Av en eller annen merkelig grunn, har det blitt en gjennomgående sosial norm verden over at åpningsreplikken i møter mellom mennesker er spørsmålet ‘hvordan har du det?’ hvorpå en da nærmest er ‘programforpliktet til å svare ‘bare bra’. Jeg kan ikke si annet enn at jeg ikke bare anser seansen for unødvendig siden det i realiteten ikke er et spørsmål om hvordan det er fatt med vedkommende, men også for dørgende kjedelig. Jeg mener.. Det er jo ‘same old, same old’ uansett hvem- og hvor en møtes!
Jeg har dermed tatt skjeen i egen hånd, og klekket ut noen alternative svar som ‘spicer’ opp denne floskelen en smule..
Hvordan står det til?
..- Jeg er nå den samme ‘waste of space’ jeg alltid har vært og trives med det.
..- Langt bedre enn jeg ser ut iallefall!
..- Fine & dandy, sweet as candy.
..- Mye bedre nå som du dukket opp!
..- Aldeles glimrende frem til du dukket opp og forsuret dagen.
..- Hensatt til den syvende grad av helvete. – Og du?
..- Fremdeles vertikalt stående, levende og gående.
..- Så bra at det grenser til umoralsk.
..- Kun et par stykker igjen på drapslisten, så vil det ikke være en sky igjen på himmelen!
..- Aldeles glimrende, om jeg ikke var blitt slått personlig konkurs samtidig som jeg mistet jobben, kona/mannen hadde gått fra meg, kroppen hadde verket og det var håp om igjen å kunne få et sexliv..
Likte best den nest siste. Skal prøve å huske den til en passende anledning
Drar en den der, blir det iallefall ikke glemt med det første *hehe* 😉