Badesesongen er i gang, og som seg hør og bør, blir kropp et issue i det klærne skal av.. Mange føler seg ukomfortable med å vise seg i badetøy, hvilke gjerne representeres av de hvis årsak til denne sjenansen ligger i noen kilo for mye..

Jeg støtter 100% oppunder kroppspositivisme og alles rett til å nyte strandlivet med den kroppen de har, uten å bli møtt med så mye som et tilløp til body-shaming..

– MEN!…  

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg er generelt klein som person, så et filter med litt ilagt skog i miniatyrformat måtte til for at jeg skulle føle meg komfortabel med å legge ut et bikinibilde for offentligheten.. 

Hva overraskende få later til å koble i det de tar til orde mot body-shaming, der man tilsynelatende skal idealisere mangfoldet, er at det faktisk bedrives body-shaming over en lav sko!

Ikke at det nødvendigvis trenger å være vondt ment i de fleste av tilfellene, men samtidig må jeg jo ærlig innrømme at jeg tidvis lurer på hvor sneversynt det går an å bli. Så lenge det har vært ‘noen kilo for mye’ som har lagt til grunn for de fleste med komplekser i forhold til idealet, så har dette i realiteten blitt denne majoritetens kamp. Og i det det er ens egne interesser som fremmes igjennom en stor gruppe, så mister en raskt evnen til å se ut av eget hode, for å si  det sånn. Som representant for de som, i kroppspositivismens motivasjonstaler på sitt mest flatterende  omtales som  ‘anorektiske barbiedukker’ som er intet mindre enn feilvarer i forhold til hvordan damer er ment å se ut, så må jeg jo allikevel si det er påfallende få reaksjoner på hva som er body-shaming av groveste slag!

Jeg vet nemlig hvordan slike bemerkninger fører til at tynne/slanke vegrer seg for å gå på stranden o.l der man ikke får gjemt seg bak lagvis med klær. Hva kraftige/overvektige angår, så er det i det minste ikke sosialt akseptert å kommentere deres utseende. Er man derimot slank/undervektig, er det fritt frem for folk å si hva faen de vil rettet mot utseende!

– Og mange orker bare ikke tanken på å sette seg i en situasjon der de stiller seg lagelig for hugg. For om en til stadighet blir fortalt at de er hakket for tynn, og at de burde legge på seg x antall kilo, osv, er det nemlig fort gjort å pådra seg en viss sjenanse i hht å kle seg i badetøy.
Dette med kroppspositivisme og avstandstakende fra body-shaming er jo ment å ha et mål der idealet ligger i mangfoldet. Problemet er at folk glemmer at også vi som tilhører det mindretall som tilsynelatende matcher idealene også er en del av dette mangfoldet! Så bemerkninger som ‘sulteforede barbiedukker’, o.l føles faktisk tilsvarende hva en med noen kulo for mye ville følt om de ble betegnet som flodhest, hval eller elefant!
Selv tar jeg i bruk bikinien nå, dog etter at valget av sådan har blitt til en ren vitenskap m.h.t push-up og visuelle effekter for formenes skyld. Dessuten vet jeg hvordan man adder til inntrykket gjennom å overføre kunsten fra kroppssminke til selvbruning.. Men oss du ser, tilhører faktisk et mindretall, og vi er langt fra så kjepphøye som folk later til å tro. For min del, hadde jeg jævlig flaks, og kom utfor et menneske som i løpet av en 5-10 minutters do-kø klarte å si de tingene som tok brodden av kommentarer på utseendet som tynn for all fremtid. I tillegg, var jeg så heldig å få den bekreftelsen som ligger i en henvendelse fra en modellagent. Så selv om jeg, som nær sagt alle andre, aldri kan fri fri meg helt fra egne komplekser, så har jeg i det minste blitt meg bevisst på de fordeler som kommer med min bygning. Men om så dette slanke mindretall så seg selv som feilfrie fra topp til tå, så ville det fremdeles ikke vært greit å body-shame! – Og ihvertfall ikke i den hensikt å trykke andre ned for å føle seg bedre selv!