘Allahu akbar!!!’ i et øredøvende desibel, skoler innfører kjønnsdelt svømmeundervisning, liksom jeg selv har jobbet i en skolekantine der det var kjemisk renset for svinekjøtt av hensyn til de muslimske elevene, eid-høytiden er blitt et offisielt anliggende ved bla.a en maratonsending på NRK som er selveste 17.mai -sendingen verdig, for ikke glemme årets innføring av gatedekor og belysning i vaskeekte muslimsk ånd. Videre kan nevnes at pålegget om synlige ører på passbildet ble fjernet, da hensynet til krenkede muslimer brått ble ansett mer tingtveiende enn hensynet til å ha et av de mest identifiserbare ansiktsdeler innkludert i hht å kunne identifisere mennesker av hensyn til den allmenne sikkerhet, for ikke glemme innføringen av muslimske hodeplagg i arbeidsantrekk der en pålegges en form for uniformering. – Sånn for å nevne noe..

Her må i aller høyeste grad også nevnes hvordan de som i bunn og grunn står bak de krav som har avstedkommet med disse innføringene, er de som ikke har annet enn forrakt til overs for det land og folk som har tatt de imot. Det vil også si at det er de samme som har kommet hit på falsk grunnlag, med den følge at en betydelig andel av de representerer det som de reelle flyktningene har sett serg nødt til å flykte hals over hode i fra! Spørsmålet blir da, om så man driter langflatt i hensynet til den etniske befolkningen her til lands, om en iallefall ikke burde sette hensynet til de reelle flyktningene fra de respektive landområder bør veie tyngre enn folk som Arfan Bhatti, Zaniar Matapour og deres likemenn og meningsfeller?? Altså hensynet til at de som har måttet legge ut på en hasardiøs flukt fra nettopp det denne religionen, i sin fundamentalistiske form, representerer av shariapraksis og undertrykkelse, faktisk kan oppleve denne stadige innføringen av nye muslimske elementer som traumatiserende påminnelser om det helvetet de flyktet fra!?

I en mindre dramatisk kontekst, har vi så de mange av muslimsk herkomst som vel ikke er stort mer religiose enn deg og meg som syntes dette her både er flaut, i tillegg til at de må leve med den belastningen å måtte bevise sin tilhørighet i møte med nye mennesker- og situasjoner. Men til syvende og sist, dreier det seg altså om å anerkjenne et faktisk forhold, for så at man overlater til flertallsviljen å avgjøre hvorvidt vi ønsker å ha det sånn eller slik her i landet, som seg hør og bør for et fungerende demokrati. For det er til syvende og sist dét det dreier seg om; Flertallsviljen, da det er denne enhver folkevalgt forsamling- og derav ethvert folkevalgt ministreri er satt til å sette ut i livet. – Hvilket også, så langt jeg kan se, innebefatter å moderere- og/eller gå på tvers av eget partiprogram i saker der den politikk som føres går på tvers av folkemeningen. Begrepet ‘demokrati’ betyr ‘folkestyre’, hvis eneste logiske konsekvens er at flertallsviljen skal ha forrang for alt annet. -Uansett.