For all del, det kan godt være at jeg er spesielt grinete for tiden etter knapt å ha hatt en arbeidsdag utenfor hjemmet siden januar, og ikke har virket for fullt siden august.. Følgen av dette, er at en stor del av mitt virke har vært sentrert rundt bloggen. Dette har bidratt til at en passe god dag nå plasserer rundt midt på listen (forutsatt at en unngår skrive-block som i går, hvilken manglende produksjon fremdeles kicker meg på hodet ut av hele driten), mens en kun skal et par måneder tilbake for at en OK dag bar ensbetydende med 70-80 plass. Men om bloggen endelig kan se ut til å ha fått litt fart på klatringen den siste tiden, er dette mer enn noe et utkomme av to og et halvt års jobb hvor jeg har gått ‘the hard way’, uten ‘boost’ fra noe eller noen. Da mener jeg meg faktisk berettiget til å bli smått provosert i det folk kommer med uttalelser som at ‘det knapt er blogger igjen her til lands’, eller at blogg-norge var bedre før da konseptet var domminert av rosabloggende talspersoner for kirurgiske inngrep som nettopp hadde avsluttet videregående.. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ingen reality-boost, ingen boost fra å ha vært en SoMe -profil, ingen ‘click-bates’ eller avvik fra konseptet med dette for øyet..

Ellers tar jeg meg også friheten å poengtere at til tross for et konsept som i vesentlig grad hviler på sterke meningsytringer i form av å være den som tør der andre tier, hvorpå satire er et hyppig brukt virkemiddel, har jeg, alle mine kontroverser til tross, enda til gode å tråkke på en annen bloggers tær.. Dette betyr så langt i fra at jeg lever i den tro at alle liker meg! At det er et ukjent antall som anser meg som noe skikkelig herk som fyrer løs med den ene meningsytringen mer provokativ og/eller regelrett sjokkerende enn den andre, tar jeg i grunnen for gitt, da noe annet nærmest ville vært for naturstridig å regne. Men jeg kan imidlertid telle på en hånd de gangene en av de ‘skuddsalvene’ som bloggen i så stor grad hviler på har vært rettet mot en medblogger, selv om antallet som har irritert meg absolutt må sies å ha vært betydelig. Selv om det til tider har holdt hardt, har jeg vært meg bevisst på å holde kjeft hva andres utgivelser angår, med de ytterst få nevnte unntak der vedkommende har foretatt grove overtramp på den allmenne rettsoppfatning, og da gjerne vært til skade for andre. Det innlegget du nå leser, kan hende ikke bare vil føye seg inn i den knøttlille rekken av ‘blows’ mot mine medbloggere, uten at navn vil bli nevnt, men jeg er også beredt på  muligheten for at noen vil føle kunne seg truffet, men det får så være.

Jeg mener like forbannet, både på egne og mine så mange briljante medbloggeres vegne at uttalelser som at det knapt finnes blogger igjen her til lands, og at konseptet praktisk talt er passé er like jævlig respektløst som det oser av mangel på innsikt og perspektiv. Når mediepersonligheter (med Harm & Hegseth) i spissen kan få seg til å si noe sånt som at ‘alle toppbloggerne har lagt ned’ og ingen nye er å finne mens vi følger skjermbildene deres i det de skroller seg nedover blogg.no sin hjemmeside, så tente dette såpass med plugger at jeg så om jeg kunne finne et tlf.nr til redaksjonen.. Jeg mener.. ‘Ingen toppblogger igjen’.. – Hva faen mener de ‘Kokkejævel’ er ledende av da, om det ikke er av bloggutgivelser!?

Ja, blogg-Norge er så visst i endring; Genren som inntil nylig var sterkt domminert av rosabloggende ‘wanna-be’s med et gudjammerlig antall unge med herpede selvbilder og selvhat på samvittigheten, har i løpet av kort tid blitt like variert som bladhyllen på Narvesen. Snittalderen på kongerikets aktive bloggere har også gått kraftig opp som en naturlig følge av at det nå er blitt en spredning som ikke en gang kan sammenlignes med situasjonen for bare et år tilbake. Jeg syntes jo det utvises urovellende tegn på svekket hukommelse i det jeg bevitner et godt voksent menneske som i fullt alvor ønsker det unge og overfladiske tilbake i førersetet, -eventuelt så utvises iallfall en jævlig dårlig dømmekraft! ‘Da var det jo også så mange flere blogglesere’, fortsatte vedkommende, hvorpå en slett ikke skal se bort fra ville avstedkommet med en aldri så liten innføring i bedriftsøkonomiske kjensgjerninger som logisk følger slikt som sponsing av blogger så vel som for utgivere av blogger om jeg ikke var nødt til å vie min oppmerksomhet annetstetshen.

For det er nå ikke slik at den ene bloggleseren er gitt å ha den samme markedsverdien som den andre! Det desidert mest relevante eksempler på hva som avgjør hvor mye en besøkende er verdt kr og øre, er de ulikheter som følger alderen på vedkommende. For det er nå en gang et ufravikelig faktum at de som utgjør det høyere antallet som i følge den respektive bloggerens utsagn var ensbetydende med større lønnsomhet for utgiverne består av ungdom hvis kjøpekraft ikke engang kan sammenlignes med den som innegas av den voksne delen av befolkningen (altså de fra 30-35 år og oppover). For sponsorene, innebærer et voksent publikum at de har langt mer å rutte med i hht produktkjøp enn en i tenårene/tidlig i 20-årene.

– Hvor lønnsomt vil det f.eks være for Audi å ha annonsen sin hos en 22 år gammel ‘rosa-blogger’ hvis målgruppe er jenter mellom 16 og 24!? – Nada, -uansett antall registrerte sidevisninger! Men om en i stedet ser for seg Audis siste A6 eller hva de nå heter pryde blogger som f.eks Lena Lykke eller Torjus Dølo, hvis publikum i vesentlig grad består av aktive, voksne som sørger for å holde seg ‘up to speed’ på alle fronter, har innbringende karriærer og sansen for fart, spenning og luksus, så er vi brått spot on m.h.t potensielle kjøpere av dette nye vidunderet av en Audi. For å si det i klartekst, skal det uhørvelig mange ungjenter hvis alder tilsier at de fleste ikke engang har rukket å flytte hjemmefra til for å oppnå en tilsvarende verdi som en 40-something finansrådgiver, ingenør, drifter av eget elektrikerfirma eller velrenomert stylist (osv, osv).

Ja, det vil  nok bli færre av de som kan tilby slikt som neonfargede mobildeksler til kr. 98,- men disse vil, i tråd med gjeldende spilleregler for tilbud og etterspørsel, bli erstattet med sponsorer hvis kundegruppe i stor grad matcher det publikumet de når ut til ved å ha annonsen sin på de respektive utvalgte blogger.

Dette mener jeg er grunnleggende elementærkunnskap hva markeds- og bedriftsøkonomi angår som strengt tatt ikke skulle vært nødvendig å forklare for et voksent menneske i den opplyste delen av verden, men ut i fra hva jeg har lagt merke til den siste tiden, virker det jo ikke som om dette er selvfølgelig viten. Ikke for det.. Jeg kunne i grunnen ikke gitt mer blaffen i de kunnskapshull som måtte foreligge hos den enkelte, så fremt ikke denne fremkommer i form av feilinformasjon i offentlige utgivelser. Dessuten vil jeg ha meg frabedt respektløse uttalelser av alle oss som enten jobber beinhardt mot et mål om en dag å kunne tilhøre toppsjiktet av landets bloggere, eller allerede har nådd opp til dette toppsjiktet etter årevis med utrettelig  innsats i form av målrettet arbeid! Ekstra skuffende syntes jeg det er at flertallet av de som hovmodig avfeier dagens aktive utgivelser, er veletablerte medbloggere som vitterlig burde vite hvilken innsats og hvilket enormt antall arbeidstimer som li\gger bak!

Hva med å hoppe ned fra den høye hest, og f.eks få den åpenbart så tiltrengte selvbekreftelsen ved å legge ut  innlegg hvor du booster utvalgte ‘up and coming’ utgivelser, for så allerede dagen etter å kunne gasse deg i manifesteringen av egen opphøyde posisjon i form av den regelrett perverse økningen i antall sidevisninger som den utvalgte bloggen vil stå oppført med!? Da forsikrer du deg faktisk mot eventuelle brutale nedrivinger og fall fra den nevnte svært så høytragende metaforiske hesten som brått kan bli ens skjebne ved å velge hovmodighet i det en skal demonstrere egen fortreffelighet og ‘importanse’.. – Jeg bare sier det..