Jeg er tydeligvis inne i mitt livs knipseperiode! Så sent som i går kunne jeg oppvise en aldri så liten bildeserie bare fra turen frem og tilbake fra bensinstasjonen i innlegget Morgen-trip, og jammen har jeg ikke vært ute og luftet kameralinsen i dag igjen. – Denne gang er dog all oppmerksomhet viet mot det hvite..
Før jeg, som seg hør og bør, drar på jobb denne arbeidernes dag som i år har falt på den hellige hviledagen, har jeg foretatt en aldri så liten rusletur ned på bensinstasjonen for å skaffe mitt daglige brød til blodpris. Med på turen, var imidlertid kameraet, slik at jeg i det minste fikk med meg noen bilder på kjøpet, slik at vi kan fortsette der vi slapp i dette innlegget , som ble lagt ut tidligere denne uken..
Det herrens år 2022 fortsetter sin merksnodige ferd.. Frem til nå, har det vært en berg-og-dalbane mellom årstider fra den ene dagen til den andre.. Dernest, er det knapt et vårtegn som kan spottes med det blotte øyet før i forrige uke, hvilket ble markert i DETTE innlegget. At det da skulle gå fort, var ikke uventet, men SÅ fort som det skulle vise seg i dag, er regelrett absurd!..
Tro det eller ei, men jeg har faktisk klart kunststykket å bli innkalt til ekstratime hos tannlegen!.. Som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere innlegg, så er jeg altså i gang med en totalrenovering av nebbet. Dette innebærer jo tannlegebesøk annenhver uke i uminnelige tider. Men jeg klarer nå i tillegg å bli oppringt for en hastetime fordi de trengte å få tatt noen flere avstøpninger, og dermed gikk den tiden som er avsatt til blogging på arbeidsdagene i restauranten fløyten.. Men nå har jeg i det minste vært såpass strukturert at jeg under gårsdagens fotoseanse ikke nøyde meg med gårsdagens gråstein-utstilling, da jeg etter endt shoot av steiner, tok for meg av det kuleste av greiner, så here we go, altså!..
Mens mine medbloggere hyller våren i form av at det legges ut den ene fotoserien nydeligere enn den andre, og den andre serien mer idyllisk og solfylt enn den ene, så har min ide-koker nok en gang gitt seg ut på sine egne ville veier; Sære veier der det antas at intet menneske hverken har- eller vil igjen sette sin fot.. Ved forrige korsvei, var det jakten på den mest spektakulære ødeleggelsen som var det som sto og gjaldt. – Men det er faktisk som rent normalt å regne kontra dit galskapen nå har ført fotokunsten her på berget; For i dag, var det nemlig et likeså plutselig innfall der jeg lurte på hvorvidt det lot seg gjøre å få noe metaforisk gull ut av 100% verdslig gråstein som fikk meg til å stryke på dør for å få naboer og forbipasserende til å undres (antagelig med en viss medlidenhet blandet med uro i blikket) over hvordan jeg kan leve uten tilsyn.. Men om det å sitte i veikanten å ta nærbilde av småsteinen får meg innlagt på asylets øvre gemakker, så får ujeg iallefall sørge for at bildene blir lagt ut i dag..
Det ble unektelig tatt en god del bilder i forbindelse med Hvis jeg var deg -innlegget til Ut i friluft -Margrethe. Et knippe ble lagt ut allerede senere samme dag i innlegget som åpenbares om du klikker her, men en del ble også spart for å kunne komme med noe vettig i bloggs form i en påsketid med mye restaurantjobbing. Denne, for meg å være, usedvanlige utviste forberedelsesevnen betaler seg altså i skrivende stund, da jeg nå har den glede å kunne presentere en bildeserie som viser hvordan naturen utfører sin egen ødeleggelse på et så himla mye kulere vis enn den ødeleggelsen vi mennesker evner å stelle i stand..
At det er artig å gå rundt og fotografere ting en ser (som eksempelvis er gjort HER), og utvikle ens egne særpreg, er en ting. Noe ganske annet er å skulle personifisere selveste GRYXEN-AWARD -vinneren i klassen for beste naturfotograf, som også er ens forbilde og ‘muse’. Da sniker det seg faktisk inn et aldri så lite snev av prestasjonsangst.. For om ‘Hvis jeg var deg’ -konseptet er aldri så mye en ren underholdningsgreie, så kan en bare ikke komme drassende med hva som helst av ‘crap’ om en skal opptre i denne damas persona! Utkommet av en sånn fotorunde, er jo unektelig et solid overskudd som ikke fikk plass i innlegget, så de som rent kvalitetmessig er ansett gode nok, de kommer her!..
Etter gårsdagens seanse med en regelrett traumatiserende fremvisning av noe av det hesligste Askim har å by på av oppførte kunstverk i innlegget Creepy, Stygt & Stilig, tror jeg det er blitt vist nok av denne ‘harrytassen’ av en småby for en stund! I den anledning, så vender vi rett og slett nesen tilbake til de mer naturskjønne omgivelser, i det dette endelig er i ferd med å bli en realitet etter at vi har vinglet mellom vår og vinter siden midt i februar. For nå ser det endelig ut til at det har begynt å skje ting på blad- og blomsterfronten her også. – Og når det først begynner å skje ting på overtid, så skjer det imidlertid fort!
I det siste fotoinnlegget, var temaet Askim after dark, og fortsetter i denne smått urbane tematikken, bare at denne gang, så går vi inn i døgnets lyse timer, for å si det sånn! Men noe standard bybilder blir det dog ikke, da jeg også har latt meg inspirere av Frodith’en og hennes innlegg omhandlende hva som må være den mest usmakelige skulpturen nord for Ekvator..
For som seg hør og bør i enhver bygd og by, kan også denne lille ‘harrytassen’ av en småby by på alt fra det mest creepy til det stilige, til det som rett og slett bare er fullstendig smakløst hva skulpturer og statuer angår..
Her åpner vi rett og slett ballet med et ubegripelig makkverk i sistnevnte kategori; Altså det som iallefall ikke jeg er i stand til å se forestiller hverken fugl eller fisk, slik at det i mine øyne bare blir en smakløs klump! Jeg mener.. Hva i himmelens navn er poenget med denne saken her!? – Ei kanonkule som er lagt oppå en steinblokk, -og de har ikke engang greid å plassere den slik at den ligger i midten, og derav i det minste ville vært noenlunde symmetrisk!
..- Og den omtalte klumpen blir seende enda mer malplassert og idiotisk ut enn den fremstår på bildet, da den står på et sånt lite steinplatå vis-avis denne karen her! – Hvilken i seg selv så absolutt må sies å være en statue med respekt for seg selv, da det er et solid stykke håndtverk hvor jeg er rimelig sikker på er riktig så lik den respektive mannen, -som jeg ikke har den ringeste anelse om hvem er- eller var! Men altså.. Også denne her forringes av den manglende helheten som er utkommet av å plassere den sammen med kanonkulen på blokken.
Men det verste er at den respektive kulen på steinblokken faktisk er så langt unne det styggeste av sitt slag, at den blir borderline vakker sammenlignet med det dere nå skal få se:..
..- For har dere sett noe så jævlig, folkens!?.. Og det verste er at makkverket er plassert i en skolegård!! Greit nok at jeg vitterlig ikke er den mest barnekjære på planeten, men at jeg ikke står på barrikadene for å skjerme de mot alt ondt og ubehagelig her i livet frem til oppnådd myndighetsalder, er jo ikke ensbetydende at jeg anser det for greit å påføre de traumer som vil følge de livet ut!! Noe annet utkomme av å måtte leve med synet av denne heslige tingsten dag ut og dag inn i løpet av de allerede så vanskelige ungsomsskoleårene, kan jeg bare ikke for mitt bare liv se for meg som menneskelig mulig.. – Om du ikke helt ser greia ut i fra dette bildet, så vil iallefall all tvil blåses rent i det jeg drar frem et close-up, -rett i front (NB: Før du scroller videre ned, må jeg advare mot særdeles stygge synsinntrykk!)..
NEED I SAY MORE!?.. Absolutt ALT ved dette makkverket er altså så til de grader heslig, at jeg er overrasket over at det faktisk enda ikke er påvist noen øyeskader som kan linkes til det å få bildet av det respektive utysket, full-sized, på netthinnen i fullt dagslys uten filter!.. For traumer er den bare nødt il å forvilde over en lav sko, -om så dette er påvist (i vitenskapelig betydning) eller ei..
Dernest, så kommer vi til den som for dere ser ut som en så absolutt ‘innafor’ dameskulptur plassert ved Askim jernbanestasjon, -med mindre dere har kommet gående for å ta toget til byen (altså Oslo) fra denne stasjonen.. For har man tatt toget herifra etter at denne ble oppført for noen år siden, -og spesielt om dette skjedde fra skumringen og utover, så vet dere at denne her så visst ikke er hva den gir seg ut for å være på bilder som dette! For i det en kommer ruslende mot denne stasjonen, så er det nemlig ikke sånn her den presenterer seg når den oppleves i levende live. – Så langt derifra!! For i det denne skrider inn i synsfeltet, så skjer nemlig dette som den mest creepy skyggen, eller konturen, alt etter som, i sidesynet, hvilket får en til å bråsnu seg i det hjertet slår kollbøtte i et spensthopp så langt opp i halsen at en kan kjenne det sneier drøvelen før det faller på plass igjen! – Altså; Så creepy skrider denne jernkvinnen altså frem at hun forårsaker regelrette nær døden -opplevelser over en av sko! – Og det verste er at det skjer HVER FORBANNEDE GANG!! Uansett hvor mange ganger en har kommet gående, og hun har entret synsfeltet på denne måten; Altså uansett hvor forberedt en måtte være på hva som venter, så klarer hun å ta rotta på en UANSETT!! Jeg skjønner at dette her lyder helt ubegripelig, for det er alt for sært til å kunne forklares med ord; Det MÅ oppleves! Men har du først opplevd henne, glemmer du henbe heller ALDRI.. Det nærmeste jeg kommer å få gitt et innblikk i hvordan hun åpenbarer seg for de stakkars reisende, er å ta et bilde fra den veien, i den retningen praktisk talt samtlige reisende ankommer..
Men altså.. Dette utysket kan overhodet ikke forklares, det må oppleves!!
Her snakker vi imidlertid om noe ganske annet, for her har vi en høyst relevant figur av en kulestøter i aksjon ved Askim stadion, med Askim-hallen i bakgrunnen! I tillegg er den høyst smakfullt plassert, og forringes heller ikke av at annen malplassert smørje herper helhetsinntrykket.
Så ved å ta representanten for det smakfulle i dette utvalget til slutt, håper jeg å få avverget at grusomhetene over skal unngå å brenne seg såpass fast på netthinner at det fører til invalidiserende søvnproblemer, og annet i den retning, og dermed går klar m.h.t å kunne pålegges erstatningsansvar..
Brått slo det meg at alt jeg kan huske å ha lagt ut av fotoinnlegg har vært lagt til skog og natur (senest i går med innlegget Det spirer og gror!). Med andre ord, har jeg enda til gode å utkomme med en eneste serie med bymotiv fra hjemlige trakter, da det vel er bildene fra sensommerens tur til Drammen som utgjør eneste unntaket! – Dvs. frem til nå.. Jeg har med andre ord fått røsket sammen til en aldri så liten fotokavalkade over mitt blod-harry hjemsted med det lett frynsede rykte; Nemlig Askim!
Dette lysskiltet som er plantet midt i den lille byparken ser betydelig bedre ut på dette bildet enn den glorete fremtoningen det utgjør i virkeligheten..
Dekoren i sentrums andre, og enda mindre ‘grønne flekk’, er imidlertid noe ganske annet, for dette her er faktisk skikkelig stilig!
Et aldri så lite ‘peek’ i vindusutstillingen til Askim kulturhus.
Det berømte Askim-badet; Flott, nytt og stilig som få, -men dessverre er alt fra badet i seg selv til remediene i kaférestauranten så absurd dyrt at det ikke hører noe sted hjemme..
Raden med butikker på det lille torget. Coop Extra -butikken til venstre er den matbutikken jeg sverger til, av den enkle grunn at betjeningen er helt fantastisk der.
Kulturhuset til venstre, og byprovinsens kjøpesenter, Askimtorget til høyre.
Askimtorget by night..
