Ut i fra overskriften, skulle en vel kanskje tro jeg hadde oversett utkommet av en auto-korrekt på steroider eller noe. ‘Ingenting finnes ikke’ er jo i utgangspunktet ikke en setning som gir noen mening. Men like forbannet er den en direkte referanse til innholdet i dette innlegget. 

Vi skal nemlig gå selve konseptet ‘ingenting’ nærmere etter i sømmene. For pr. i dag har menneskeheten ikke engang klart å danne seg et begrep av ‘ingenting’ i begrepets fulle betydning. Følgelig har vi, per i dag, ingen holdepunkter for at det i det hele tatt eksisterer et totalt ‘ingenting’..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fakta som vil gi deg hakeslipp!

Om vi tar utgangspunkt i en tom boks, vil vi omtale innholdet i denne som ingenting. Realiteten er imidlertid at den inneholder både luft, støvpartikler, osv. Og dersom vi drar det helt ut, og tenker oss at absolutt alt er sugd ut, med det utkommet at det kun er etterlatt et tomt vakuum, vil den fremdeles inneholde en viss plass/romslighet. – Og rom/space, er jo også noe, så hva pokker skal da til for at det kvalifiserer til ingenting??

Vi er m.a.o nødt til å gå ‘all in’, og til og med eliminere tid og rom for at det skal kunne bli snakk om et reelt ingenting. Men dette ingenting er det ingen av oss som evner å se for oss, da samtlige av dere så for dere dette ingenting som NOE, i form av noe slikt som er endimensjonalt sort mørke. -Hvilket altså er NOE. Den menneskelige hjernen evner rett og slett ikke å få begrep om det absolutte ingenting.

Ingenting er faktisk enda fjernere fra vår evne til forståelse enn ‘uendelig’, -hvilket vi heller ikke innehar den mentale kapasitet som kreves for å kunne få noen reell forståelse av. Men den manglende evnen til å kunne forstå uendelighetsbegrepet har vi liksom blitt vant til. Ingenting er jo derimot et begrep som er så vanlig i dagligtalen at det føles absurd å tenke på at vi faktisk har tett innpå nada begrep om hva det i realiteten innebærer. Når en forsøker å forestille seg dette ingenting, uten mulighet for å unngå at det bestandig ender med å bestå av noe, er da jeg fysisk får kjenne på min egen mentale begrensning, -hvilket på en eller annen bizarr måte fasinerer meg..