Jeg har, uten å overdrive, fysisk vanskelig for å passere et parfymeri uten å raide stedet for nyheter og ‘stæsj’, for så etter den regelrett hyperaktive gjennomgangen å forlate stedet med et hypet sinn og en pose fylt med remedier jeg, når sant skal sies, overhodet ikke trenger..
Utkommet, er at jeg har sminkesett, kremkrukker og parfymeflasker overalt! Bildet over, viser utvalget som er plassert på kommoden i stuen, hvis skuffer er fylt til randen av tilsvarende remedier. – Hvilken horde ikke bare gjentar seg på badet, men også på kjøkkenet, da den største skuffen er forbeholdt nettopp dette; Parfymeriartikler. Når en så legger til en normal ansamling av øvrige remedier, føles det tidvis som jeg befinner meg på randen til at Norges svar på Operah ankommer ‘Casa Henriksen’ i følge med et fullsatt kamerateam for en riksdekkende TV-kanal, tett fulgt av et arsenal buldosere, konteinere, og hva det ellers måtte være behov for i gjennomføringen av kongeriket versjon av ‘Ekstreme samlere’..
Men i motsetning til den tradisjonelle ‘horderen’, er ikke jeg innehavende den nødvendige dosen vett og forstand som kreves for å skamme seg over hordingen. I mine øyne, er det ikke noe som er overflødig! Jeg tar nemmelig gjevnlig små gjennomganger av mine velduftende besittelser, for med dette å få stadige overraskelser i form av nydelige farger, kremer og dufter fritt frem for påføring såvel som for eksperimentering!
I følge min erfaring, er det nemlig så visst ikke slik at galskap er noe ensidig negativt, hvilket denne er et lysende eksempel på i det den innebærer nær sagt daglige overraskelser i form av disse stadige oppdagelser av egne innehavende. – Men andre ord, blir det jo daglige doser av både bursdager og julaftner!
