Kjære landsmenn- og kvinner..

Vi har nu lagt et år bak oss. Et år med særs høy bloggkvalitet, men også et år som har bydd på betydelige utfordringer. Utfordringer vi tar med oss inn i det nye året. 

I tillegg til å regelrett bli motarbeidet av plattformens eiere, har 2024 også vært preget av indre stridigheter her på blogg.no. En av de tingene som har skapt noe av den uroen vi har opplevd den senere tiden, dreier seg om hvem som rettmessig kan kalle seg hhv bloggkonge og dronning. Selv ser jeg igrunnen ingen poeng med disse royale titler. Jeg ønsker nu langt mere en tittel hvorav følger at en faktisk har noe å si. Og siden ingen, av for meg ubegripelige grunner, har gjort krav på bloggminister-tittelen; Ja, her er vi, altså..

Annonsørinnhold

Stor oversikt over de beste kjøpene på januarsalget

Hvordan mennesker blir det av de som ikke må jobbe for suksess!?

Kjære medbloggere..

Bloggen som konsept, står og faller på oss. Hvorvidt det vil finnes noe ‘blogg-Norge’ om 5-10 år, beror m.a.o på om vi, altså du og jeg, gjør den jobben som må til for å snu den negative utviklingen som har rådet de siste årene. Og for å kunne klare det, er vi faktisk nødt til å kunne finne det i oss å legge de patetiske horn vi har i siden ovenfor hverandre til side, dele innlegg og backe hverandre, både som enkeltbloggere, og plattformen som en helhet.

Spørsmålet er imidlertid hvorvidt dette ønsket er realistisk hva oss bloggere angår..

For blogg-året 2024 går også inn i historien som et år preget av interne stridigheter. Stridigheter som med jevne mellomrom blusser opp til reinspikkede kriger der ordene er våpen. Ord dreper riktignok ikke fysisk, – iallefall ikke direkte. Samtidig kan ord drepe vel så effektivt som ethvert krigsmaskineri, da de har det i seg å kunne drepe innenfra. Når folk som tidligere var personligheter med meninger og ønske om å dele trekker seg inn i usynlige skall, er dette et drap av det indre; Altså det som gjør en person til det unike han/hun er.

Og dette gjøres og/eller forsøkes gjort for hva??

Svaret på dette spørsmålet er i vårt tilfelle ingen verdens ting.

Og med ‘ingenting’ i denne sammenhengen, menes ubetydelige, hinsides patetiske ting en anser seg krenket av. På forsommeren tok galskapen fullstendig overhånd ved at det brøt ut den reneste bloggverdenskrig der skjeldsdikt ble introdusert som et verbalt våpen. Vi fikk da en situasjon hvor poesien fløy vegg-i-mellom ved at stadig nye dikt ble skutt ut mot sine respektive mål fra alle hold.

Stort mindre absurd er ikke det som grunner det anliggende jeg nu i den senere tid har observert bygger seg opp i retning krigsutbrudd. Vi snakker her om hvem som rettmessig skal kunne titluere seg bloggerkonge og dronning. Altså to titler som ikke har hatt noen reell politisk innflydelse siden inngangen til 1900 -tallet. Selv har jeg ingen interesse av å delta i noen ordkløverier om disse royale titler, grunnet nettopp dette at jeg jo unektelig er en bloggerpersonlighet hvis utgivelse er grunnet i behovet for nettopp det å ha noe å si for utviklingen av det samfunnet jeg er en del av.

Min bønn til dere, kjære medbloggere, er at vi i 2025 kan reise oss fra denne patetiske asken som den fuglen Phoenix vi har potensial til å kunne bli. Innholdsmessig er blogg-Norge av i dag klart bedre enn det noensinne har vært, i tillegg til at konseptet favner ubeskrivelig mye bredere enn det noensinne har gjort. Men for at det norske folk skal kunne bli klar over vår eksistens og den endringen bloggkonseptet har gjennomgått de siste årene, må det markedsføres. Og uten at Egmont løfter en finger for å backe egen plattform, liksom de ei heller viser tegn på å ville selge til noen som faktisk bryr seg om å utnytte plattformens potensiale, står- og faller det på oss selv. – Altså at vi evner å legge våre patetiske motsetninger til side, oppføre oss som voksne, og ta grep om egen situasjon. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at vi vil klare å reise bloggkjerringa med ‘flying colors’ dersom vi bare finner det i oss å kunne jobbe sammen, mot et felles mål istedet for å jobbe imot hverandre på et vis samtlige taper på.

Med dette sagt, er det som kjent ALDRI noe som er så galt at det ikke er godt for NOE. Og i denne sammenhengen, vil dette potensielt gode dreie seg om den blogg-versjonen av nasjonalsangen som skulle bli undertegnedes bidrag i den nevnte poesikrigen som herjet blogg-Norge i mai-juni.

Og med dette, foreslår jeg at vi reiser oss, og lar oss rive med i allsang i det jeg nu re-introduserer mitt nasjonale makkverk i det jeg takker for meg:..

~  JA, VI ELSKER NORGES BLOGGERE ~

Tekst: Gry Henriksen / Melodi: ‘Ja, vi elsker’ av Rikard Nordraak

Ja, vi elsker Norges bloggere, 

for verden de står frem,

fra sin aller beste side,

i det de gir ut fra sitt hjem! 

Men pinlig er det når det kriges, 

om snø’n som falt i fjor. 

||: Om hvem den onde er det strides, bevæpnede med ord :||  

Takk for oppmerksomheten, og

GODT NYTT ÅR 

ønskes dere alle.