Ikke sånn å forstå at jeg har blitt brå-religiøs i løpet av de timene som er gått siden siste innlegg ble sendt utover eteren, så det er ingen ytterligere grunn til bekymring over min mentale tilstand enn den som allerede måtte foreligge. Men like fullt har jeg sett lyset, i det jeg i dag faktisk har klart den bragden å få karet meg ut for min daglige porsjon av mosjon med frisk luft før mørket falt på! (- Jeg er blogger og restaurantarbeider! – Det skriker jo ikke akkurat morgenfugl, gjør det vel!?)
– Og følgelig, så kan jeg altså i det minste føye en vinterlig bildeserie i dagslys til den som ble tatt i det sedvanlige bekmørket for et par uker siden..
Grunnet et heller anstrengt forhold til november i tillegg til nada peiling i hht kamerainnstillinger i dunkle og mørke omgivelser utover kameraets standardinnstillingene for blitz, så har det ikke vært utgitt et eneste bildeinnlegg her på berget siden snøfallet i oktober ! Ikke for at jeg ikke har forsøkt meg på en bildetur dann og vann, men utkommet har imidlertid vært labert..
I går så foretok jeg så en opprydding for å få slettet ubrukelig dritt, og jammen skulle det ikke vise seg at det i det minste var en håndfull bilder som alltids kunne dyttes inn i et aldri så lite bildedryss..
Det har liksom blitt en greie å inkludere denne verandaplanten i minst et bildeinnlegg pr. årstid, for den har det liksom med å komme heldig ut uansett forfatning og tid på året!
For et par uker siden, gikk jeg langs en vei jeg ikke kan huske å ha gått før, og brått så dukker denne typ ‘naturens inngangsport’ inn i skogen opp! Jeg har aldri sett noe lignende i mitt liv, og må være noe av det kuleste jeg har kommet ut for på en tilfeldig spasertur noensinne!
Nå var den i grunnen temmelig spesiell denne trehaugen her også! Dessuten gjorde den seg skikkelig med den lyse frosten i kontrast til det omsluttende mørket.
En liten dose snø og frost-dekkede motiver jeg har kommet over hist og her..
..- Før det satte i å snø skikkelig på torsdags ettermiddag/kveld!
Og et hvert fotoinnlegg i desember med respekt for seg selv er jo nødt til å ha en aldri så liten julesnutt!
En kan trygt si jeg fikk meg en overraskelse da jeg sto opp i dag, og sesongens første snøfall var i full gang, sånn ca en måned tidligere enn normalt! Jeg mener.. Vi skal jo ikke mer enn 10 dager tilbake hvor jeg tok bildene til dette innlegget, kun iført en tynn genser, og i dag var det altså full vinter!
Jeg må si de klare høstfargene virkelig kom til sin rett sammen med snøen!
Tar opp tråden fra DETTE innlegget, og kjører på med nok et bildedryss som viser hverdagslige ting som omgir oss fra en litt annerledes, og iallfall i mine øyne, langt mer fascinerende synsvinkel..
I det jeg slår i hjel litt tid ved å ta en titt på gamle blogginnlegg, så fanger det oppmerksomheten min umiddelbart; Mitt aller første COVID-relaterte innlegg; Konstruert Krise! Jeg åpner det umiddelbart, og i det jeg begynner å lese, blir jeg sugd tilbake i tid; En tid som i utgangspunktet er riktig så nær, men som allikevel gir følelsen av å være så uendelig fjern i det jeg får dette innblikket i mind-settet til det ‘selv’ som intet visste hva som var i vente..
Det overrasker meg at innlegget faktisk er datert så sent som den 29 januar i hva som skulle avstedkomme som dette satans året 2020. Slik jeg husker det, så irriterte jeg meg nemlig en god stund over det jeg tok for gitt var- og ville forbli en reprise av de krisemaksimere oppslagene som vi hadde opplevd med SARS og Ebola; Der dommedagsformulerte overskrifter var gitt å skulle etterlate et fullstendig vrengebilde kontra den dødsraten som fremkom ut i fra tallenes tale.. Krigstypene i skremselspropagandaen var jo et faktum i god tid før viruset kom hit til lands, så jeg er forbauset over at jeg ikke har funnet det verdt å blogge om tidligere..
Videre, så er det verdt å merke seg at det så sent som en skarve måned før livet skal bli snudd på hodet, åpenbart ikke er i mine tanker at dette vil kunne virke nevneverdig inn på mitt liv.. Det fremkommer nemlig med all tydelighet at jeg, den 29 januar 2020, kun betrakter dette som (nok en) irriterende storm i et vannglass det er helt fjernt fra mine tanker skal kunne få en nevneverdig relevans for oss her på berget..
‘Herregud.. Du skulle bare visst’ sier jeg til mitt tidligere ‘selv’ i det jeg kommer til å tenke på hvordan jeg gikk fullstendig i fistel da vi gikk inn i første lock-down, og denne først ble anslått å skulle vare i minst to, og kanskje over tre uker ti ende!.. Jeg skulle likt og visst hvordan jeg ville reagert dersom noen hadde kunnet fortelle meg at det ville gå godt og vel halvannet år før det i det hele tatt kom til noe tilnærmet en ende!
Samtidig, så slår det meg hvordan det mind-settet jeg skal beholde med uforminsket styrke perioden igjennom allerede her fremkommer med all tenkelig tydelighet. Så selv om jeg på den ene siden fremdeles befinner meg i en virkelighet der det som er rett ved å skulle skje fremdeles er helt fjernt fra mine tanker, så er det likeså hevet over enhver tvil om at det er den samme kjerringa mot strømmen av en person som skrev dette innlegget som den jeg er i dag, bare hakket mer naiv og navlebeskuende!
Det er så uendelig mye av de selvsagte ting som omgir oss som brått blir så mye mer severdig med en gang en tar seg brydderiet med å beskue de fra en litt annen vinkel! Her følger et bildedryss med dette som utgangspunkt, – autumn-edition:
