Sommeren står for døren, og med 17 mai vel overstått, er tiden inne for å gå til anskaffelse de nødvendigheter som trengs for å kunne gå den varme årstiden friskt i møte. – Og i dette ligger også hva som i mine øyne er årets værste, gruoppvekkende tradisjon; Bikini/badedrakt -shoppingen..
Jeg har såvisst mine komplekser jeg som alle andre, men det er overhodet ikke her skoen trykker. Saken er at jeg etter alt å dømme faktisk har sluppet unna med betydelig mindre av disse enn gjennomsnittet. -Mine er i det minste mindre hemmende, om en kan si det på den måten. Dette innebærer at jeg overhodet ikke har noen issues i forhold til å gå på stranden og slike ting, og en god del av forklaringen på denne sikre fremtoningen, skyldes at jeg er blitt svært så flink til å finne frem til de klær hvis snitt fremhever mine gode, og kamuflerer mine dårlige sider. -Og denne egenskapen er aldri så viktig som når det kommer til nettopp dette med badetøy. Men for å kunne foreta disse rette kjøpene, kommer jeg ikke utenom å måtte handle i butikk, -og benytte meg av det respektive stedets prøverom…
Prøverom, ja.. Det er nettopp her skoen trykker.. Ut i fra normale, åpenbare (spør du meg) salgsfilosofier, så skulle alle ressurser være satt inn på å få kundene til å føle seg så attraktive som overhodet mulig i de respektive plaggene/antrekkene de ser seg ut. En person som føler seg fin, handler det han/hun føler seg fin i. -Så enkelt er det! Men av en eller annen for meg fullstendig ufattbar grunn, innreder enhver butikk prøverommene sine stikk i strid med dette simple og all-tids-rådende prinsippet. Her er nemmelig absolutt alt satt opp og sammen for at en skal fremstå på værst mulige måte! Lysene, både i farge og plassering i forhold til speilene frembringer til og med feil og mangler som ellers ikke er synlige for det blotte øyet! -Og jo mer av et legeme som reflekteres fra disse speilrommene fra helvete, jo mer styggdom kommer selvsagt frem for en..
Gruopplevelsen forsterkes også av det faktum at denne shoppingrunden foregår når vi er på vårt aller bleikeste, og før sommervoksingen og spabehandlingen har gjort sitt for fremtoningen. Tilsammen, blir det som stirrer tilbake på en fra de tre speilveggene et slikt et sjokk for øynene at jeg seriøst blir urolig for at det kan ha gjort noen skade på synet..
For ikke bare er et av mine aller sterkeste kort utseendemessig, -beina mine, brått fulle av de celulitter jeg ellers ikke har inne i disse satans avlukker. Det syntes som om de er overralt. -Ja til og med i kinnene ser det ut som om de er befengt med celulitter, -sammen med alt mulig av rynker, mørke ringer under øynene, og annen faenskap! -Og dette er mine bedre sider, så hva mine dårlige angår, finnes det ikke engang ord som kan beskrive..
Følgen blir dermed som en slags skjebnens ironi at jeg er nødt til å forsterke det første sjokket ved å starte med en type bikini hvis snitt jeg vet er blandt de værste jeg kan iføre meg, for kun da er jeg i stand til å foreta en bedømning av den/de egentlige kandidaten(e) jeg har med meg inn. -Kun da, etter å ha utsatt meg selv for hva som burde vært oppført som tortur, evner jeg nemmelig å øyne en forskjell bestående av i hvilken kreasjon jeg ikke ser fullt så jævlig ut som i den andre..
Men heller ikke her er det så galt at det i det minste ikke er godt for noe.. Den bleikheten som ellers lett kunne blitt en ‘issue’ blir nemmelig til ingenting, da en ved påføringen av plagget i den virkelige verden ser fullstendig ‘smashing’ ut kontra det skrekkbildet en har på netthinnen fra skrekk-kabinettet i butikken!
Bikini-sesongen er ikke gøy. Og prøverom py. Jeg føler meg ganske grei med klær på 😀 ikke SÅ fin uten nei… 😀 ha-ha. Det blir badedrakt på meg i år 😀
Nei, jeg kan vel ikke si annet enn at jeg holder en knapp på den påkledte ‘selv’ kontra den avkledte jeg også (haha)