Alle dere som opplever at ‘alle andre’ bryter corona-reglementet..

Hvor en enn snur seg i disse pandemitider, blir en møtt av folk som klager sin nød over hvordan de er omgitt av egoistiske slabbedasker som tilsynelatende ikke bryr seg et døyt om myndighetenes anbefalinger og pålegg. I hysteriske vendinger roper de ut sin fortvilelse over hvordan ‘alle andre’ (enn de selv) later til å gi fullstendig blaffen i om de forårsaker all verdens død og fordervelse gjennom sin opptreden.. Til dere, kan jeg opplyse at denne konstante kjeften og misnøyen for det minste lille feiltrinn, er alt annet enn motiverende for de av oss som ikke har noen større grunn til å frykte dette viruset enn den som foreligger ved å gå ned trappen eller ta seg en spasertur. – De av oss som går med på disse tiltakene for DERES skyld, til tross for de konsekvensene som følger.. 

 

 

Ja, hvor ufattelig det enn måtte høres, er det faktisk så.. For en del av befolkningen, er det faktisk så at hverken de selv eller noen av deres nærmeste befinner seg så mye som i nærheten av noen risikogruppe. Desverre, må det jo så absolutt være lov å si, er menneskehjernen skrudd sammen på et vis som gjør det langt vanskeligere å ta innover seg den ulykken som rammer når en ikke har noen ansikter å forholde seg til. Et velkjent eksempel på dette, er hvordan vi faktisk evner å sitte å stappe innpå ‘fredagstaco’en mens nyhetsoppdateringer fra krig, nød, naturkatastrofer og elendighet ruller over skjermen. Synet av utsultede barn fra Sierra Leone får faktisk ikke frem mer empati i oss enn at vi fint evner å beholde nattesøvnen, -hvilket er urovekkende som faen med tanke på hva det faktisk er vi nettopp har vært vitne til.. Men selv om fenomenet i seg selv ikke er til å bli klok på, er det uansett ikke til å komme fra at det er blitt en livsnødvendighet. For om vi skulle ta inn over oss all verdens elendighet som om den rammet oss selv og våre, ville vi bukket under.. Når en ikke vet om noen kjente som befinner seg i faresonen hva COVID-19 angår, og en dermed ikke har et/flere spesifikke mennesker å relatere til, er det ikke til å unngå at denne hjernefunksjonen kicker inn i større eller mindre grad.

Dette er alikevel ikke værre i hht den elendighet som foregår i ens egne rekker at det ville etter alt å dømme ikke hatt så veldig mye å si dersom det ikke var for at mange av oss faktyisk føler en like sterk redsel for følgene av tiltakene som dere gjør for selve viruset.. Dette er det nok en del som har problemer med både å tro så vel som å forstå seg på, men like fullt er det en realitet.. For de hardest rammede, har- eller vil hele livsverket deres gå dukken. Enkeltmannsforetak og små aksjeselskap har allerede gått dukken, og flere skal det bli. For andre igjen, er prisen de må betale tapet av hus og hjem, mens jeg er blandt de som slipper såpass billig at jeg kun bærer med meg en eskallerende redsel for at vi skal nå det punkt hvor heller ikke jeg vil ha en jobb å vende tilbake til når dette er over..

 

 

Kort fortalt, er vi mange hvis frykt enten hovedsakelig eller fullstendig er rettet mot tiltakene snarere enn viruset som sådan, men av forståelige grunner, velger de fleste å gå relativt stille i dørene. Jeg, derimot, er belemret med ikke å evne det å holde kjeft, slik at jeg nå hamrer ned min hjertens mening i en 100% usensurert form til tross for at hjernen runger av en fornuftens stemme som lurer på hva i helvete som gjør at jeg på død og liv MÅ være den som skal være talsperson for de ‘ikke-politisk korrekte’ hver bidige gang det er noe.. Men når en først har kommet så langt, er det iallefall ingen vits i å begynne å trå varsomt nå! For hvorvidt det skulle bli aldri så mange påtråkkede tær som følge av denne utblåsningen, er den stadig økende provokasjonen jeg føler hver gang jeg kommer over syting over manglende forsiktighet noe jeg bare er nødt til å få ut. I stedet for å bare se de glipp som gjøres, så vis heller litt takknemmelighet for alt det mange av oss gjør hovedsakelig for DERES skyld! Hva med å uttrykke et snev av ydmykhet over alt det som er blitt, blir og vil bli ofret på dette alteret for å redde DERES nære og kjære! Om dere finner det i dere å kunne utvise et såpass storsinn, -og det på en dag hvor det både har vært brudd på avstandsregler i butikken, det har vært biler parkert på begge plassene ved siden av deres, og på toppen av alt, var dere vitne til et nys på åpen gate, at dere kan la dette passere til fordel for å rette en takk til naboen som sliter psykisk, men alikevel holder seg innendørs 90% av tiden.. – Ja, da tror jeg faktisk dere vil kunne oppleve at det blir mindre av den skjødesløsheten dere er så redd. Menneskehjernen har nemmelig også en egenskap ved seg som gjør oss nærmest patetisk lett påvirkelige av ros, skryt og uttrykt takknemmelighet, og da spesielt der den innehar en personlig form, så..

 

4 kommentarer
    1. Kjempe bra skrevet og et utrolig viktig innlegg du kom med. De hardest ramme her er de det virkelig går innpå og de som har der tøffest i denne perioden. I disse tider er det viktig å vise takknemlighet for de tiltakene som er satt og vise hensyn. Utrolig leit at enkelte tenker mer på enn seg selv enn folk generelt og de menneskene som hver dag har større utfordringer enn å måtte holde seg hjemme og ikke kunne dra på hytta i påsken.

    2. Jeg skjønner hva du mener. Jeg har en i risikogruppen nært. Tusen takk til deg og de andre <3 Vi gjør alle så godt vi kan uansett, og her i heimen er vi ikke helt hysteriske, srlv om det blir mye baccing, vasking og forsøk på avstand ute.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg