Verden har, som kjent, gått fra vettet.

– Som vi har vært inne på ved flere tidligere anledninger i denne utgivelsen, har vi mennesker den svakheten at så lenge en utvikling går gradvis, er det nærmest grenseløst hvor langt grensen for hva vi kan tollerere kan strekkes. Om vi er bevisst på dette, og tenker igjennom hvor tolleransegrensen vår går i ulike senarioer, vil vi øke oddsen betraktelig i hht å kunne unngå å bli dratt med i dragsuget ned til avgrunnen når det respektive scenariet eventuelt blir virkelighet.. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Nå er det flaut å være menneske

Det ultimate eksemplet på hvordan vår tolleransegrense kan strekkes hinsides fatteevne gjennom en gradvis utvikling der det ‘trykkes på de rette knappene’, er den allmene aksept som har utviklet seg i hht statlig overvåkning. I Norges grunnlov står følgende:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»

Vår tolleransegrense hva dette angår, har de siste tiårene blitt strukket hinsides det som grunnloven åpner for gjennom at det gradvis er åpnet for mer og mer overvåkning. Parolen som har blitt brukt for å øke aksepten for sådan overvåkning; «Har du ikke noe å skjule [les; kriminalitet og/eller annen lyssky aktivitet] vil da ikke dette være noe problem.» har vist seg særs effektiv, slik at den grunnlovsgitte beskyttelsen har endt opp som ikke stort mer enn en papirregel. – Ingen vil jo risikere å bli assosiert med ‘de som har noe å skjule’ i den underliggende betydningen begrepet her er gitt. Følgelig er folk i dag villig til å gå med på det utroligste hva overvåkningsvirksomhet angår. Om en hadde spurt de samme menneskene om hvor de mente grensen gikk for slik virksomhet for f.eks 70 år siden, ville folkemeningen etter alt å dømme vært i tråd med grunnlovsbestemmelsen. Men når en først begynner å ‘spise’ innpå en rettighet, lar vi oss strekke med utviklingen som en forbannet gummistrikk.

COVID-19 fikk virkelig dratt den allmene tolleransegrense for hva vi finner oss i ut av alle proposjoner, og det i et heidundrende tempo. En ting som ble klart som dagen i denne perioden, er effekten av å skremme til lydighet. Eksempelvis, brukte de kun et drøyt halvår på å få konseptet vaksinepass til å gå fra ‘ondsinnet konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten’ til allmen aksept. Var det ikke for at det kom for en dag at hakket for mange ble hakket for syke av den vaksinen akkurat i det vaksinepasset var i ferd med å bli en betingelse for å delta i samfunnet, ville man definitivt blitt nektet alt fra å jobbe til å få adgang til butikker og offentlige faciliteter uten å kunne vise bevis for fullvaksinering. – Og dette til det samme folkets fulle aksept som det som kun måneder i forveien anså dette som en uhyrlighet som ikke ville bli akseptert her til lands.

Når verden så, som nevnt innledningsvis, har gått fullstendig fra både vett og forstand, kan jeg ikke skjønne annet enn at det perfekte grunnlag er lagt for at ytterligere negative utviklinger kan skyte fart. Bla.a er det tydelige signaler på at likestillingen- og derav jenters/kvinners rettigheter vil bli (forsøkt) trukket bakover i utvikling, og ytringsfriheten er allerede sterkere truet enn den har vært på hundrevis av år. Argumentene for å ta den første lille ‘biten’ av en rettighet/et gode, retter seg bestandig mot en uønsket ekstremitet som ‘alle’ vil til livs, og derfor blir det også så alt for lett å få gjennomslag for å få tatt denne første, lille biten. Men så snart denne barriæren er brutt, er utviklingen i gang. Ytringsfriheten er allerede fått sin første slike begrensning i form av den såkalte ‘rasismeparagrafen’. I tillegg har de store plattformene innen sosiale media egne retningslinjer som i praksis vel må sies å utgjøre den største trusselen, da en ytringsfrihet uten noen plattform å kunne ytre seg på, ikke blir stort mer enn en papirbestemmelse.

Men om så mange som mulig av oss kunne tenke igjennom hvor grensen deres går i slike anliggende FØR snøballen begynner å rulle, vil disse bli det stoppskiltet en trenger den dagen den respektive utviklingen faktisk HAR begynt. For om nok personer har dannet seg slike mentale stoppskilt, vil det være nøkkelen til å stanse den negative spiralen. – Uten folkets medgjørlige samarbeid, stanser spiralen, og vi slipper å bli dratt med i dragsuget kjepprett til helvete.