Den tyske filosofen Karl Marx uttalte allerede på 1700 tallet at ‘Religion er opium for folket’.

Om menneskets vitenskapelige & teknologiske utvikling legges til grunn, burde den godeste Herr Marx sin tordentale hvor han fyrer løs mot religionenes destruktive effekt på menneskeheten opp gjennom historien vært symbolt med denne typen virkelighetsoppfatnings endelikt. Middelalderens dager var endelig talte, teknologien & vitenskapen eksploderte i ny-oppdagelser så vel som oppfinnelser etter å ha ligget brakk i den flere hundre år lange mørketiden..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men her er vi, i det herrens år 2018, altså 2-300 år og ditto utvikling på de nevnte områder senere, og fremdeles belemret med dette middelalderske utysket, i all sin elendighet. -Selv i store deler av den opplyste delen av verden!..

Nå er heldigvis Norge & nord-Europa som foregangsland å regne, men dog langt unna den historiske plasseringen i selskap med andre menneskelige jette-blemmer som den flate jordkloden i sentrum av universet..

Dette er imidlertid ikke annet enn en pinlig påminnelse om den menneskelige intelligens’ betydelige begrensninger. Noe helt annet blir det der hvor religionen får fritt leide som maktmiddel, hjernevask, krigshisser og en utviklingens solide bremsekloss. Som om tidligere tiders ugjerninger ved alt fra forfølgelser, steining, nedslakting & heksebrenning ikke var galt nok, inntar følgene av galskapen nye proposjoner i kombinasjon med det 21 århundrets teknologi og samfunnsstruktur.

Dette er muslimenes æra, men jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at deres kristne, og jødiske, for den saks skyld, motstykke ligger og ulmer like under overflaten, og vil fyre opp med tilsvarende destruktivitet så snart en eventuell anledning byr seg.

Hva som imidlertid er spesielt i muslimenes praksis av religiøse grusomheter & generelle ugjerninger, er hvordan den er forbeholdt menn. Med tanke på at den kristne æra i undertrykkelsen & ugjerningenes tegn var omme før slikt som kvinnefrigjøring kom på banen, og derav oxo fant sted i et mannsdomminert samfunn, blir den langt mer sammenlignbar med den muslimske mannsdominansen a-la i dag. På bakgrunn av dette, kommer det tydelig frem hvordan ugjerningene som fant sted langt fra var isolert hos den mannlige delen av befolkningen, slik vi ser hos deres muslimske motstykke. Eksempelvis var det jo gjerne kvinnelige ‘master manipulators’ som sto bak hekse-angivelsene! Vestens kvinner ligger liksom hele veien å lurer i skyggen av den mann som offisielt sto ansvarlig for utførelsen av dette og hint.

Årsaken til disse midtøstens monstres totale mannsdominans i stedet for den vestelige modellen med kvinnelige super-manipulatorer sittende i kulissene å trekke i tråder, tar imidlertid forkvaklet ondskap til et helt nytt nivå. På ett eller annet vis har denne (u)kulturen klart å fremskaffe et nedarvet selvbilde hos sin mannlige befolkning som er fullstendig fucka! I dette ligger oxo dette totalt forskrudde begrepet de har av ære.

For mitt vedkommende syntes det komplett ubegripelig at det å se seg nødt til å ty til tvang, vold, og ikke minst å sørge for at hun aldri vil bli sett av andre enn ham selv + nærmeste familie! I mitt vokabular, faller imidlertid dette inn under betegnelsen patetisk stakkar som faktisk ser seg nødt til å utgjøre en konstant dødstrussel for å beholde ei dame!

Om mulig enda mer forskrudd blir det når de faktisk presterer å idømme voldtatte kvinner dødsstraff ved grov tortur! -For ikke snakke om praksisen med å kaste syre i ansiktet på kvinner left, righ & center for det minste ymt i hva angår hennes liv, -eller rett & slett synder begått i deres vrangforestillinger i mangel på noe annet.

Selv ikke all tenkelig mobilisert godvilje og strukkede tolkninger får denne dagelige terroren mot den kvinnelige delen av befolkningen til å bli noe annet enn det totalt motsatte av ære. Dette er et av de tilfeller hvor jeg påberoper meg, og om så skal være min kultur å ha rett, og derav motparten å ha feil. Ære er og blir noe som kun kan oppnås i form av respekt som en er blitt til del kun i kraft av sin person & det en står for, og/eller en gitt prestasjon.

***

FOTO:  DF Foto.

Ja, da er påsken her, -hvilket betyr at juletiden, selv i sin aller videste betydning er over for denne gang..

For meg (som ikke engang er medlem av statskirken) & mine likemenn har ikke denne høytiden noen annen betydning enn gleden over å kunne nyte noen late dager. For de troende derimot, er imidlertid ståa en ganske annen. I den kristne tro, er denne høytiden selveste rosinen i pølsa!

Ja, for uten plottet som hører påsken til, ville det neppe vært noe jul å rope hurra for heller, for da ville vel Jesus strengt tatt kun vært en av et gudjammerlig antall unger som ble født under sære forhold..

For mitt vedkommende derimot, skulle det imidlertid være nettopp denne kristendommens høydare vise seg å bli kristentroens endelikt i en uforskammet ung alder. Det feirede påskebudskapet, inneholder nemmelig noen åpenbare paradox som herpet hele barnetroen for mitt vedkommende..

Det jeg først bet meg merke i som barn, var i bunn & grunn den samme selvmotsigelsen min bestemor & lærerne på den søndagsskolen hun fulgte meg til hadde jobbet instendig med å rette opp:.. Det med at vårherre på den ene siden skal ha full oversikt over all fremtid, mens han på den andre siden er blitt nødt til å face stadige skuffelser hva skaperverkets oppførsel angår ble først bragt på bane i forbindelse med selve skapelsesberetningen. Dette paradoxet ble bortforklart med at vi ble skapt i hans bilde, og derav hadde fri vilje, hvilket innebar at våre gjøren & laden ble det eneste han ikke hadde kåll på. Jævlig bra impuls-redning, farmor, for all del! -Men det holdt altså ikke lenger enn til påsken

For her, ved dette festbordet herr Kristus har vartet opp med skjærtorsdag, viser det seg jo at han der oppe, dog igjennom sin sønn (via ukjønnet formering) alikevel har full oversikt over denne såkaldte kronen på skaperverkets fremtidige udåder ved at Jesus ikke bare vet nøyaktig hva som er i vente, men oxo hvilke roller de to kompisene, Peter, og ikke minst Judas skal vise seg å få oppe i det hele!

Judas, ja.. Barndommens første oppdagede paradox er i enkelte tilfeller faktisk utviklet seg til noen litt artige tankeekspriment som voksen, -og da i aller høyeste grad denne Judas; -Mannen kristendommen & dens troende elsker og hate, men hvis svik var en absolutt nødvendighet for at selve hensikten med dette guds sendebuds visitt på planeten skulle kunne oppfylles! Foruten korsfestelsen, ville det jo ikke ha vært noen som gikk i døden for noen som helst, hvilket igjen ville vært alle fadesers mor fra vårherres side. Gud & hans jordiske alias var simpelthen avhengig av en som tok denne drittjobben som kulminerte i å gå inn i historien som alle tiders sviker! -Og fri for synd som denne/disse helligheter etter sigende skal være, vil det være uforenlig med å prakke på en stakkar denne belastningen uten at vedkommende visste en dritt før han i panikk tystet på kompisen der han sto med kniven på strupen..

Om det skal være noe godt, redelig & edelt i denne Jesus-figuren, står det rett & slett og faller på at den godeste Judas faktisk var alt annet enn sviker, men faktisk var så sterk i troen at han påtok seg denne alle religioners drittjobb. -Så ja oss heve glassene, fyllt med den alkoholen Jesus ved flere anledninger demonstrerte sin kjærlighet for, og skåle for Judas! For uten deg, ville selv vi hedninger måtte se langt etter både harry-handling på Svinesund & fjellturer med afterski!

God Påske!