Bloggeren Gry har blitt gjenkjent på gaten!..

Siden jeg bla.a var et omtalt idrettshåp i tenårene og siden har jobbet i scerviceyrker som hudterapaut og resturantmedarbeider, er jeg jo forsåvidt vant til å bli gjenkjent av folk jeg ikke nødvendigvis drar kjensel på selv. Eventualiteten for at jeg en dag skulle bli gjenkjent som bloggeren Gry på gaten generelt, og at dette skulle skille seg ut fra de øvrige opplevelser av å bli gjenkjent, hadde jeg derfor ikke ofret en tanke. Men selv om opplevelsene utad ikke har skildt seg fra ‘normen’, har opplevelsen føltes unektelig større.. 

 

 

Det er jo ikke akkurat snakk om å bli nedrent av folk som vil ha bilde og/eller autograf her, da det kun dreier seg om et par episoder hvor fremmede har komplimentert bloggen i forbifarten henholdsvis i butikken og på gaten, så jeg ble temmelig overrasket over min egen reaksjon. For all gjenkjennelse har for meg vært av det positive, da de er grunnet i at folk er fornøyd med den scervicen de er blitt gitt. Men hva angår det å bli gjenkjent ene og alene som bloggeren Gry, har det ikke lenger vært snakk om ‘bare’ et positivt lysglimt i hverdagen, for dette har blitt følelsesmessig dratt ut av sine proposjoner til noe stort! – Uforholdsmessig stort, fra et rasjonelt ståsted.

Om en skulle være så heldig at dette eskallerer til å bli noe jeg opplever hver dag, vil jo selvsagt opplevelsen av det også bli en del av ‘normen’, for å si det slik. Men forhåpentligvis vil jeg da ta med meg den stoltheten jeg har følt over disse enkelttilfellene i det minste følge med til å gjelde helhetsopplevelsen av det å bli gjenkjent på gaten..

For det er nemmelig særs viktig for meg som blogger å forbli den jeg er, og derav holde fast på de holdninger og prinsipper jeg har nå i som relativt ny i gamet dersom jeg skulle komme dit jeg ønsker med bloggingen. -Og et av disse grunnprinsipper for meg som blogger, er at en blogg er en utgivelse hvor det er en direkte kontakt, og ditto kommunikasjon mellom utgiver (hvilket i dette tilfellet vil si meg) og publikum (altså leserne). Dette innebærer at samtlige spørsmål, meningsytringer og tilføyelser skal besvares direkte  Her har en bla.a årsaken til at jeg har fint lite av spørsmål og svar -innlegg. Det jeg har hatt av slike, har hovedsaklig bestått av hyppig stilte spørsmål, og da gjerne via sosiale medier og på e-post.

Å bli gjenkjent som blogger, blir for meg dermed både en anerkjennelse av bloggen som sådan, i tillegg til et uttrykk for at folk føler de har blitt sett som enkeltmennesker. Samlet sett, gjør altså disse faktorene gjenkjennelse til en slik stor ‘greie’ for mitt vedkommende.

 

 

19 kommentarer
    1. Det var jo artig det da.. og hyggelig med folk som kan vise at di leser blogger også..Tror mange jeg kjenner liksom “later som” di ikke har vært inne på bloggen..men noen få er flinke til å gi litt “skryt” og det er hyggelig… 🙂 Nedrent av folk er ikke drømmen da..hehe.. Fin ny uke til deg <3

      1. Herregud, så smålig og ikke minst barnslig voksne mennesker kan være, ass! Her syntes jeg det lukter av misunnelse lang vei.. Hva fremmede angår, går jeg ut i fra meg selv og hvordan jeg neppe ville gjenkjent folk ut i fra bloggbilder når jeg antar at de fleste nok heller ikke ville klart å plassere meg ved et tilfeldig møte..
        Nei, jeg higer vel heller ikke etter å bli noen A-kjendis, for å si det sånn, men samtidig har jeg jo et unektelig behov for å bli ‘hørt’, for å si det sånn.. -Og siden politikk innebærer å fronte partisaker, og ikke det jeg ønsker å¨sette fokus på der og da, syntes blogg som den mest passende kanalen å bruke.

    2. Kult! Jeg er så naiv at jeg innbiller meg ingen i område leser bloggen min og at det ikke hadde skjedd meg. Men man vet aldri om man møter noen som følger bloggen. Tøft bilde!

        1. Det varierer. Dager jeg har anledning til å gjøre flere innlegg drar selvsagt flere lesere enn dager med bare ett, men enkelte emner drar også mange flere lesere enn andre. De to høyeste dagsmålingene har faktisk vært grunnet i ett eneste innlegg som av en eller annen grunn virkelig har fenget. Da har det vært over 1000 dagen de ble lagt ut, i tillegg til at de har bistått til å høyne statistikken i de påfølgende dagene. Ellers spenner den normale variasjonen (pr. dags dato) fra sånn ca 100-500.

      1. Det er garantert mange på hjemstedet ditt som leser bloggen, men ettersom jeg har inntrykk av at du bor på et (relativt) lite sted, er det nok desverre en del misunnelse ute og går, sammen med at det for mange er en uskreven regel at en ikke skal stikke seg frem. Å kommentere, og gud forby komplimentere bloggen, sitter nok derfor så alt for langt inne hos folk..
        Men når det er sagt, tror jeg nok også at du som person kan ‘passere under radaren’ hos mange da jeg har en følelse av at du generelt appellerer til en noe eldre målgruppe enn alderen din skulle tilsi. Herregud, jeg får jo en sånn typ overraskelsesfølelse hver gang du kommer inn på hvor ung du egentlig er! -Du er jo ikke eldre enn at du kunne henvendt deg til tenåringer, mens du mentalt hører hjemme blandt folk med en langt bredere livserfaring enn som så.. <3

        1. Hehe, takk du <3 Jeg vet også at alle synest jeg ser mye yngre ut enn jeg er, mens jeg muligens er mye modnere mentalt på mye enn de på egen alder, og har prøvd å favne over en bred målgruppe. Men ser ut som jeg har mange på 40 pluss som lesere.. og moen yngre:-)

      1. Det er garantert flere du ikke kjenner enn folk du kjenner som leser bloggen din. Nå vet jo ikke jeg hva du jobber med, men for min del, så tror jeg nok at det blandt ukjente i egen bostedskommune er lettere å dra kjensel på meg pga av at jeg også jobber på en resturant med tilknytning til en pub. Dette fører til at jeg blir sett av ganske mange mennesker i løpet av en helg, og at det fortere blir folk som klarer å knytte den som figurerer på bloggen til ‘hun lyse på Asia’ 😉

      1. Det hjelper selvsagt på gjenkjenneligheten å ha en såpass synlig jobb som jeg har i resturanten ved siden av. Men ikke desto mindre føltes det som en slags erkjennelse av bloggeren Gry, om det gir noen mening (haha)

      1. Det var faktisk en overraskende grad av ‘boost’ det der.. Den første gangen skjedde det utenfor resturanten mens jeg var i ferd med å gjøre meg ferdig med et eller annet forefallende. ‘Sjokk-effekten’ hadde derfor ikke rukket å legge seg i det jeg kom inn, så jeg skal visstnok ha sett særdeles blid ut for en som hadde vært ute å dratt over noen vinduer og utebord (haha)

      1. Jeg syntes det liksom var noe som ikke stemte i det jeg skulle gå videre etter å ha besvart kommentarene i sta!.. Men så gikk det i glemmeboken frem til du minnet meg på det nå, så jeg fikk aldri sjekket opp i det selv.. Nå ser det imidlertid ut som om det er falt på plass igjen, så gudene måtte vite hva som foregår rundt her (haha)

      2. RETTELSE:

        Jeg ser nå at både kommentarene og svarene til deg og ‘Nysgjerrigper’ av en eller annen grunn er helt malplassert her (hehe). ‘Nysgjerrigpers’ kommentar er faktisk plassert som svar til deg..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg