Kuldeperioden som har vært, med temperaturer godt under -20º, innebærer jo at det blir langt mer innetid. Og ‘mer innetid’ her på berget, innebærer at ‘the pels’ angels’ blir stadig mindre ‘englete’- proposjonalt med at de blir stadig mer kranglete. Følgelig har vi nå kommet dithen hvor pelsbarnas adferd er identisk med den broder’n og jeg terroriserte våre foreldre med under lengre bilturer.. 

Leah teller som en kalkulator!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

..- Og ingen søskenerting er mer gjenkjennbart enn når Rusken driver Leah til vannvidd ved å legge seg på ryggen forran henne og sprelle med beina. Her har vi nemlig en firhendig versjon av den gamle klassikeren som ‘yours truly’ selv benyttet seg av for å irritere livskiten av sin stakkars bror ved talløse anledninger. Å ikke la seg affisere ved bare å gå rundt den sprellende tjukkasen, later ikke engang til å være et alternativ for den lille logreren. Istedet setter hun i med et bjeffeleven uten sidestykke, og situasjonen forblir fastlåst inntil Rusken fjernes. Å fjerne Leah e heller ikke noe alternativ, da hun bare løper rett tilbake for å fortsette bjeffespetakkelet, forstå det den som kan..

Å være ‘stuck’ med Knert innenfor det begrensede området den lille leiligheten min er, kulminerer i at Dolly freser på inn- og utpust uten annen grunn enn at hennes sort-hvite nemisis ved navn Knert er i live. Om ikke husets lille kjeftesmelle har lav nok terskel for å avsi sine mugne fres fra før, så har det nå gått så langt som at hun til og med freste Rusken rett opp i ansiktet! Sånt gjør man imidlertid ikke ustraffet ovenfor kattenes konge, så han blir selvsagt lynforbannet over den utviste frekkheten, og langer ut en rett venstrepote som gjør at han neppe utsettes for den slags oppsternasighet igjen med det første.

Leah lar seg imidlertid ikke fornærme av et fres her og der, så hun og Dolly sees ofte kosende og glade i hverandres selskap når ikke Knert er til stede. Men siden Dolly ikke kan fordra Knert- og Leah fordrar denne Knerten mer enn noen andre, så endres dynamikken pronto i det øyeblikket han kommer til. For om Leah ikke lar seg fornærme på egne vegne, så kødder du bare ikke med Knert. Da kommer hun til hans forsvar som en prosjektil!

Det er imidlertid ikke bare Dolly den sort-hvite glad-tjukken har det med å komme i klinsj med. Han kan nemlig også gå Rusken fullstendig på nervene i det han ikke utviser den respekt ovenfor den høyestrangerte som katteprotokollen tilsier. I det hele tatt er den Rusken/Knert -relasjonen også menneskesøsken opp av dage. For mens de kan krangle så busta fyker innenfor husets fire vegger, viser det seg nemlig at Rusken ville gått i krigen, -hvilket han forsåvidt også gjør, for sin ‘lillebror’ med en gang de er ute blant katter.

Det samme gjelder for Leah. Erting av den lille spirrevippen tillates kun av Rusken selv. For Leah og Knert, derimot, gjelder en-for-alle -prinsippet like fullt inne. Så langt har det faktisk gått at Knert kan tillate seg å frese Rusken opp i ansiktet som svar når han f.eks gjør krav på plassen sin e.l så fremt han har Leah i ryggen.. På den ene siden, er det jo avsindig vakkert, rørende og nydelig med denne katten og hunden som står last og brast ved hverandres side. Men samtidig er jeg bevisst på hvilken enorm styrke disse to har som duo. Jeg har nemlig sett hvordan katt og hund kan samarbeide tidligere, og det kan fort bli et rent nord-koreansk regime blant de firbeinte både i huset- og i omegnen om en ikke passer på..

Tufsa er ikke den som starter kranglene her i huset, men kjedsomhet i Leahs tilfelle, innebærer økt fokus på langhåret kinnpels og haler. Og noen dørmatte er Tufsa vitterlig ikke, med den følge at det har vanket noen skikkelige kilevinker på den lille logreren. Men lærer hun noe i hht å respektere andres pels??

– Nope, ikke et døyt! Etter at det pipes til ‘mamma’ om at ‘voldelig rabieskatt er løs’, så er det like forbannet ‘all in’ i jakten på kinnpelsen ved neste korsvei. Eneste hun har lært av, er å ‘drite i’ å gå etter Rusken sin. Tufsa og Pepsi sin vrede kan hun imidlertid utmerket godt leve med.