At ‘tiden går så alt for fort’ er jo omkvedet som går igjen i det uendelige; Et minne dukker opp, og vipps så legger vi ut om hvor nærmere i tid dette virker å være enn det faktisk er. 

Men at opplevelsen av tid også ‘kladder seg til’ den andre veien, har ikke vært nevnt med et ord for det jeg kan huske. Jeg tenkte derfor å trekke frem en del ting som har rukket å bli en del av vår hverdag, men som var oss fullstendig fremmed på denne tiden i fjor. For vår opplevelse av disse tingene, er nemlig at det er mye lenger siden de inntraff en hva som er realiteten.. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Hvor går grensen for hva DU kan tollerere? 

For ett år siden, altså den 16 april, 2024, var et scenarie bestående av at Trump faktisk skulle klare å vinne tilbake det amerikanske presidentembetet fullstendig absurd. Den gang levde vi i trygg vestlig stabilitet med den gomodige Jo Biden som leder av den frie verden, der den store ‘bekymringen’ dreide seg om at han vitterlig begynte å dra på årene.

Om vi skrur klokken ett år tilbake, var fremdeles trioen fra helvete, bestående av Donald Trump, videpresident JD Vance- og skyggepresident Elon Musk ikke-eksisterende. Det er borderline absurd å tenke på at for kun et år siden, hadde den godeste skyggepresidenten fremdeles en temmelig høy stjerne hos meg som den som endelig skulle få ‘skippet’ oss til Mars..

Dette er allikevel ingenting i forhold til at vi faktisk kun skal et drøyt halvår tilbake hvor vi levde i en virkelighet der Marius Borg Høiby fremdeles var kronprinsessesønnen kronprinsen betraktet som sin egen- og kongeparet anser som sitt eldste barnebarn. MBH var, den 16 april 2024, i vår kollektive bevissthet ‘lille Marius’ som var blitt stor; Et fullverdig medlem av kongefamilien uten noen opphøyd tittel, men som ved hjelp av den statusen som følger kombinert med et godt over gjennomsnittelig utseende var en ‘damemagnet’ av rang, men som forøvrig ble fremstilt som en diskret fyr med upåklagelig adferd og presentabel fremtoning. For skarve ett år siden, levde vi altså i den hellige overbevisning om at han vitterlig kunne lære sin ‘bonustante’, Martha Louise, ett og annet om hvordan en ter seg som medlem av den kongelige familie. Det syntes temmelig fjernt nå, gjør det ikke!?

Den gang var det en selvsagthet at mitt ambivalente forhold til kongehuset skulle fortsette med Haakon; Altså at jeg prinsippielt er i mot at noen skal fødes til opphøyd status, men at kongen var så glimrende i sin kongegjerning at jeg lot det prinsippielle fare.. Nå, derimot, er den påtroppende monark en tilrettelegger for vold- og voldtektsforbrytelser ++..

Forøvrig, er det kun 15 mnd siden Leah ble innlosjert i ‘casa Henriksen’, og jeg evner ikke engang å forestille meg et liv hun ikke er en del av.

For ett år siden, raste også Eurovision-krangelen, der folk var i harnisk over at Israel fikk delta til tross for folkemordet som ble- og forsåvidt fremdeles blir utført mot palestinerne. Det virker faktisk veldig fjernt, her jeg sitter i dag.. Tiden både er- og oppleves m.a.o relativ, der den ikke bare påvirkes av hhv fart og gravitasjon, men opplevelsen av den varierer også fra person til person- og fra minne til minne.