‘The furry 5’ er riktignok noen skikkelige småpøbler til tider, men når de sover, er også disse her syndefrie. – Og det syntes, hvilket her er demonstrert av Dolly. En skulle jo vitterlig ikke tro disse nøstene som vekselsvis ligger som noen sammenkrøllede pelsdotter hvor en tidvis virkelig må se etter for å kunne skille hva som er forran fra hva som er bak, og utstrakte så lange de er, -hvilket har det med å virke langt lenger enn de er. Jeg mener.. Greit nok at f.eks Rusken er en røslig pusegutt, -men at han skal kunne ta opp en hel treseters sofa, henger bare ikke på greip. Men like fullt er det akkurat det han gjør. -Og de andre er vitterlig ikke så langt unna de heller.
Da var altså det fjerde- og siste bildet i serien som viser det nøyaktig samme motivet vinter, vår, sommer og høst. Planen er å få printet de ut for så å henge de opp som en enhet i fire deler. Alternativt, blir det å ‘koble’ de sammen til et større bilde.
Poenget er uansett at en på den ene siden umiddelbart skal gjenkjenne at landskapet er nøyaktig det samme, samtidig som det kommer frem hvordan det endrer seg etter årstidene. Forhåpentligvis blir sluttresultatet iallefall sånn noenlunde i tråd med hva jeg har sett for meg.
Følg med i neste, -og antagelig siste episode for å se hvordan det hele ender opp! Forhåpentligvis klarer jeg i det minste å stramme meg opp såpass at jeg får sluttført prosjektet innen en relativt nær fremtid..
Lørdag kveld, var det bare en kjapp tur hjem for å skifte etter jobb, for så at det bar rett til innflytningsfest hos bossen. – Og når bossen inviterer, så tas konsepter som oppvartning, festbord og i det hele tatt ‘slåing på stortrommer’ til et helt nytt nivå. De andre gjestene hadde jo allerede festet, spist og drukket i flere timer allerede, så dette bildet av bufeten tatt i god tid etter min ankomst, burde vel si det meste. -Men det gjør det faktisk ikke, by a long shot. Tro det eller ei, men den oppdekningen dere ser her, var bare toppen av isfjellet, hvorav størstedelen av dette metaforiske ‘fjellet’ besto av fat med alskens delikatesser på rekke og rad nedover bordene sammen med et farlig utvalg drikkevarer.
Stemningen var m.a.o mildt sagt upåklagelig godt ut i de små timer, og jeg var glad jeg kun skulle jobbe med tilrettelegging av puben på søndag, for å si det sånn..
At en skal se noe inni granskauen mye før øynene detter ut, må vel være det sanneste ordtak som finnes. – Det er i allefall min erfaring. – Hvis erfaring fikk lagt ytterligere kjøtt til beinet da jeg tidligere i dag parkerer fullstendig med et ditto hakeslipp av 8. grad ved synet av dette ‘satan-svarte’ sopp-oppkommet!
På et lite felt på typ 2x2m var det altså et oppkomme av kullsorte sopp. Om ikke dette var skrudd nok i seg selv, lot det også til å være en forskjell på utformingen av hattene som gikk utover de som forårsakes av ytre påvirkning og ødeleggelser. Men her kan det selvsagt være at jeg ubevisst legger mer i de observasjoner jeg gjør pga at jeg i utgangspunktet er så satt ut av dette freak-showet av en soppvekst jeg aldri kunne sett for meg eksisterte..
Jeg var både innom tanken på at det skyldes forråtnelse hvor de av en eller annen grunn var blitt stående, så vel som at forklaringen kunne ligge i jordsmonnet, for så å utelukke begge hypotesene nærmest umiddelbart. Forråtnelsesforklaringen falt pga at den forutsetter at de det gjelder er utvokst og utlevd, for å si det sånn, og her var det vitterlig en like stor representasjon nyoppkomne ‘ungsopp’ som ‘oldiser’. Jordsmonnteorien ble umiddelbart avskrevet som direkte latterlig, da vegetasjonen forøvrig var 100% i tråd med normalen, for ikke snakke om at jeg ikke kan begripe hvordan det brått oppstår et sånt bitte-lite felt inne i et skogsområde der jordsmonnet plutselig skal bli fullstendig ‘fucked up’ sånn helt ut av det blå.
Så hva faen ER nå dette her!?? Ut i fra det foretatte bildesøk, virker det jo som om Google er like svar skyldig som meg..
Det er enkelte sider ved ‘the furry 5’ jeg overhodet ikke skjønner meg på, og en av disse ser dere her, i Ruskens skikkelse..
Som enhver kattemor med respekt for seg selv, har ikke disse bare en full skål/bolle med friskt vann til enhver tid stående på matplassen inne. I tillegg har de en stående ute på verandaen i den tid vær- og temperaturforholdene tilsier at de liker å slappe av der ute i ‘solsengen’ som de selvsagt også har fått tilrettelagt der ute. Men like forbannet, så drikkes det altså sølevann over en lav sko, til tross for at vi befinner oss max 5 min hjemmenfra..
Nå skal det imidlertid presiseres at Pepsi ikke ville stukket tungen i dette her om så livet sto på spill, men de andre, derimot, later til å være fullstendig uberørt av hvorvidt det de drikker er springvann fra rene boller, eller regnvann fra skogbunn. – Hvilket blir ekstra spesielt når en legger til hvor hinsides kresne de er i matveien forøvrig..
For de som kjenner meg, kommer det neppe som noen bombe at hagebed og blomsterkasser dandert til perfeksjon med blomster i matchende farger og så perfekte formen at ikke et kronblad er skakt dandert i spektakulære formasjoner, ikke er min greie. Ikke for at jeg ikke syntes det er et vakkert skue, for all del! Mange av de er jo de reneste kunstverk!
Men ‘pent’ er nå engang ikke synonymt med verken interessant eller fascinerende. – Iallefall er det ingen slik link hos meg.. – For meg, har nemlig ‘pent’ en lei tendens til å bare bli nettopp det; Pent. Det gir et allment delikat, forseggjort og presentabelt skue, men that’s it. Jeg stopper ikke opp fordi en blomst er perfekt i formen. Om synet av en blomst skal få meg til å stoppe opp, er den nemlig nødt til å skille seg fra mengden på ett eller annet vis. – Den er m.a.o nødt til å være så fjernt fra det perfekte at den blir oppsiktsvekkende rar!
Men med rett lys fra rett vinkel, i tillegg til en aldri så liten dæsj med flaks (iallefall for min del) kan et kamera imidlertid gjøre selv det mest kjedelige interessant. Her er en i utgangspunktet sånn der striglet blomsterkasse ved inngangen til boligfeltet som jeg har forsøkt å gjøre mest mulig ‘kjempeblomstjungel’ ut av. Om jeg hadde hatt noen kunstneriske ambisjoner, ville det vært titulert noe sånt som ‘Jurassic Flowers’.. *haha*
I skogholtet på baksiden av boligfeltet, ligger et gigantisk tre som på ett eller annet vis har veltet, og dratt med seg den ditto massive roten i fallet. Dette har vært et dagligdags skue i år til ende, men brått så kommer jeg enten over den fra en litt annen vinkel enn normalt, eller om det er lyset som treffer på akkurat rett tid på rett sted.. – Ikke vet jeg. Men hva nå enn det skyldes, åpenbarer altså brått dette olme uhyre seg i denne konstruksjonen som jeg aldri har sett før, og nå som jeg først har sett det, syntes det helt utrolig at det ikke har fremkommet før, for det er jo helt åpenbart etter først å ha sett det en gang. Men hvorvidt det også er synlig for andre, gjenstår imidlertid å se..
Vi har riktignok blitt regelrett snytt for alt som i det hele tatt kan minne om en høysommer. Men om vær- og temperatur skulle fortsette i samme forskrudde spor slik at vi kan få oppleve kombinasjonen eplesesong i sommervarme, så er iallefall jeg ‘happy as a horse’!
Jeg kjøper nemlig aldri epler i butikken. Som all annen frukt, erklæres jo også disse utgått på dato, for så å kastes så snart de blir skikkelig modne, og derav smaker godt. Men i motsetning til de fleste frukter, der de når sin topp bare de får lagt noen dager til modning, så er epler blant de frukter som jeg ikke har spesielt sansen for. – Og mye av grunnen er nok at de er så durabelig harde at det er grunn til å frykte at hele ‘nebbet’ vil bli sittende igjen i eplet en vakker dag en forsøker seg på å ta en bit.
Men de gamle, gode norske hageeplene, derimot, er noe ganske annet. -Og da spesielt de ‘uber-saftige’ glasseplene.. Det er disse som er epler for mitt vedkommende, og ikke disse smått tørre, steinharde tannknekkerne som fås i butikken, hvor det i mange tilfelle faktisk er så galt at det er skallet som gir fra seg mest smak!
På papiret, er ikke bare Pepsi et rovdyr, -men på toppen av det hele et rovdyr av aller ypperste merke, er imidlertid KUN på papiret. Pepsi skal også være en fullvoksen pusejente på 6 somre, og derav være både selvstendig- og ha en utferdstrang, hun, uten at det har en tøddel å si for hvordan hun faktisk er skrudd sammen!
Pepsi er nemlig den evige ‘babyen’ blant ‘the furry 5’. – Den lille, over gjennomsnitts bortskjemte- og ditto kresne lille prinsessen, som er så til de grader distansert fra ‘ur-katten’ at hun, tro det eller ei, faktisk har vist seg å være redd for mus!.. At noen beveger seg utenfor postkassegjerdet, er en annen ting som denne frøkna misliker på det sterkeste. De skjeldne gangene hun følger med på tur i butikken snaut 100m borti veien her, så er det iallefall den siste timen før stengetid, hvorpå hun uttrykker sin misnøye fra start til mål, for å si det sånn..
Ellers kan jo nevnes sånt som at hun skulle hatt en fullvoksen mjauestemme, men har beholdt den av en sånn ca 8 – 12 uker gammel kattunge. Som katt, skulle det vært begrenset hvor stas hun skulle syntes det var å bli båret rundt, men Pepsi opptrer som om hun kunne skippet fremdrift for egen maskin ‘all together’. – Det er både trygt, tørt- og varmt på beina utendørs, samt at det er langt bedre utsikt der oppenfra, må vite!
I det hele tatt en one of a kind puseprinsesse som livet vitterlig ikke ville vært det samme foruten.
Dagens bilde er tatt i forbindelse med Mental helse avd. Indre Østfold & Marker sitt årsmøte tidligere i år, hvor så min gode venninne, Lene Kapstad, ble gjenvalgt som leder, i tillegg til at ‘yours truly’ (her sett smått vill i blikket med leppestift på tennene) ble gjenvalgt sjef over pengesekken for atter en toårsperiode.
Nå har det seg imidlertid så at disse to her også er oppsatt som organisasjonens representanter i det kommende kommune- og fylkestingvalget!!
Jeg har riktignok fleipet med dette her i et innlegg for noen dgr. siden, men når sant skal sies, kommer jeg ikke utenom at dette føles i overmåte stort. Det ligger jo unektelig en tillit til at vi faktisk innehar det som trengs for å kunne fremme de respektive interesser fra organisasjonens side. Jeg så jo ikke noe sånt som dette komme ‘by a long shot’. Jeg har snarere bare tatt det for gitt at det blir en blank stemme fra min side siden Liberalistene ikke stiller til valg i min valgkrets, -for så at det brått ramler inn en mld. om at jeg brått befinner meg på de respektive valglister! Med min sentimentalitet til dette med konstitusjonen, og de som har kjempet med livet som innsats opp nigjennom historien for at vi skal nyte godt av den demokratiske velferdsstaten, er det jo ikke å komme utenom at en viss ærefrykt og ydmykhet avstedkommer det å brått befinne meg blant de som representerer selve demokratiet..
At ‘bossen’ har erklært seg nødt til å rømme landet dersom galskapen har nådd dithen at jeg velges inn blant de som skal styre skuta- og tilsvarende flåserier og ufine morsomheter, lar jeg glatt passere uten å la meg affisere. Jeg ankommer like fullt med hevet hode for så å melde at borgermesterkandidat Henriksen er ankommet, uansett hva som måtte kastes i min retning, flirende hoderystninger- og ditto øyehimlinger *hehe* .
