Det ble unektelig tatt en god del bilder i forbindelse med Hvis jeg var deg -innlegget til Ut i friluft -Margrethe. Et knippe ble lagt ut allerede senere samme dag i innlegget som åpenbares om du klikker her, men en del ble også spart for å kunne komme med noe vettig i bloggs form i en påsketid med mye restaurantjobbing. Denne, for meg å være, usedvanlige utviste forberedelsesevnen betaler seg altså i skrivende stund, da jeg nå har den glede å kunne presentere en bildeserie som viser hvordan naturen utfører sin egen ødeleggelse på et så himla mye kulere vis enn den ødeleggelsen vi mennesker evner å stelle i stand..
8 kommentarer
Fine bilder! Men det virker det som du naturligvis er klar over selv allerede, så sånn sett kommer nok ikke denne kommentaren og blåser deg overende 😬
Takker så mye 🥰
Det er en god del misslykkethet mellom de bildene som blir bra, for å si det sånn *hehe*. Et brukbart kamera, øving og læring har unektelig gitt resultat, men jeg har nå et godt stykke igjen før jeg når opp på Ut i friluft-nivå 😉
Moro å gå å ta naturbilder. Meditasjon på et vis 😊
Ja, og jeg har jo spesielt sansen for å gå etter helt vanlige, eller regelrett stygge ting som kan gjøres kule bare ved å justere litt på vinklingen. Det er liksom noe rewarding over det å se at en har fått et blinkskudd av sånt som ugress, knekte trær, søppel, osv 😜
Fine bilder Gry, ha en fin fin dag☀
Takk, det samme 🤗
Det er ganske fasinerende hvordan naturens gang ruster ned og gjenoppbygger 🙂
Ja, ikke sant 😊