At et demokratisk styresett er langt som et lysår å foretrekke fremfor et diktatur, er det ingen tvil om. Og dernest forverres levekårene proposjonalt med hvor totalitært, -altså i hvor stor grad det respektive regimet tar eierskap over borgernes tanker, meninger og følelser. Om slikt som Putins kommunistregime er ille, er det ingenting i forhold til IS og Talibanstyrte regimer, som forlanger at en bekjenner seg 100% til den mest ekstreme- og folkevonde tolkning av islam. Nord-Koreas Kim -regime drar det, om mulig, enda lenger ved å innsette seg selv i rollen som den tilbedte allmektigheten. 

Men er det virkelig sånn at det i et demokrati, som Norge, er ‘kjemisk renset’ for statlig kontroll (eller forsøk på sådan) over borgernes  meninger, følelser og holdninger, eller har vi lullet oss inn i en illusjon om at den grunnlovsnedfeldte tankefrihet råder fullt og helt?..

Merkelappen ‘konspirasjonsteori’ er den mest effektive form for sensur

Tro det eller ei, men spørsmålet er faktisk retorisk. For om folk flest ikke er nevneverdig bevisst på at de blir manipulert i hht hva de skal tro, føle og mene hver eneste dag, så er det like forbannet et ubestridelig faktum.

Vi snakker selvsagt ikke noe i nærheten av den grad som det blir gjort i et diktatur, -og da snakker jeg et hvilket som helst diktatur, men like forbannet i en mer enn stor nok grad for at det er på høy tid å våkne opp fra dvalen dersom ikke også vi skal ende opp i en form for diktatur et par generasjoner inn i fremtiden. -Hvilket dermed må antas å kunne ramme de som befinner seg på baby- og småbarnsstadiet i dag.

Jeg ble for en god del år siden presentert for et typ livsmotto av en god venn av meg som har klort seg fast i bevissthetens fremre region for all ettertid; Nemlig ‘All legents have a beginning¨. – Altså; Alle legender, eller storheter, om du vil, har en begynnelse. Og dette gjelder like forbannet for de vi opplever som positive- som de som plasserer i den stikk motsatte enden av skalaen. Følgelig, har selv den totalitæriteten på steroider som Kim-regimet i Nord-Korea representerer en begynnelse..

Grunnen til at jeg trekker frem Nord-Koreas regime, er faktisk ikke bare at det er det aller mest ekstreme diktaturet verden har sett i kjent historie, men kanskje i enda større grad at det også er det nedarvede diktaturet som har overlevd i over 70 år, uten så mye som en antydning til opprør. Dagens leder, altså Kim Yong-un, er sønnesønn av dets grunnlegger Kim Il-sung, -hvilket altså vil si den tredje generasjonen, og er etter alle solemerker den verste av de alle. Og første bud i hht å kunne oppnå et sådant totalt eierskap over millioner av mennesker, er å få kontroll over informasjonskanalene. Styrer du informasjonen som kommer ut, har du faktisk tatt styringen over en betydelig del av befolkningens mind-set allerede. Det er f.eks ikke uten grunn at Hitler gikk all-in i hht å dundre på med et massivt propagandamaskineri på sin vei mot å kunne innta totalmakten i sin tid, liksom det også er en grunn til at Putin blokkerte russernes tilgang til vestelige mediekanaler i det han gikk til angrep på Ukraina. Kim-gutta har imidlertid dratt det helt til ytterpunktet i form av å hermetisere nasjonen for all utenlandsk input. Dermed har de glatt kunnet kreere en virkelighet bestående av slikt som at det f.eks var regimets grunnlegger Il-sung som oppfant hamburgeren, at lederne fødes på en slags hellig plass, og at det ørlille de har er takket være den uendelige godheten og omsorgen som de er velsignet med i form av sine tyranniske ledere. Helt hermetisk lukket, lar det seg selvsagt ikke gjøre å få blitt, liksom det alltids vil være en og annen som overlever de reinspikkede selvmordsaksjoner av noen rømningsforsøk, men ikke desto mindre, styres landet med et jerngrep uten sidestykke der altså den totale styringen over utgående info spiller en betydelig rolle.

‘Hva pokker har nå dette helvetet på jord med Norge å gjøre, tenker du kanskje nå. Og svaret er gudsjelov at det (fremdeles) er fint lite. Men ikke desto mindre, har utviklingen her til lands gått i retning av en statig større grad av menings- og holdningsstyrte formuleringer i mediene. For meg, personlig, ble den påvirkningskraften formuleringer og presentasjoner av saker har for mottakernes oppfatning av de respektive anliggende for alvor klart i forbindelse med pandemien i 2020. Grunnen var helt enkelt at den prosentandelen av registrerte smittetilfeller som utviklet alvorlig sykdom (altså måtte på sykehus) rett og slett ikke addet opp med den dommedagssituasjonen som ble formidlet- og som folkj så fullstendig lot seg rive med av. Og enda mer forkvaklet ble dette forholdet når jeg la til at de oppgitte tallene kun gjaldt registrerte tilfeller, da det jo i tillegg til disse var x-antall uregistrerte som også la seg til den allerede store majoriteten som kom seg igjennom dette ved hjelp av immunforsvaret uten legehjelp what so ever. Og når en først har blitt seg bevisst en slik grunnleggende uoverensstemmelse, så har en også brutt båndet til ‘hjernevaskerne’, slik at du også ser de kommende uoverensstemmelser.

Nå skal ikke jeg påstå at det lå noe ondsinnet bak det som ble sagt og gjort under pandemien, for hva som lå til grunn for disse tingene, har jeg rett og slett ingen anelse om. Men ikke desto mindre er det jeg KAN si, at det ble manipulert over en lav sko, og at det var ting som ble sagt som var ren løgn.

Vi ALLE blir i ulik grad manipulert av de som trekker i trådene, hver eneste dag. – Selv jeg, med min så til de grader kritiske natur at det noer godt innenfor grensen til å falle inn under betegnelsen tillitsproblem, blir dratt i bestemte retninger i hht hvilke oppfatninger jeg inntar i hht dette og hint som en jævla marionettfigur! Ingen kan forbli upåvirket av måten informasjonen vi mottar fremlegges på. Det vi imidlertid KAN få gjort, er å øke egen bevissthet i hht at det som mottas i betydelig grad ER manipulativt. Da vil man i det minste kunne styre unna en god del, samt at en blir langt mer mottakelig for å innse at en kanskje HAR latt seg styre i et anliggende der det fremkommer noe som kan peke i den retning.

Og om vi kommer hit, altså å få en økt bevissthet på informasjonens makt, om en kan klalle det det, og derav begynner å gjøre seg opp egne vurderinger i tilsvarende grad, så vil vi også ha det som trengs for å kunne ta grep om disse formidlerne slik at vi får snudd utviklingen tilbake i retning av den objektiviteten et velfungerende demokrati er gitt å skulle føre.