I det vi til og med kan krysse av for ingen ringere enn vårherre selv blant de inkluderte fotomotiver, så tenker jeg det kan være greit å komme seg ned på jandjorden igjen ved å ta oss tilbake til hva som vel må kunne sies å være ‘the basics’ for mitt vedkommende; Nemlig det våte element..
Fersk- eller salt, i form av den minste dråpe- eller bølgende vann i bøtter og spann; Det våte element er og blir det motivet som først og fremst må kunne sies å være min ‘greie’ på fotofronten.
Noen ganger er motivene helt- eller delvis arrangert..
En ting er nã at rosene ifølge naturens eget skaperverk er rosa men når det på topped av det hele har åpenbart seg et regnbuebanner som sprekker seg over hele himmelhvelvingen på daglig basis fra 1.juni til d.d, så tilsier jo dette at han der oppe slettes ikke er den homofobe guden det ryktes om. Jeg vil vel heller si denne monsterflaggingen peker klart I retning av at det snarere er ‘anything but’..
Jeg mener.. Det skriker jo ikke akkurat homofobi av dette her!..
Og det er rart med slike åpenbaringer.. For så smart den har inntruffet, renner det på med diverse røde flagg som vitterlig burde ha fått det til å klinge ei bjelle I så måte..
I dette tilfeller, var hovedflagget, om en kan si det på den måten, relatert til dette med at den godeste gude-bassen unektelig går uforholdsmessig langt i hht dette å skafte seg en unge uten at noe hetroseksuelt samkvem er involvert.
Jeg mener.. Den allmektige går jo så til de grader langt at han børster støvet av den ukjønnede formeringen som rådet hos de aller første livsformer som det I følge min tidsberegning er flerfoldige milliarder år siden ble erklært utdatert. – Men for ‘han der oppe’, skal vi vel strengt tatt ikke lenger tilbake enn til forrige uke en gang
Vi logger av ‘insektnettet’ for denne gang, for istedet å ty til internettet for å oppleve naturen på sitt vakreste, – akkopagnert av ‘poesi’ på sitt mest elendige..
Det er ingen tvil om at lord Voldemort vet å skape utygghet og dårlig stemning på Hogwarts, men den trolske kråkegjengen som vi møtte på under gårsdagens kveldstur, gikk jaggu den creepy trollmannen en høy gang!..
Leah og jeg gikk nå der langs grusveien og passet våre egne saker, med Tufsa noen meter bak etter å ha tatt en liten pause for å undersøke ett eller annet i grøftekanten. Jeg rekker så knapt å stusse over at vi nå var kommet såpass nære den kråken som satt i veikanten at den strengt tatt burde ha skygget banen..
Men fuglen satt der som en påle, uten mine til å ville flytte seg en cm, så jeg lurte på om den kanskje kunne være skadet. Jeg rakk nå knapt å tenke tanken før den foretok en flaksemanøver som i bunn og grunn besto av å fly en kjapp runde ca 1½m over bakken, før den så setter seg rett ned på samme spott.. ‘Herregud’, tenkte så jeg; – ‘Den her er faktisk dum nok til å la meg komme nære nok til å få tatt et noenlunde bilde av den, – i følge med to stk. (angivelige) rovdyr!’
Jeg rakk dog ikke mer enn et par kjappe knips før ting tar til å skje her.. Tufsa er nå kun rundt en 5-10 meter bak, -med et par-tre kråker flaksende rundt i sirkel over seg, hvorpå det hele virkelig eskalerer! Fra å ha dreid seg om den antatte retarden i veikanten, for så å bli akopagnert av dette følget som kom med Tufsa, er brått ytterligere 3-4 stk kommet til i luftrommet, for så at de setter inn det store nådestøtet for mitt vedkommende:..
I det jeg vender blikket ned fra den gjengen som kraklende på max-volum flyr på kanossagang ut- og inn av trærne for å komme oss unna hva som nå har dratt seg til å bli det reneste gale-.Mathias; – Tror du pokker ikke det brått sitter en sånn syk psykopatjævel av en fugl på den andre siden av veien også! – Hvilket altså vil si at den, med vitende og vilje, har plassert seg meteren fra dette følget som normalt skriker livsfare herifra til Ålesund!
Her er vitterlig grensen min i hht ubehag nådd for alvor, for dette her var regelrett sjuk adferd. Leah har jeg jo i båndet, og om hun ikke skulle lystre når jeg tilkaller henne ved navn, så er det iallefall ikke snakk om å ignorere et ‘psssuipsssuit!’ i den tonen som benyttes for å få oss trygt over trafikkert vei og den slags! Dermed blir det til at vi fyker av gårde noen meter før jeg snur meg og får se at hun ikke har rikket seg en meter, men snarere søkt dekning under en parkert bil. – Og det er herfra jeg så får det helhetsbildet som viser at de faktisk har tatt sikte på Tufsa, i det hun er fullstendig omringet!
Med skrekkscenarioer av djevelske fuglespetakkel som hakker etter øyne og det som verre er, er jeg altså nødt til å vende tilbake til krigssonen for å redde Tufsa, og med tanke på denne surrealismens kråketrussel jeg vil tro en vil kunne danne seg et rimelig greit inntrykk av ut i fra dette bildet som blir knipset på måfå i det jeg setter meg ned for å få katten innen rekkevidde. Dette bildet viser avstandsforholdene nøyaktig slik de var mellom meg, kråkefaen og den evakuerte, så her er bare å legge til en tilsvarende psykopat av en fugl på motsatt side av grusveien, i tillegg til luftskvadronen bestående av anslagsvis 6 stk.
Til alt hell nærmer hun seg såpass at jeg får fatt i henne i det jeg setter meg til helt inntil bilen, hvorpå det bare var å få tatt beina fatt! Med en lettere sjokkskadet katt under den ene armen- og en hund (-som i utgangspunktet er kampklar- og derav forsøker å forhindre flukten) på slep, settes det inn en adrenalinspurt av episke proposjoner, der det ble tilbakelagt en drøy 100 m i hastigheter som skulle tilsi at jeg var Usein ‘fucking’ Bolt!! Gudsjelov hadde de iallefall ikke tatt opp jakten utover de første meterne, så vi kommer oss helskinnet hjem uten ytterligere dramatikk, men pokker så creepy det var mens det sto på! Det verste er at det ikke var noe reir å se heller, -og om så var så forklarer det vel allikevel ikke denne omringingen av en hel forbannet skvadron, der fryktelementet var fullstendig tatt ut av regnestykket..
Fra en ikke så uvanlig fasinasjon for det våte element her på berget, tar vi denne gang konseptet fasinasjon til et helt nytt nivå i det intet mindre enn Hogwarts brått åpenbarte seg rett oppi ‘høgget’ her!
Jeg har iallefall aldri sett en lignende ‘magi’ av rent sollys før!!
Jeg mener.. Dette her er faktisk UREDIGERT! Lyset traff på et så til de grader surrealistisk vis at det faktisk fikk dette treet til å regelrett gløde på dette viset.
Og det var ikke bare dette ene treet som glødet heller!.. Når sant skal sies, ble jeg temmelig satt ut der jeg sto..
I kjøllvannet av den dritten som ble servert i siste fotorunde herifra, kan en vel ikke si annet enn at dagens regnfall med sine etterlevnede vakre dråper kom som mannaehh.. ‘vanna’ fra himmelen..
Etter regn kommer sol, sies det, men selv om det for så vidt holdt stand i dag, så er det vel mer for en absolutt sannhet å regne at ‘etter regn blir det vått’.
Ja, en kan vel si jeg har hatt mine fotoseanser hvor jeg har lekt meg igjennom å vise de mest banale ting fra sære vinklinger, liksom det også har forekommet regelrett sære motiver. Men denne gang har det tilsynelatende tippet fullstendig over..
Med utgangspunkt i et innfall om å finne noe helt nytt å fange inn i kameralinsen, endte det, bokstavelig talt, med bare (fugle)dritt fra ende til annen..
Jeg får liksom ikke bestemt meg om dette er hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon- eller som trekkplaster på en eller annen kunstutstilling..
..- Og forklaringen på det, er vel etter alt å dømme at det ikke later til å være noe motsetningsforhold mellom det som av de kulturelt fornemme anerkjenner som kunstverk og det jeg, som vel er nærmere en betegnelse a-la kulturelt/kunstnerisk tilbakestående, anser hjemmehørende i ‘La-laland’.
..- selv om det jo fremdeles er en del som holder stand.
Men hvem bryr seg vel om spilt melk når den her brått dukket opp sånn helt ut av det blå!?
– Selv ikke en creepy blindpassasjer fikk skremt meg bort herifra! Men særlig lenge våget jeg nå allikevel ikke å bli værende siden planten er giftig, og jeg hadde med meg den lille firbeinte som er trolig til å begynne å gnafse på hva som helst om en ikke passer på.
