Jeg fortsetter nå min ferd med å fotografere alskens rusk og rask langs veien
Norge i grønt, hvitt og blått!..
I forrige fotoinnlegg var det Helt vilt, og i det 17 mai er rett rundt svingen, med et Norge i grønt, hvitt og blått, så kan det jo syntes som om verden har gått fullstendig av skaftet her!..
Vilt og vakkert!
Forrige fotoinnlegg, var dedikert det hvite og vakre i innleggetr Hvitt vilt, mens jeg denne gang er tilbake til det gode gamle fargebonanza som råder blant det viltvoksende..
Hvitt vilt!
Jeg er tydeligvis inne i mitt livs knipseperiode! Så sent som i går kunne jeg oppvise en aldri så liten bildeserie bare fra turen frem og tilbake fra bensinstasjonen i innlegget Morgen-trip, og jammen har jeg ikke vært ute og luftet kameralinsen i dag igjen. – Denne gang er dog all oppmerksomhet viet mot det hvite..
Morgen-trip!
Før jeg, som seg hør og bør, drar på jobb denne arbeidernes dag som i år har falt på den hellige hviledagen, har jeg foretatt en aldri så liten rusletur ned på bensinstasjonen for å skaffe mitt daglige brød til blodpris. Med på turen, var imidlertid kameraet, slik at jeg i det minste fikk med meg noen bilder på kjøpet, slik at vi kan fortsette der vi slapp i dette innlegget , som ble lagt ut tidligere denne uken..
Dette er direkte latterlig!..
Det herrens år 2022 fortsetter sin merksnodige ferd.. Frem til nå, har det vært en berg-og-dalbane mellom årstider fra den ene dagen til den andre.. Dernest, er det knapt et vårtegn som kan spottes med det blotte øyet før i forrige uke, hvilket ble markert i DETTE innlegget. At det da skulle gå fort, var ikke uventet, men SÅ fort som det skulle vise seg i dag, er regelrett absurd!..
Etter stein kommer grein!..
Tro det eller ei, men jeg har faktisk klart kunststykket å bli innkalt til ekstratime hos tannlegen!.. Som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere innlegg, så er jeg altså i gang med en totalrenovering av nebbet. Dette innebærer jo tannlegebesøk annenhver uke i uminnelige tider. Men jeg klarer nå i tillegg å bli oppringt for en hastetime fordi de trengte å få tatt noen flere avstøpninger, og dermed gikk den tiden som er avsatt til blogging på arbeidsdagene i restauranten fløyten.. Men nå har jeg i det minste vært såpass strukturert at jeg under gårsdagens fotoseanse ikke nøyde meg med gårsdagens gråstein-utstilling, da jeg etter endt shoot av steiner, tok for meg av det kuleste av greiner, så here we go, altså!..
(helt) STEIN (hakke gal)
Mens mine medbloggere hyller våren i form av at det legges ut den ene fotoserien nydeligere enn den andre, og den andre serien mer idyllisk og solfylt enn den ene, så har min ide-koker nok en gang gitt seg ut på sine egne ville veier; Sære veier der det antas at intet menneske hverken har- eller vil igjen sette sin fot.. Ved forrige korsvei, var det jakten på den mest spektakulære ødeleggelsen som var det som sto og gjaldt. – Men det er faktisk som rent normalt å regne kontra dit galskapen nå har ført fotokunsten her på berget; For i dag, var det nemlig et likeså plutselig innfall der jeg lurte på hvorvidt det lot seg gjøre å få noe metaforisk gull ut av 100% verdslig gråstein som fikk meg til å stryke på dør for å få naboer og forbipasserende til å undres (antagelig med en viss medlidenhet blandet med uro i blikket) over hvordan jeg kan leve uten tilsyn.. Men om det å sitte i veikanten å ta nærbilde av småsteinen får meg innlagt på asylets øvre gemakker, så får ujeg iallefall sørge for at bildene blir lagt ut i dag..
Spektakulære ødeleggelser!
Det ble unektelig tatt en god del bilder i forbindelse med Hvis jeg var deg -innlegget til Ut i friluft -Margrethe. Et knippe ble lagt ut allerede senere samme dag i innlegget som åpenbares om du klikker her, men en del ble også spart for å kunne komme med noe vettig i bloggs form i en påsketid med mye restaurantjobbing. Denne, for meg å være, usedvanlige utviste forberedelsesevnen betaler seg altså i skrivende stund, da jeg nå har den glede å kunne presentere en bildeserie som viser hvordan naturen utfører sin egen ødeleggelse på et så himla mye kulere vis enn den ødeleggelsen vi mennesker evner å stelle i stand..
Var ikke helt meg selv da disse ble tatt..
At det er artig å gå rundt og fotografere ting en ser (som eksempelvis er gjort HER), og utvikle ens egne særpreg, er en ting. Noe ganske annet er å skulle personifisere selveste GRYXEN-AWARD -vinneren i klassen for beste naturfotograf, som også er ens forbilde og ‘muse’. Da sniker det seg faktisk inn et aldri så lite snev av prestasjonsangst.. For om ‘Hvis jeg var deg’ -konseptet er aldri så mye en ren underholdningsgreie, så kan en bare ikke komme drassende med hva som helst av ‘crap’ om en skal opptre i denne damas persona! Utkommet av en sånn fotorunde, er jo unektelig et solid overskudd som ikke fikk plass i innlegget, så de som rent kvalitetmessig er ansett gode nok, de kommer her!..
