Det virker som om stadig flere setter opp en såkalt bucket-list, bestående av de ting de virkelig ønsker å få gjort i løpet av livet. Jeg har imidlertid aldri hatt noen slike ting som jeg føler jeg må oppleve i løpet av min tid på planeten, bortsett fra å hoppe i fallskjerm (- og en ting utgjør jo ingen liste). Derimot har jeg en langt klarere formening om hva jeg IKKE ønsker å gjøre, not now, not ever!.. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Selvfølgeligheter som at jeg overhodet ikke føler for å teste ut hvordan en heroinrus fortoner seg, dra ut på en ‘killing-spree’, begå selvmord, og det som verre er, er ikke inkludert av den enkle grunn at jeg tar det som en selvfølge at alle og enhver er inneforstått med er uaktuelt.

• Angi/tyste på noen uten at tungtveiende grunner foreligger:  Dette er rett og slett sitt utspring i barnelærdommen om forskjellen på å sladre og å si i fra, basert på alvorlighetsgraden av det som blir gjort. Jeg er rett og slett mektig provosert av det stadig økende angiveriet her til lands, for ikke snakke om hvordan styresmaktene på en rekke områder oppmuntrer til dette. Det er jo dessuten så galt blitt at det er folk som melder andre til barnevernet fordi de har en konflikt med vedkommende, for med det å igangsette et helvete for den det gjelder! Jeg vil med andre ord aldri la meg selv synke dit hvor jeg anmelder folk dersom dette ikke er absolutt nødvendig i hht skadepotensialet/skadeomfanget som er/skal bli utført. Enkelte ting bør man vitterlig holde seg for god for!..

• Feriere i Australia: ..Eller andre steder hvor det kryr av alskens dødelige planter og dyr..  Det er imidlertid ikke de store kjøtteterne, haier og krokodiller, jeg frykter så til de grader at jeg gladelig ofrer alt kontinentet faktisk har å by på. Haier og krokodiller har en kontroll på, og er dermed sperret ute fra visse områder. Verre er det med alle disse små og ukontrollerbare gift-bombene som farer rundt der nede; Slanger, etterkopper, sjø/sanddyr som ligger skjult under sanden og bare venter på at noen skal tråkke på den lille giftnålen den har stikkende opp, osv, osv.

• Forsøke meg i slalåmbakken for andre gang:  Been there, done that etter å ha blitt lurt med på en runde ut av et annet helvete første gang, hvilket selvsagt inkluderte sort kuleløype, ser jeg overhodet ingen grunn til å gjenta bedriften. Å komme igjennom den runden der uten så mye som en forstuing, anser jeg som min største idrettsprestasjon noensinne [-hvilket i mitt tilfelle vil si at det rangerer høyere enn en seier i ungdoms-NM i friidrett].

• Delta i reality-konsept som Kompani Lauritsen, 71 grader nord, osv:  Jeg mener.. Man kunne jo like gjerne tatt turen til Guatanamo Bay for å konkurrere om hvem som ville klart seg best som krigsfange på den infamøse øya som det de utsettes for i Kompani Lauritsen!  For all del.. Som underholdning er det upåklagelig, men så tjukk i hue at jeg kunne begitt meg ut på noe sånt etter første sesong, og man dermed vet, eller lett kan få vite hva det går ut på, er ikke engang jeg.. Ei heller vil jeg være å se på crinch-worthy konsept som Naked attraction og den slags, bare så det er sagt.

• Synge  offentlig (i nykter tilstand, that is..):  Av den enkle grunn at jeg ikke er psykopat, og dermed ikke vil være i stand til å utsette andre for den slags lidelse..

• Få barn:  Jeg har faktisk hatt en uvilje mot å få barn helt siden jeg selv var et barn i 11-12 årsalderen. I ungdomstiden, trodde jeg imidlertid at jeg ville endre meg på dette punktet slik det var meg fortalt. Men etter å ha grudd meg, og utsatt tidspunkt for når denne endringen kunne forventes gjennom 20 -årene, ble jeg slått av noe tilnærmet en åpenbaring et par dager før jeg fylte 30 hvor jeg innså at den ventede forandringen aldri ville inntreffe i mitt tilfelle..

• Delta på ekstremsportarrangement for mosjonister:  Hva som får folk til å gå mann av huse for å delta på arrangementer som maraton, Wasaloppet, Birken på ski og/eller sykkel, osv, osv, er utenfor min fatteevne. I mitt univers, trener en enten kun for å holde ‘skrotten’ up to speed slik jeg gjør nå, ellers er en aktiv utøver som trener for å vinne. Daglige treningsøkter av den kondisjonskrevende sorten for bare å fullføre et helvete av et blodslit som strekker seg over flerfoldige timer, fortoner seg derimot helt meningsløst i mine øyne.

• Bli gammel til sinns:  Stadig oftere hører jeg, til min irritasjon, jevnaldrende komme med uttalelser typ; ‘Ja, en er jo ikke noen ungdom lenger..’ – Jo, visst faen er jeg det!.. Greit nok at en ikke ubetydelig del av forklaringen på mitt totale fravær av ‘ting som kommer og/eller svekkes med alderen’ er at jeg har vært heldig med genetikken, men like fullt er jeg hellig overbevist om at innstillingen har vel så mye å si. Jeg ser jo daglig hvor vannvittig mye bedre det mindretallet som aldri vil kunne finne på å betrakte seg selv som gamle holder seg og hvor mye yngre de fremstår enn øvrigheten.