Norges lover er nå blitt ‘beriket’ med nok en bestemmelse som etter alt å dømme ikke vil tjene til noe som helst, bortsett fra å føre oss enda et hakk nærmere å kvalifisere oss inn som den sovjetstaten..
Regjeringen Støre vil åpne døren for en norsk Donald Trump!
I skrivende stund, lurer jeg på om jeg muligens må revurdere den negativiteten jeg har gitt uttrykk for i hht den sittende regjerings manglende handlekraft ved tidligere anledninger. Med unntak av utvidelsen av abortloven, har det jo vist seg at de få gangene Støre & co har foretatt seg noe i løpet av de drøye tre og et halvt årene de har sittet ved makten så ville det faktisk vært langt å foretrekke at de ikke gjorde en dritt, så..
Nok en gang har vi altså fått prakket på oss en lovbestemmelse som drar oss ytterligere i retning av statsstyrte nasjoner vi tradisjonelt ikke vil identifisere oss med. Det handler m.a.o om at ethvert problem man blir oppmerksom på i hht at folk foretar valg som ikke er til deres eget beste, og/eller som strider mot det staten har fått for seg ikke er til eget beste. Og denne gang er det altså sunnhetstyranniet som skal få æren av å stramme grepet ytterligere et hakk ved at det fra nå av blir forbudt med reklamekampanjer for snacks og godteri som retter seg mot barn og ungdom.
Ved siden av det prinsipielle m.h.t å lovregulere adferd som går stikk i strid med min overbevisning om at frihet under ansvar er veien å gå, så kan jeg heller ikke for mitt bare liv se hvordan dette her kan tjene noen som helst hensikt, bortsett fra at det nevnte ministeriet kan skryte av å liksom ha slått et slag for folkehelsen. Greia er at sist jeg sjekket, var det nemlig liten til ingen kjøpekraft å finne hos den gruppen det nå altså forbys å rette reklamekampanjer for ‘nei-mat’ mot. Følgelig kan ikke reklamen selge inn noe som helst til norges mindreårige av den enkle grunn at det å selge noe forutsetter at de som er tiltenkt å kjøpe varen er i besittelse av den nødvendige pengesum som kreves for at transaksjonen skal kunne foretas. Og siden barn verken er trygdede eller i jobb har de heller ingen penger. I tillegg har de ei heller myndighet til å råde over egne midler dersom de mot formodning skulle hatt det.
M.a.o står og faller mindreåriges forbruk på hva foreldrene bestemmer. Følgelig kunne de hatt fuckings Fantorangen løpende rundt i skolegården leiende på den blå stratoskua med Ronald McDonald og Kinder-egg feen med løfter om tre ønsker på en gang hakk i hel uten at det hadde hatt en dritt å si dersom de ikke var blitt gitt penger til å handle dette her av sine foreldre. Ergo står vi nok en gang ovenfor en lovregulering som mer enn noe sier at norske foreldre ikke lenger har samfunnets tillit i hht å selv avgjøre hva som er til det beste for deres egne barn.
For all del; Det er alltids de som viser seg uskikket til å foreta fornuftige valg, liksom det finnes negative utkomme av enhver frihet. Intet i denne verden kommer i sort-hvitt, så alternativer uten (mulige) negativer eksisterer simpelthen ikke. Følgelig kommer vi altså ei heller utenom ubrukelige og ansvarsløse foreldre og oppdragere som forer på ungene ‘drittmat’. Men det vil de da for pokker gjøre uansett! For vanlig ‘voksenreklame’ er heldigvis fremdeles tillatt, liksom butikkene fremdeles har klart å stå i mot presset om regulert produktplassering.
Og med produktplassering beveger vi oss innpå de områder hvor selv jeg ser nytteverdien av lovregulering; Nemlig det som går på å skade eller være til plage for andre- samt å utsette andre for en uforholdsmessig risiko for sådan. Om staten på død og liv skal legge seg opp i hva unger skal få dytte i seg, så er det jo produktplasseringen de burde rettet seg mot, da dette er et område hvor dette med å være til alvorlig sjenanse for andre kicker inn. For hva er vel mer irriterende enn å befinne seg i en kassakø sammen med et eksemplar av velferdsstatens yngste som hyler som en rabiat etter å få grafset med seg av de søte fristelsene som fyller butikkhyllene de siste meterne frem til kassen!? Hva dette angår, har jeg faktisk til dags dato enda ikke evnet å komme frem til hva som provoserer mest av de som lar ungen hyle i vei med et volum som under de rette vindforhold kan høres i fuckings Uruguai eller de som ikke eier verken ryggrad eller didiplin og gir etter for krapylets ønsker..
