Begrepet ‘white supremacy’ er jo viden kjent, og fikk endelig det fokus det fortjener i kjølvannet av fjordårets politidrap på hhv Bryanna Taylor og George Floyd.  Folk over hele verden samlet seg i en united front og tok til orde for at ‘black lives matter’. Men hva med den rasismen og forskjellsbehandlingen som er rettet mot den hvite delen av befolkningen??

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Nå vil jeg selvsagt ikke på noen måte å undergrave det faktum at det er de fargede som har lidd overlast her. -Og det så til de grader også! Det jeg imidlertid ønsker å sette fingeren på, er at også antirasistbevegelsen ‘Black lives matter’ har føyd seg inn i rekken av slike der utgangspunktet er de best tenkelige intensjoner, for så å dras så hinsides langt ut av sine proposjoner at det positive faktisk bikker over i det giftige. Intet er vel et bedre eksempel på nettopp dette enn #metoo bevegelsen som gikk som en farsott verden over for et par-tre år siden; For bevegelsen som i utgangspunktet endelig fikk satt en stopper for umennesker som Harvey Weinstein, Larry Nassar og Jeffery Epstein, i tillegg til en rekke andre seksualforbrytere som har fått herje fritt i flere tiår til ende verden over, utviklet seg raskt til å bli et inferno av angiveri. Listen for å angi folk ble lavere og lavere i hastigheter, for så å ende opp i det jeg vil kalle en regelrett katastrofe, i det de angitte var fullstendig blottet for rettssikkerhet, liksom slikt som beviskrav var ikkeeksisterende.

Hva ‘black lives matter’ -bevegelsen angår, er hva som begynte som et rettmessig og sårt tiltrengt opprør mot forskjellsbehandling- og urett begått mot folk pga. etnisk tilhørighet. Over hele verden gikk man sammen i en felles front for likebehandling for alle. – At en person var en person, rett og slett! Men dessverre har også denne bevegelsen gått ‘overboard’, og blitt giftig, i det dette nå har gått så langt at man mange steder regelrett blir pålagt en skam for å være av nord-Europeisk opphav.

Jeg sier på ingen måte at vi har kommet dithen hvor en hvit persons liv er mindre ‘verdt’ enn en farget, men slik jeg opplever det, er kursen så visst staket ut, i det dette uheldige skillet mellom de etniske grupperinger ikke bare holdes i hevd, men også forsterkes ved at man stadig pålegges tabuer for hva en ‘får lov’ å si som farget, og hva som er ‘lov’ for en hvit.

Man skal jo bla.a trå så varsomt i det en skal utseendebeskrive en farget person nå til dags at jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk ikke lenger har noe norsk uttrykk jeg anser som sikkert i så måte, da det eneste jeg sitter igjen med innenfor mitt samlede ordforråd bestående av norsk/dansk, engelsk og svensk i skrivende stund, er ‘person of color’. – Jeg mener.. Hvor galt er ikke det!?

Videre har vi jo de latterlige sensureringene av alt fra Astrid Lindgren til Nissene på låven, liksom det hele tas til et helt nytt nivå i det man faktisk står fritt i hht rasistiske ytringer så fremt man ikke er hvit! – Og da mener jeg både i hht selv å omtale egen etnisitet med ord og vendinger som brått vil kunne gjøre en strafferettslig ansvarlig dersom de ble fremlagt av en hvit, liksom både rasistiske uttalelser og handlinger mot hvite tolereres i stor utstrekning! Eksempelvis, er det ikke en kjeft som sier noe på at fargede menn går ut med hets og hat mot hvite menn som er i parforhold med fargede kvinner. – Jeg mener.. Om en hvit mann hadde gått ut på denne måten mot fargede menn i parforhold med hvite damer, ville det jo ha utløst det reneste ragnarokk!..

Jeg har de siste ukene latt meg sjokkere av hvordan en farget cast-medlem i den amerikanske realityserien ‘Real housewives in NYC’ til stadighet har fart opp over det ene etter det andre som man visstnok ikke skal si til en farget; Av eksempler kan nevnes at man for guds skyld ikke må finne på å påpeke at en farget kvinne er sint! Likeså, er det uhørt å berømme en farget for å være flink til å ordlegge seg, liksom man som hvit aldri har måttet jobbe noe i nærheten av det en farget har måttet gjøre for å nå målene sine. – Og dette er bare en dråpe i havet!..

Aller mest urovekkende, er dog at det å dra ‘rasisme-kortet’ later til å kunne gi en stadig større fordel i troverdighetssaker. Oftere og oftere har jeg merket meg at det er de fargede som trekker det lengste strået i konflikter der hvite og fargede står ord mot ord, slik at en dermed ikke skulle kunne gi medhold til noen av sidene slik saken har stått. Nå er det selvsagt muligheter for at det i x-antall av disse sakene har forelagt mer enn det som er opplyst, men sett i lys av hva som fremkommer av saksopplysninger i tilsvarende saker, vil det overraske meg stort om så er tilfelle i et nevneverdig antall av disse sakene. Her må også tilføyes at dette her later til å foregå overalt i samfunnet; altså alt fra krangler i skolegården til rettslige oppgjør, hvilket i mine øyne gjør det desto mer giftig, da dette vil si en gjennomsyring av samfunnet.

Forskjellsbehandling basert på noe så idiotisk som melaninproduksjonen i overhuden, er og blir ‘right up there’ sammen med sånt som hellig krig og det å tro på julenissen etter man har nådd skolepliktig alder. I utgangspunktet skulle man jo tro dette økte fokuset på urett begått mot den fargede delen av befolkningen i forbindelse med ‘black lives matter’ ville føre en nærmere det å betrakte en person for en person uavhengig av vedkommendes  utseendemessige trekk. – Men ikke engang såpass skulle man altså kunne altså klare å få skviset ut av den menneskelige tenkeevnen i det herrens år 2021 e.kr..