Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Et sitteproblem!

Leah er unektelig en svært så lærenem ‘vofs’. At kommando-ordet ‘hopp!’ innebar å hoppe over trestammer o.l istedet for å krype under, skjønte hun f.eks etter å ha blitt løftet over i selen en gang, for så at vi gjorde det sammen den neste. Samme turboinnlæring fikk vi i forhold til å gå pent. Da trenger jeg bare å nærme meg lommen med hånden, så vet hun at det vanker godteri på den som går ordentlig uten å ‘henge’ i båndet og annet tøys.

Men konseptet ‘sitt’, har vi imidlertid ikke fått grep om i det hele tatt..

Årsaken til dette, er rett og slett at når jeg holder godbiten over henne i tråd med ‘oppskriften’ for sitteopplæring, så klarer hun på ett eller annet merksnodig vis å holde ballansen på bakbeina mens hun lener seg langt nok tilbake for å få tak på godbiten. Så om vi noensinne skal få innlært dette her, er vi iallefall nødt til å finne ut av en individuell justering på denne godsakens vinkel vs. hund.

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvorfor bli med når du hater hvert steg av turen, Tufsa??

Er det noe katter hater, er det jo kombinasjonen vind og nedbør, og da primært regn. Den logiske følgen av dette, er dermed at normale katter holder seg inne i slikt vær. 

Tufsa derimot, og til dels også Dolly, faller IKKE inn under begrepet ‘normal katt’ by a long shot..

Hun hater riktignok drittvær med samme intensitet som andre katter, men i motsetning til disse, som klokelig holder seg inne, er det ikke snakk om at Leah skal luftes så mye som en meter uten at hun er med. Hun er muggen som en gammelost utgått på dato fra døren åpnes, og hun skjønner at de mjauende protester ikke fører frem- til vi er vel hjemme igjen. Hvorfor hun på død og liv skal være med på disse turene hun hater på maxnivå når hun kunne vært hjemme og koset seg i varmen inne, er rett og slett hinsides både min- og de øvrige ‘Pels angels’ fatteevne. Spesielt godt fremkommer dette av kroppsspråket til Pepsi. Hun sitter da, på betryggende avstand fra døren, og ser med kulerunde, vantro øyne at Tufsa med vitende og vilje går ut i det rene helvetet som utspiller seg på andre siden av den dørterskelen, for så at jeg kan sverge at hun vender tilbake til husets varmeste område med en lett hoderysting.

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva kan være så interessant under den sørpete isen?? 

Greit nok at lukten er hunders primærsans, og at de derfor lukter et gudjammerlig antall ganger bedre enn oss, men allikevel..

Jeg evner verken å fatte eller begripe meg på hva i himmelens navn som kan være av sånn altoppslukende interesse under den sørpete, småskitne isen at det forsvarer å sette i gang med et intenst gravearbeid, samtidig som hun er nær ved å drukne seg selv i det hun dytter snuten langt ned i det våte underlaget! Dersom det er en gjenglemt godbit bra en søkerunde gjennomsydet av vann, så vet hun jo utmerket godt at jeg har lommen full av tørre og freshe godbiter, og ‘nyhetene’ m.h.t hvilke av nabolagets hunder som har passert får hun jo på de talløse ’tissepostene bortover! – Og ei heller er jo denne informasjonen noe håndfast som må graves frem for å få tak på!

Det er under slike episoder der noe, for meg, fullstendig ubegripelig, vekker en sådan iver jeg virkelig skulle ønske jeg kunne fått et glimt av hva som foregår inne i hodet på den lille spirrevippen. For om jeg ikke har peiling på HVA det kan dreie seg om, er det iallefall ingen tvil om at det dreier seg om noe særs fasinerende, interessant, og/eller morsomt!

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Regnbue i januar!??

Tro det eller ei, men for noen dager siden, dukket det faktisk opp en regnbue som strakk seg over himmelen her! Fra mitt ståsted, er dette i utgangspunktet så utenkelig at jeg ville antatt jeg var begynt å se syner eller noe dersom vi ikke hadde vært to som så den.

Som hundeeier blir en jo gjerne kjent med andre hundeeiere, og det var mens vi sto der og småpratet om løst og fast mens de firbeinte foretok sine rutinemessige sniffer og runder rundt hverandre at vi fikk øye på dette underfundige fenomenet ingen av oss hadde sett før.

Bildet er bare knipset med mobilen, så kvaliteten er jo deretter, men regnbuen kommer iallefall frem. For det store spørsmålet her, er jo om det er noen andre som har vært borti noe slikt før?

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dårlig lys = ‘ræva’ julebilder

Årets julebilder med mutter’n ble så visst ingen braksuksess. Årsaken til fiaskoen var først og fremst at vi ikke fikk satt lyset slik vi har fått til i de foregående år. I retrospekt kan jeg imidlertid ikke skjønne hvordan ingen av oss tenkte så langt som til å finne frem fjorårets for å se hvor- og hvordan vi var plassert. Jeg mener.. Såpass mental kapasitet burde jo vitterlig være innen rekkevidde for to hoder, men den gang ei!

På den annen side.. Dersom vi hadde fått til lyset, ville vi jo imidlertid vært strippet for unnskyldninger for en bildeserie hvor dette her faktisk later til å være det beste (altså hvor vi ser mest normale ut), og det sier jo det meste. I tillegg gjør jo det dårlige lyset sitt til at det hele blir litt tåkelagt, -hvilket ikke nødvendigvis er et onde i dette tilfellet, når jeg tenker meg om.

Vi får vinne på sjarmen, for så å satse på å reise kjerringa på julebildefronten i 2025. Vi har vel strengt tatt ikke noe annet valg..

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sløyfe for genser.. 

Hvorvidt et referat fra selveste julaften er hjemmehørende under tittelen ‘hverdagsbildet’ er jeg langt i fra sikker på, men om ikke julaften er en hverdag, er det nå i det minste en dag, og dette er et bilde. – Og to av tre får holde når det er snakk om verdens vakreste lille ‘vofs’.

I utgangspunktet var planen at Leah skulle ha på seg den flotte strikkegenseren sin. Den var vel det aller første som ble pakket ned i sekken før avreise til hhv mor og ‘mormor’. Men dum som jeg var, klarte jeg å gi uttrykk for min usikkerhet angående Leahs samarbeidsvilje hva det å påføres en genser angår. – En genser som seg hør og bør både skal over hodet- og har ‘armer’ til forbeina.. Jeg har jo kjent mutter’n såpass lenge nå at jeg umiddelbart innså at en sådan glipp var synonymt med den vennlige- men bestemte mamma-tonen som har den samme effekten på avkommet som 70-åring, -eller 80, for den saks skyld, som det hadde da arvingen var i barneskolealder. Og som forutsett kom den; «Neimen, Gry, da.. MÅ du dra på henne den der, da?.. *dernest halvveis mumlende* Det er så tullete de derre hundeklærne, så..»

Jeg kunne glatt ha sverget på at Leah forsto hvert ord av denne replikkvekslingen, da det første jeg ser etter å ha innsett at det ble en genserfri julaften på den lille spirrevippen var at hun satt midt på sengen i den mest triumferende positur som tenkes kan.

Men for all del.. Jeg er da et voksent, tilsynelatende oppegående menneske som foretar mine egne avgjørelser! – Hvilket jeg til fulle fikk vist i det jeg fant frem julesløyfen som opprinnelig var tiltenkt eget bruk, og fikk ihopes en riktig så søt julesløyfe så snart mutter’n hadde forlatt rommet..

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Rett i vater.. 

Dagen vi nå har lagt bak oss, har vært dyrebutikk-dag her på berget. Da fylles det opp med mat, gnagepinner og godterier for de kommende ukene. I tillegg måtte Leah ha ny sele igjen, samt at særdeles harde levekår krever en jevnlig tilførsel av tøydyr og dukker for at en viss bestand skal kunne opprettholdes, og vi, ikke minst, kan unngå ytterligere ‘likskjending’ av de vatt- og bomullstømte slaktofrene som er en del av naturens gang i ‘Casa Henriksen’. For kattene sin del, som verken bryr seg om snacks eller leker (da sånt rett og slett er under deres verdighet), er det dermed kun tørrforbeholdningen som fylles opp på dyrebutikkdagen. De krever imidlertid jevnlige forsyninger med bløtmat, og får dermed mange mini-festdager, mens Leah altså har en til to festdager a-la jul og bursdag i form av disse dyrebutikkdagene.

Og i tillegg til den godte- og lekeorgien som avstedkommer på disse dagene for Leahs del, har vi også selve opplevelsen. ‘Dyrebutikken’ for vår del, er nemlig en sånn liten, uber-koselig butikk hvor de kjenner kundene sine. Vi snakker m.a.o den gode gamle nærbutikk-viben som jeg var så heldig å få oppleve den siste krampetrekningen av før de store kjedene tok over. Og ut i fra de samtaler jeg har hatt ang. dette med mine jevnaldrende, har disse butikkbesøkene fra våre første leveår tattovert seg inn i bevisstheten, og ført til at gjenkjennelse er uslåelig i hht å vinne oss som kunder. En skal iallefall for min del forbannet høyt opp på prisnivået før det i det hele tatt kan vurderes opp i mot det å bli sett! Når jeg så dukket opp alene ved det forrige selekjøpet til Leah, og de ikke bare dro kjensel på den her ‘trynesnylta’, men faktisk husket at jeg hadde en ett år gammel Jack Russell, så var jo jeg solgt og byttelappen kastet, for å si det sånn.

Her sees altså den lille spirrevippen i det hun i kjølvannet av gildet til slutt gikk rett i vater på sofaen. Så her ligger hun altså, rett ut med beina i været, midt i haugen av leker og tyggebein som hun har vekslet imellom de siste timene.

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

‘Kattekost’ ut av kontroll!

Langhårede Pepsi har en svært så brusende og flott hale å skyte i været der bak, det er det ingen tvil om. Problemet er bare at det virker som om hun har minimal- til nada kontroll over hvor den halen befinner seg i alle andre sammenhenger enn når hun altså kommer en i møte med denne pelspryden rett til værs.

Spiser hun, vil halen på ett eller annet vis bli lagt i maten (egen- eller en av de andres), vannskålen, eller begge deler. Siden hun liker å halvt sitte-halvt ligge på fanget med beina i været, er det tidsvis et svare styr med å få dandert den halen for å oppnå optimal comfort. Men det mest forsmedelige for en kattemor, er at den gjerne henger etter som et sånt påheng hun ikke helt later til å skjønne vitsen med, med det utkommet at hun soper med seg uforholdsmessig mye ‘dritt’ som så, like ubegripelig, må fjernes fra pelsen ved hjelp av den famøse børsten..

‘The pels’ angels’ er nemlig særs merksnodige når det kommer til den børsten. De kan nemlig kose max, -inntil de ser at det faktisk er den som er i bruk! Da er det bråslutt på kosen, for å si det sånn; Da går det nemlig direkte fra kosepus til ‘bloody murder! -Ring dyrebeskyttelsen, rabiskjerring er løs’.

Allikevel er det nok den ettårige Jack Russell -terrierens formening om at den flotte bbrusehalen er et leketøy som gir ‘Peps’en aller mest ‘hale-bry’..

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Pet-Shop Dog

Rundt hver tredje til fjerde uke, er det dags for en tur til dyrebutikken for å skaffe nye forsyninger, og da får Leah være med. Dyrebutikken er i leahs øyne, er nemlig først og fremst gnagepinnenes Mekka, så at ‘moder’n går for å finne maten først forgår ikke uten en grad av protest fra den lille logreren, for å si det sånn.

Når vi så endelig har fått kommet oss frem til ‘pinne-avdelingen’, hvor all verdens ulike varianter av gnagepinner og ‘rarter’ er spredt utover i hyllene fra gulv til rundt menneskelig øyehøyde, -hvilket altså innebærer et par-tre lengderoppover er innenfor Leahs rekkevidde, er det imidlertid at det virkelig krever sitt å ha med en ‘kid’ som er pokker så mye raskere enn deg selv ‘in a candy store’. Så lenge hun vet jeg følger med, oppfører hun seg eksemplarisk, men det minste lille øyeblikk oppmerksomheten glipper, er hun der som et olja lyn..

Denne gang, hadde hun imidlertid tatt seg vann over hodet, da det hun hadde sett seg ut, var ett eller annet slags bein som var omtrent like stort som henne selv, slik at hun ikke engang kunne oppdrive et gap som var stort nok for å få et grep på den.

Men det aller beste, er nok når vi kommer hjem igjen, og det kan gyves løs på posen med godsaker! Kattene, derimot, har av en eller annen grunn aldri brydd seg med sånt godteri. For Pepsi og Knert sin del, skyldes det nok i bunn og grunn at de spiser seg så fra sans og samling mette på maten at det rett og slett ikke blir plass til noen godbiter.

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Dagens struts! 

‘The Pels Angels’ har altså så ekstremt mye rart for seg. Hva kattene angår, har det imidlertid vist seg klin umulig å fä foreviget, da både öyeblikket og de selv er ‘long gone’ før en i det hele tatt rekker å få slått på kameraet. Ergo er de som poster alle disse vannvittige kattevideoene nødt til å ha kameraer gående i huset 24/7.

Ikke sänn å forstå at dette er lett når det kommer til Leah (Kjekstadmarkas Leah) heller, -for all del!  Men siden hun som regel er i bånd utendörs, kombinert med at hun generelt har et lite hakk lenger ‘attention-span’ enn kattene, og ikke minst at hennes stunt langt gjerne er viljestyrte, og ikke utkommet av ett eller annet hasardiøst krumspring som feiler deretter, lar det seg i det minste gjøre å få fanget opp noe dann og vann. – Som f.eks da noe nede i et lite hull i bakken vekket den lille logreren sin nysgjerrighet så til de grader at hun går ‘all in’ for å få skviset hodet ned i dette hullet at jeg rett og slett måtte avbryte strutsetilværelsen på denne dybden da jeg var redd hun rett og slett kunne sette seg fast dersom hun skulle fätt skviset skolten enda lenger ned. Men hun kom da jaggu langt nok ned allikevel, da det eneste som er synlig, er ørene, som presses bakover i det hun oresser hodet ned i ‘sanden’..

Hva det var der nede som var så inn i hampen spennende/interresant, vil nok føye seg inn i rekken av de små og store spørsmålene som vil forbli ubesvart. – Iallefall for min del.