Fra å ha skjenet godt ut til siden m.h.t eget ‘varemerke’ i gårsdagens lettere tåkelagte fotoinnlegg er jeg vel hjemme i egen ‘nisje’ og vel så det i det jeg har tatt for meg det ellers så våte element i sin nåværende fastfrosne form; Dagens tema er m.a.o isdråper!..
I det solen skulle til å ta fatt på nedstigningen lå det samtidig en sånn der antydning til tåke, hvilket utgjorde en kul, eventyrland-aktig effekt på et ellers så traust landskap..
Januar er vintermåneden over alle, og det syntes!
Sommerfugl i vinterland..
Snøkledte bartrær mister aldri magien.
Etter å ha skrapet sammen en slags årsbeste-samling av selfies ved siste korsvei i disse årskavalkadene, er det dags for ‘the furry five’. Her er det imidlertid umulig å snakke om noen ‘beste’, da de er like uber-skjønne uansett, så det blir snarere et utvalg der personligheten deres fremkommer i størst mulig grad..
Tro det eller ei, men denne katten stiller de fleste hunder fullstendig i skyggen når det kommer til dressur. Hun hadde gått ved min side til ‘Happaranda’ om så var! – Og det stopper ikke der, for ber jeg henne vente, så står hun standfast til jeg kommer ut igjen. – Uansett! Men om du skulle tro hun lar seg herse med, så tar du imidlertid skammelig feil! Det vil en fort bli smertelig klar over dersom noen skulle være frekke nok til å forsøke å flytte på henne..
Om det er sannhet i ryktene om Kris Jenner har hatt favoritter blant sine velkjente avkom opp igjennom årene, har jeg ingen anelse om, og ei heller om den avdøde dronning Elizabeth virkelig hadde et ekstra hjerte for pedo-prinsen i sin tid. Men at Tufsas ubetingede favoritt er Dolly, kan jeg iallefall bekrefte med 100% sikkerhet! På tilsvarende vis, er det heller ingen tvil om at Dolly elsker sitt opphav like høyt som Knert går henne på nervene, hvilket sier det meste!
Dolly er faktisk den eneste av disse fem ‘smultbollene’ som har det med å klatre litt dann og vann..
..Og hun er også den raskeste i gjengen, hvilket kommer godt med når denne karen kommer elgende og kaster seg over henne. Knert var jo sånn ca 5-6 uker yngre enn det kullet Pepsi og Dolly var en del av da han ble funnet. Følgelig, fikk han jo juling i hver eneste lek som ble foretatt, og sånt som å passe på ikke å ta for hardt i, var jo dermed aldri aktuelt for ham. Problemet er at dette mind-settet ikke har endret seg en tøddel nå som han er dobbelt så stor som de respektive jentene! For Pepsi sin del, har det nada og si, da hun aldri har utvist noen iver i denne lekeslossingen. Men Dolly derimot..
Knert har i det store og hele hatt et selvbilde blåst ut av alle proposjoner siden han trodde han skremte nr.2 i rangordningen i området under sin aller første gåtur. Han så jo ikke Rusken som satt bak og påså at ikke et strå ble krummet på den bittelille piasavakostens kropp! Oppdratt av en tobeint mamma, to hankatter og en hund har unektelig satt sine spor hos Knert, og en av følgene, er at den eneste katt i verden han har respekt for, er Rusken. Vår lodne konge er neppe klar over sin egen rolle i oppsternasigheten til sin lille ‘brosja’, men at han må settes på plass med jevne mellomrom, er han imidlertid helt på det rene med. Når det er sagt, så er det selv å irettesette Knert det eneste som tillates i den retning, for nåde den utenforstående som måtte så mye som se stygt på ham!..
Rusken er 8 kilo bestående av muskler og pels, så dette er ikke en katt du kødder med, for å si det sånn! Selv de største- og angivelig tøffeste hunderaser blir satt bastant på plass av kattenes ubestridte konge. Paradoksalt nok, utviser denne byens ‘Kim Jong-pus en rørende omsorg for sine ‘søsken’, liksom han er verdens største mamma-pus. Det som virkelig gjør Rusken spesiell, er at han faktisk opptrer på samme vis som lederen av en løveflokk gjør i det han går bakerst og sørger for at samtlige er med. Dette er jo en adferd som på papiret overhodet ikke skal finnes hos arter som ikke er flokkdyr.
Men selv om Rusken er hele gjengens leder og beskytter, kan en se en forskjell mellom forholdet hans til Pepsi og de andre, hvilket spesielt kommer til uttrykk ved at han tolererer ting fra henne som de andre aldri ville kommet unna med. Dette er jo sært nok i seg selv, men her kan i tillegg berettes at Rusken (som på det tidspunktet ikke hadde rukket å bli kastrert enda) er antatt å være faren til Pepsi i det han er trolig til å ha fått befruktet et siste egg da Tufsa ankom familien etter nettopp å ha blitt ‘kjørt på tjukka’, for å si det sånn. For hun har nemlig ikke bare likhetstrekk med Rusken av utseende, men hun skiller seg også totalt fra de øvrige 6(!) ungene som poppet ut i dette kullet, hvorav samtlige hadde det samme fiskebeinsmønsteret! (I Dollys tilfelle er det mest fremtredende på halen). Nå blir det heldigvis med den ene farskapssaken, for nå er de hhv sterilisert og kastrert hele hurven.
Men kun snaue halvannet døgn igjen før 2022 går inn i historien, er det altså tid for tilbakeblikk på året som er gått. Jeg åpnet ballet med en kavalkade bestående av årets beste utendørsbilder, hvilket jeg i dag vil følge opp med hva jeg kan si meg mest fornøyd med på selfie-fronten. I motsetning til utendørskategorien, var problemet denne gang at det var langt langt færre om beinet, for å si det sånn, for her var det vitterlig mye uskjønt…
Når sant skal sies, måtte jeg faktisk helt til slutten av mars før det i det hele tatt dukket opp noe jeg ikke fikk fysiske smerteanfall ved tanken på å ha lagt ut i offentligheten..
Lyset i røykeavdelingen på Corner er i det hele tatt såpass at det har sørget for at en i overmåte stor andel av dette årets beste er tatt nettopp her..
Det sier vel det meste når dette faktisk er blant de mest brukte selvportrett i løpet av dette året..
De første jeg faktisk kan si meg fornøyd med, dukker faktisk ikke opp før rundt 17 mai-tider..
Dernest er det full tørke før månedskiftet juli/august!
..- Og dernest går jeg faktisk fullstendig i ‘flat-mode’ helt frem til at jeg klarer å oppdrive et greit julebilde med opphavet på julaften.
Ikke overdrevet mye å rope hurra for på selfie-fronten m.a.o, så her er det iallefall et gigantisk forbedringspotensiale! Men når det er sagt, fryktet jeg faktisk at det knapt ville være et eneste bilde som kunne plasseres i denne kavalkaden, så det gikk nå i det minste bedre enn fryktet!..
Det drar seg unektelig mot nyttårsaften, så det er m.a.o tid for kåring av årsbeste av dette og hint som har foregått her på bloggen i løpet av året som har gått.
Jeg tenkte det var like greit å kjøre den vanskeligste først; Nemlig årets beste utendørsfoto. Her er det jo ikke bare desidert flest å velge mellom, men de ulike årstider og værforhold har det med å gjøre det enda mer vrient å velge det ene foran det andre. Men non the less, er dette en oppsummering av året jeg ser frem til, da dtet også er her en blir klar over egen utvikling på de respektive områder. – Og utendørs foto generelt, og min ‘nisje’, som går på forstørrelser og ‘boosting’ av kjedelige trivialiteter, spesielt er definitivt området der det har skjedd størst utvikling for min del, så her we go, altså.. Her er mine favorittbilder i løpet av 2022:
De første bildene som kvaler inn til en plass i årets ‘best of’ kommer faktisk først i april ved disse to, som faktisk er fra samme serie. Hva som gjør at disse skiller seg ut, er at det er først her en kan se at jeg begynner å få grep om dette med å sette fokus på det respektive motivet, mens bakgrunnen blir ditto ‘visket ut’, om en kan si det på den måten. – Mer synlig Margrethe (ut i friluft) -inspirert enn dette lar det seg vel knapt nok gjøre…
Dernest må vi godt ut i mai før vi finner dette bildet, hvilket jeg selv faktisk ikke så noe ekstraordinært ved før folk begynte å kommentere det..
Og dermed var det altså duket for bildet som markerer begynnelsen på hva som er blitt stående som et slags ‘gjennombrudd’, i form av at denne vanndam-greia er det første som er helt og holdent mitt eget oppkomme. For all del.. Margrethe (ut i friluft) vil for alltid være den inspirasjonskilden som ligger i bunnen uansett hvilken vei utviklingen tar, for ikke snakke om at det neppe kreves all verdens ekspertise å se at hun er- og vil forbli mitt store forbilde på fotofronten. Men non the less, å utvikle seg innebærer at en kommer til et punkt der ‘eleven’ tar det første steget ut av læremesterens skygge, og skaper sitt eget ‘trade-mark’. – Og bruk av vann på dette viset, skal altså vise seg å bli mitt:..
Men som sagt.. Det Margrethe-inspirerte vil bestandig bli med meg på veien, hvilket atter igjen kommer tydelig frem i det jeg flytter fokus over på vanndråpene.- For jeg kan jo ikke akkurat bosette meg i søledammen på heltid heller..
Men nå har det jo ikke bare vært vått heller!..
Selv om nye elementer legges til reportoiret, betyr ikke det at den gode gamle greia med å ‘booste’ det hverdagslige vi ellers ikke ‘ser’ utgår! Så villniset-, løvet og ugresset er fremdeles med!
Det andre området som har kommet med året,. for å si det sånn, er at det har lykkes å fotografere insekter! Dette førte faktisk til noe så til de grader absurd som at jeg kommer over denne karen her ute i en villbringebærbusk, hvis artstilhørighet ingen til nå har klart å fastsette! Inntil så skjer, tar jeg meg derfor friheten til å forholde meg til dette som at jeg er en potensiell oppdager av en helt ny art..
For ikke snakke om at jeg har beveget meg inn på områder jeg aldri ville våget tenke på en gang for ett år tilbake.
De mest spesielle bildene av året, må uansett være de tilhørende denne serien.. For om du tror det eller ei, har ikke Photoshop hatt noe som helst å gjøre med denne effekten. Dette var faktisk synet som møtte meg i det jeg gikk ut i skogen akkurat i det den tidlige høstsolen var i ferd med å gå ned…
Og dette skulle så bli opptakten til det spektakulære fargeshowet som kommer med høsten..
..- Hvilket tar oss til den aller siste serien, som faktisk ble tatt med mobilen, hvor nattens kunstverk på min mors glassveranda ble foreviget med overraskende klarhet for mobilbilder å være, -selv etter dagens standard..
Våkner opp til en glassveranda ‘malt’ med isroser i det jeg befinner meg på min årlige juleferie fra voksentilværelsen..
Nå har altså værgudene hauset opp til skikkelig julestemning i ukesvis, for så å herpe dette her totalt i siste sekund. Jeg legger meg imidlertid ikke ned for å dö uten kamp, så jeg masjerer resolutt ut i sörpen i den hensikt å tviholde på inntrykket av hvit jul..
Et frosset julehjerte hadde i det minste de nevnte guder ansett meg forunt..
Bylandskap er ikke akkurat det jeg gjør mest av på fotofronten, men i det jeg var relativt tidlig ferdig på jobb i dag, tenkte jeg det kunne være artig å prøve seg på litt ukjente trakter også. Dessuten passer det jo bra med en aldri så liten serie urban julestemning nå, etter et par doser snøkledt natur på rappen..
Fortsetter like greit der jeg slapp med forrige vinterlige fotodropp ved nok et iskaldt bildedryss..
