Etter at en utdatert vinter tok over for en prematur vår, er vi nå mer eller mindre tilbake der vi slapp for over en måned siden. I praksis vil dette altså si at årets gang nå er ‘in sync’ etter ca halvannen måned med årstider til feil tid, så vel som i feil rekkefølge..
Og siden fotoinnlegg jo er uløselig knyttet til det som måtte være av vær, så følges altså denne våren 2023 – 2nd edition av 2 utgave av våren 2023 i bloggs form..
[Forvirret?? Det vil i så fall være fullt forståelig etter dette fullstendig forkvaklede viset å presentere et fotoinnlegg inneholdende et utvalg vårbilder..)]
Om du klikker deg bakover til de siste fotoinnleggene her på berget, så har disse hovedsakelig vært relatert til den premature våren som kom med en usedvanlig varm februar. Men i stedet for å fortsette i den påbegynte modus når det respektive årstidsskiftet er gitt å skulle skje, så tverrvender i stedet hele driten! For der februar kom forkledt som en mars, så finner mars det for godt å returnere til vinter med en kulde hjemmehørende i januar!
Enkelte ting lar seg bare ikke snus på, og årets gang er vitterlig blant disse, da all logikk selvsagt klapper sammen ved forestillingen om en vinter som følger etter våren, som igjen følger sommeren… Følgelig er det et temmelig surrealistisk syn med snødekte trær og busker fulle av gjennomfrosne knopper og begynnende ‘gåsunger’..
‘On the rocks’ kan jo både ilegges den bokstavelige betydningen ‘på en stein’, så vel som isbiter i whiskey-glasset. Nå er det riktignok dårlig med forevigede drinker i dagens fotoinnlegg, men ikke desto mindre må overskriften kunne sies å være dekkende hva angår begge betydninger..
Nå som store deler av landskapet atter igjen er snøfritt, åpenbarer dets gamle- så vel som nye særegenheter seg, og denne gang, har jeg rett og slett satt fokus på det som viste seg å være riktig så mange hull av ymse slag og størrelser..
Det er i dette øyeblikk kun drøyt fem timer igjen til vinteren offisielt er gått over til å bli vår, hvilket bla.a gir seg utslag i en riktig så fascinerende issmelting, om en bare gidder å gi skuet hakket mer oppmerksomhet enn kun et overfladisk blikk i det en haster av sted…
Jeg tror ikke mine egne øyne da jeg får øye på det første treet på vei til jobb; For så langt fremskredne knopper som dette her er hjemmehørende mot slutten av mars/begynnelsen av april, og vitterlig ikke midt i februar!
Men jaggu skulle det ikke vise seg at det respektive treet så langt i fra var det eneste hvis syklus later til å ha tatt et realt sleivspark ut til venstre, for å si det sånn, for dette her skulle vise seg å være unisont!..
Det tynne islaget i bunnen av vanndammene gir faktisk en oppsiktsvekkende kul gjennomsiktighet jeg ikke har lagt merke til før! – Og da snakker vi såpass fotopotensial at det til og med var verdt å vase ut i et så til de grader elendig vær som det som utspiller seg utenfor stuevinduet i skrivende stund..
Når mildværet fjerner snødekket fra et vinterlandskap, er det brunt, grått og dødt så langt øyet kan se. Men det er imidlertid et unntak; Mosen..
Snø, frost, tørketid og regnflom.. – Mosen holder seg like forbannet fresh og frodig som de mest velpleide av gressmatter tilhørende Europas toppklubber i fotball!
