Ærlighet (sannferdighet) og lojalitet.. – De to faktorene som troner ubestridt på toppen av listen over de egenskaper som kjennetegner ekte venner og gode partnerskap. – Iallfall per definisjon.. For i det en går disse to ærverdige egenskaper nærmere etter i sømmene, så blir en seg bevisst på at disse såvisst ikke utgjør denne tilnærmet ubrytelige duoen som nær sagt alle og enhver har dannet seg en forestilling av i eget hode. De opptrer nemlig uforskammet ofte som motpoler hvor vi faktisk blir nødt til å foreta valg av hva vi setter høyest: Ærlighet eller lojalitet?..
Altså.. Er den tilliten som er nødvendig for å kunne skape nære og gode relasjoner først og fremst avhengig av at du kan stole på at vedkommende bestandig vil si sin ærlige, ufiltrerte mening (på tross av at det tidvis kan ‘svi’ litt), det være seg i forholdet dere i mellom, og der en ‘tredjeperson’ er involvert, hvilket inkluderer situasjoner der vedkommendes sannhet går i mot deg i en diskusjon/konflikt?
Eller er du blant de hvor tillit først og fremst avhenger av en visshet om at vedkommende alltid vil ‘backe’ deg i møte med omverdenen, og stå ved din side i tykt og tynt, uansett, for så å eventuelt ‘irettesette’ deg/uttrykke sin skepsis/uenighet på tomannshånd?
Ironisk nok, må en vel nesten si, tilhører jeg, som er kjent for å være hun som sier ting rett ut og til de det gjelder, den sistnevnte gruppen.. For selv om jeg bla.a har gått så langt som å si til folk innen kretsen hvis livsstil er garantert å føre til en (uforskammet) tidlig grav at dersom de ønsker å se den dagen (typ;) pandemien er over, så er de faktisk pokka nødt til å foreta noen skikkelige grep hva livsstilen deres angår. Som sant er, så levnes det liten tvil om at døden er rett rundt svingen i det ens kroppslige forfall har nådd dithen at de ikke makter å gå de (bokstavlig talt) 20-30 m. til nærmeste busstopp, og ser seg dermed nødt til å ta taxi. Det er vitterlig ikke mange som har det i seg å ta den samtalen som innebærer å gi den type oppstrammere som innebærer å uttrykke slikt som dette i klartekst (selvsagt med et ordvalg som viser at den gitte sannheten sies i beste mening).. Videre er det nærmest gitt at jeg er den som oppsøkes i det folk ønsker svar på den type spørsmål som folk flest vegrer seg å besvare rett fra leveren.
Dette lagt til grunn, så skulle en jo vitterlig tro jeg var solid plantet i det første alternativet; De som går for at sannheten overskygger alt. Men greia er imidlertid at jeg faktisk ikke går ut med mine berømmelige sannhetens ord for enhver pris! Dette er nemlig forbeholdt de tilfelle der folk har bedt om å få min ærlige mening (un cut), og i helt prekære tilfeller der livet, ev. funksjonsfriskheten til den respektive personen står på spill. Dette gjøres som regel heller ikke uten at den potensielle tiraden er lagt frem for andre som står vedkommende nær, da slikt avhenger av at disse støtter opp under en slik verbal overkjørsel..
I de tilfeller hvor sannheten ikke tjener til noe som helst bortsett fra å skape ødeleggelse og/eller å ramme noen psykisk, mener jeg imidlertid bestemt at en skal holde kjeft, hvilket jeg vil tro de fleste i det minste har forståelse for. Hakket mer kontroversielt er det nok at jeg har vist meg å kunne gå ufatterlig langt når det kommer til beskyttelse/forsvar av nære relasjoner. Typisk i slike tilfeller, er at jeg kan lyve så det renner og forsvare handlinger jeg anser for regelrett forkastelige ovenfor tredjepart, for så å ta for meg vedkommende i det vi kommer på tomannshånd. Jeg har det i meg å være noe tilnærmet grenseløst lojal. Og på bakgrunn av det som er sagt i den anledning, så hefter det unektelig noen, objektivt sett, temmelig shady sider ved dette ærbart ladede begrepet.
Igjen så kommer det faktum at intet i denne verden kommer i sort-hvitt. Jeg har med andre ord ingen problemer med å forstå de hvis moral gjør at grensen for deres lojalitet er nådd i forhold til at sannheten skal frem i absurde avstander fra min.
At jeg har klart å oppnå en såpass stor grad av forståelse og respekt for de hvis moralske kompass og samvittighet er annerledes skrudd sammen enn mitt, har gjort at jeg faktisk har kommet dit at til tross for at jeg er solid forankret i gruppen som har lojalitet som sin nummer 1, så har jeg en tilsvarende respekt for de tilhørende den andre gruppen, og det må jeg ærlig innrømme er noe jeg er stolt av..
Takk ❤️