Fordommer er unektelig et av de mest negativt ladede ord vi har. Men samtidig som fordommer sees på som forkastelig, er vi, alle som en, fylt til randen av nettopp fordommer. I utgangspunktet, var faktisk det å kunne gjøre seg opp en formening om en person eller en gruppe basert på det ytre- og/eller vedkommendes tilhørighet en absolutt nødvendighet for å kunne overleve. 

Selv om det langt i fra er like dramatisk i dag, ville det like forbannet vært nærmest umulig å skulle forholde seg til de krav som stilles til en i dagens samfunn uten denne evnen til å gjøre seg opp visse forhåndsoppfatninger i møte med mennesker og situasjoner.

Feminismen var den første positive bevegelsen som gikk for langt.

Alikevel er det jo hevet over all tvil at så langt i fra alle fordommer er av det gode. Av utallige eksempler kan nevnes fordommer mot homofile som promiskiøse ‘HIV-bomber’, blonde jenter/kvinner som dumme, skotter som gjerrige, rullestolbrukere som stakkarslige, osv, osv. I slike tilfelle er det simpelthen ikke grunnlag for å trekke de respektive konklusjonene. Selvsagt er det også lyshårede blant verdens idioter, liksom det finnes ‘homser’ som ‘knuller rundt’, for å si det på godt norsk, men det er imidlertid ikke noen høyere andel blant lyshårede som er ‘skyldig i IQ’, liksom det ei heller råder noe større grad av promiskuitet blandt homofile enn blant oss hetrofile, osv.

Samtidig er det ikke til å komme utenom at det også finnes en rekke fordommer som er av det gode. Om det så bryter aldri så mye med dagens politisk korrekte kutyme å ta til orde for, så er realiteten like forbannet at en ytre fremtoning som den avbildede talibaneren over er langt mer trolig til å begå et terrorangrep enn hva f.eks en som ser ut som meg, eller en japansk forretningsmann, for den saks skyld. Følgelig sørger dette for at vi bla.a kan ha en fungerende lufttrafikk i tiden etter 11. september-angrepet, da sjansene for at de av f.eks mitt nordiske kvinneutseende- og den utad velstående japaneren skal ha planer om å bombe flyet er så forbannet mye mindre enn en iraker eller afghaner med helsjegg. Følgelig trenger en ikke å gjøre like nitidige sikkerhetssjekker av samtlige reisende. For mange er denne forskjellsbehandling ansett for forkastelig, mens det fra mitt ståsted er en ren, skjær nødvendighet for et fungerende samfunn. – Selvsagt under forutsetning av at det ikke er meislet i stein at en er sånn og slik selv om en har tilhørighet her eller der, og/eller fremstår på det ene eller det andre viset.

Kanskje det er lettere å se denne siden av saken om en istedet for det typisk talibanske utseendet istedet putter inn en etnisk vest-europeer, og forflytter lokaliteten til et av tigerstadens mer lugubre smug.. Dersom en så ser for seg en koloss av et mannfolk iført halvmøkkete klær, skin-head, hvis kroppsspråk oser av aggressivitet og øyne som buler på det viset iallefall jeg kun har sett hos menn som går på spritfylla fylt til randen av anabole steroider komme brasende mot en, så dropper en planen om å stoppe ved minibanken, for å si det sånn! Da løper en i sikkerhet, -uten å ofre det faktum at dette valget ene og alene er basert på de fordommer en ovenfor omverdenen gir så sterkt uttrykk for å ta avstand fra..

Å følge den politisk korrekte kutyme i dette tilfellet, vil jeg uten å nøle påstå ville vært regelrett idiotisk, så selve handlingen er obligatorisk selvoppholdelsesdrift. Problemet er bare at folk flest ikke later til å se denne siden av det å være forutinntatt, slik at de luller videre i den dobbelmoralske selvfornektelse/livsløgn at de tar fullstendig avstand fra enhver form for fordommer..

Ergo er konklusjonen at det er galt å klassifisere fordommer/forutinntatthet som dette ensidig negative som det gjøres i dagens samfunn. Så langt jeg kan se, er det snarere slik at det på den ene siden finnes gode/berettigede fordommer, mens vi har de uberettigede på den andre siden. I tillegg, er det nødvendig å være seg bevisst hva de faktisk er om de skal kunne være til gagn; Altså forhåndsantagelser, -og ikke ferdige, oppleste og vedtatte fakta, -som gir et utgangspunkt å jobbe ut i fra. M.a.o en slags kalkulert gjetting/hypotese man gjør seg opp om vedkommende pga gruppetilhørighet, og herav hva som er karakteristisk for denne gruppen.