Altså.. Brått så kommer jeg over et tre hvor flere av bladene har slike runde, rødfargede utvekster som ser ut som bær! Jeg kan ikke huske å ha sett noe slikt før, men det må jo være en eller annen form for parasitt eller noe. De sprer seg jo tydeligvis først og fremst på det respektive treet, da dette var det eneste som hadde de. Videre, later det til at de begynner i det små og vokser opp til de blir som den største på dette bladet.
Nå later det til at ‘the furry five’ har kuppet denne spalten fullstendig her, men når Tufsa leverer så til de grader som dette her, -selv uten bruk av bestikkelser eller andre former for manipulasjon, er det jo rett og slett ikke til å unngå..
Tufsa er jo unektelig den av de fem som virkelig vekker oppsikt blant de hun måtte møte på sin vei pga. det unike utseendet. Men denne frøkna er faktisk enda mer unik i personlighet. En ting er jo at disse her forlanger sin daglige tur, hvor de følger etter som andunger etter andemoren. Men Tufsa drar dette her unektelig til et helt nytt nivå, da hun blir med til verdens ende, om så skal være, for så at hun bare kan bes vente om jeg går inn et sted, og hun venter til jeg kommer ut i gjen, for så at vi kan ta fatt på tilbaketuren.
En Knert i poseringsmodus i rett belysning m.h.t å få ytt den speilblanke sorte pelsen, og hans generelt skjønne ‘jeg’ rettferdighet, er virkelig ikke hverdagskost! De gangene han måtte være i ro i godt lys, er det bare er en ørliten vridning på hodet i retning kameraet for perfeksjon, så er selv et såpass tett opptil et optimalt utgangspunkt i realiteten dødfødt. De andre kan godt nøye seg med å snu seg i det de bare hører navnet sitt, og i det minste forbli status squaw det knappe sekundet det da tar å få tatt det respektive bildet. Knert, imidlertid, -han kommer, -pronto! Og da venter han kos, og hopper dermed opp på to som en hvilken som helst hund i katteformat, for så å dytte hodet opp i hånden som holder kameraet, da denne later til å være den som er i aktivitet i øyeblikket, og derav tiltenkt brukt i kosen. Ergo blir det i beste fall et close-up så til de grader close at resultatet hverken blir seende ut som fugl eller fisk! – Ikke for dét.. Det ville jo forsåvidt vært serdeles merkverdig om et bilde av en katt ble seende ut som en fugl eller en fisk, men non the less, altså..
Men som du ser; ‘Every duck has its day’. – Hvis fugleart altså fungerer som en metaforisk katt i så henseende. For her har en i tillegg til det rent utseendemessige også fått foreviget essensen i personligheten til den lille ‘glad-tjukken’ min.
Fellesferien er i gang, hvilket også innebærer høysesong for de søppelmenneskene som driter i det ansvaret de hat påtatt seg ved å bli katteeiere.
Knerten min ble i sin tid funnet på en søppelplass da han var anslagsvis rundt 3 uker gammel, for så at han ble håndmatet, slik at han fikk vokse opp til å bli den særegne, lekne, og ikke minst (særdeles) matglade ‘glad-tjukken’ han er i dag.
Videre, er det jo også et problem med at ingen velger de sorte og hvite kattene, da de etter sigende skal være for ‘vanlige’. Men jeg kan iallefall forsikre om at det overhodet ikke er noe vanlig med Knert, for dette er nemlig en fyr med den mest særegne personlighet som tenkes kan! Samtidig som jeg er uendelig glad- og takknemlig for at han endte her hos meg, så har jeg allikevel intet annet enn forrakt for de som måtte ha skylden for at han gikk der mellom søppeldunkene alene i en alder hvor det kun ville vært snakk om en time eller to før noe hadde tatt ham ut av tiden, for å si det sånn. Så dersom jeg hadde fått vite hvem de var, eller noen andre som gjør noe tilsvarende, ville jeg uten å nøle smurt alt fra navn- og adresse- til bilder om så var utover i både blogg- og alt jeg måtte ha av sosiale medier. At dette ville vært et lovbrudd er jeg fullt klar over, men det er en lov jeg ikke ville nølt et sekund med å bryte om så var..
Tok med ‘pelspøblen’ inn på nye- og ukjente stier i dag, hvilket for en gangs skyld avstedkom uten et eneste feilskjær m.h.t å finne veien tilbake igjen!
– ‘Men hvorfor bruker du ikke google maps, da?’ er standardspørsmålet når min stedsans kommer på agendaen. Og svaret på det er ‘joda, jeg bruker såvisst veiviseren fra Google. Men for det første, er den ikke alltid helt stø i hht f.ell, vann, stier- og skogsveier. Og i de tilfeller, hender det dermed oftere enn ellers at den monotone kvinnestemmen ber meg gå mot nord-øst etter 150m, -og da er jeg uansett fucked.. Bortsett fra dette med at solen står opp i øst og ned i vest, har jeg nemlig ikke den ringeste anelse om hvilken himmelretning som er hvor i forhold til der jeg måtte befinne meg! Så en allviter som forteller meg at jeg deretter skal fortsette i norsøstelig retning i 400m for så å ta til vest, er m.a.o like mye til hjelp som om den snakket til meg på urdu..
Jeg unngår m.a.o å begi meg ut på ukjente steder utenfor alfavei uten selskap av dyr. For med deres selskap, vil iallefall ikke den ørkesløse vandringen i villfaarelsens forvirring vare lenger enn til at de går lei, for da at de finner det for godt å ta med den forvirrede hjem..
Egentlig var det Knert som skulle ha figurert på dagens bilde, men siden han er den aller tverreste av ‘the furry 5’ når det kommer til bilder ble Tufsa satt inn i hans sted.
Grunnen til at det skulle vært nettopp Knert som var ment avbildet, er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre i hht at han nærmest spises opp av flått..
De ampullene som fås hos dyrlegen holder de stort sett unna de andre, men det samme kan dessverre ikke sies om Knert.. Selvsagt reduseres også antallet han drar på seg betraktelig, men det er allikevel langt fler enn jeg er komfortabel med når han kommer hjem etter å ha vært på de ‘rette’ stedene. Gudsjelov har jeg enda ikke opplevd at noen av de har latt seg affisere, eller gud forby, blitt syke som følge av flått. Men non the less, er de motbydelige parasitter som jeg overhodet ikke vil ha mine katter gående rundt med
Dersom noen skulle ha noen tips for iallefall å få en ytterligere reduksjon, motas de med stor takk!..
Dagens bilde er det tredie i en serie der planen er å få til en collage med (min) ett bilde fra hver årstid hvor jeg bestreber meg på å ta fra nøyaktig samme sted- og fra samme posisjon. Poenget med det hele, er å virkelig få frem hvor forskjellig det nøyaktig samme landskapet fremstår fra den ene sesongen til den andre.
Med dette, er altså vinter-, vår-, og sommerversjonene sikret, slik at det dermed er kun høstbildet som gjenstår.
Hva som skal bli av dette her til slutt, er jeg imidlertid mer usikker på.. Om det blir slik jeg har tenkt, -hvilket det forhåpentligvis gjør, kan det være jeg enten setter de sammen i en serie på fire små rammer, eller setter de fire sammen til ett større bilde. Men for all del, her tas ingen seire på forskudd! For alt jeg vet, kan det jo godt være de ikke funker som den enheten som er planen i det hele tatt!..
Dagens bilde er intet mindre enn bossens store stolthet på skofronten; Vi snakker nemlig sko fra designer-brand’en over alle designer-brand; Hermés, hvilke jeg så klarer å love å dedikere et innlegg..
Nå viste det seg imidlertid at det slettes ikke var bare-bare å skrive et innlegg omhandlende et par sko, om de så er aldri så mye fra Hermés. Jeg burde imidlertid visst bedre enn at dette ville bli glemt på noe vis, så her er vi, altså…
Det har seg nemlig sånn at yours truly var på jobb mens bossen festet på arbeidsplassen her en fredag, hvorpå siste gjest vel knapt var kommet utenfor døren før jeg får spørsmål om hvorvidt jeg kjenner igjen disse skoene.. Jeg tar så en titt på merket, hvorpå jeg rett og slett bare feier den innskytelsen som avstedkommer; Hermés..
Selv om jeg så langt i fra er noen moteblogger, er det selv for meg åpenbart at dette her er kvalitet med stor K, men Hermes var så fjernt for meg at jeg ikke engang trodde jeg ville få se en vare fra dette merket ‘live’ i mine levedager. Siden jeg aldri har hatt nevneverdig peiling på skomerker, tenker jeg som så at dette er ett av disse designerskomerkene som har en logo som for et utrent øye slumpet til å ligne Hermés -logoen.
Etter å ha delt mine refleksjoner, kommer så svaret fra en boss som brått er blitt min. 10 cm høyere; «Det er Hermés! – Og jeg har belte ‘og!!»
«Hæ!? – EKTE Hermés??? Kødder du med meg nå?»
«Herregud, Gry.. Du kjenner da ‘Fru Boss!’ Tror du ‘kjærringa mi’ kunne kjøpt knock-offs?»
Jeg kjenner jo så visst ‘Bossefruen’, og ‘Bossefruen’ er som en krysning mellom Victoria Beckham og Celina Middelfart, så svaret på det spørsmålet var jo et udiskutabelt ‘nei. For hvor surrealistisk det enn måtte være at Hermés artikler skulle befinne seg innenfor min omgangskrets, var muligheten for at ‘Bossefruen’ skulle kunne finne på å kjøpe knock-offs i gave til ‘Bosseherren’ utenkelig. Så her ser dere altså sko fra the one & only Hermés, the real deal, -hvilket jeg faktisk ikke kan si jeg har sett sitt like hos selv den mest rosa av bloggere, så…
‘The furry 5’ kan virkelig kunsten i hht å hilses på det vakreste vis, slik som denne ‘snute-nussen’ med påfølgende ‘head-rub’en som Tufsa og Knert utveksler her.
Nå er imidlertid en betydelig sjanse for at det ikke ville vært like hjertelig dersom det var Dolly- og ikke Tufsa som den sort-hvite glad-pøblen hadde møtt på i det han kom hjem, da deres omgangstone snarere har det med å involvere fresing, med sporadiske innslag av knurring til en lettere forvirret Knert. Han ser nemlig overhodet ikke sin egen rolle i denne frøknas attitude ovenfor ham.. – At dette er grunnet i at hun er hans personlige favoritt hva overraskelsesangrep angår, mens hun så visst ikke har noen glede av intetanende og brått bli slått nesegrus i bakken etter å ha blitt truffet fra oven av en smålubben knert i bøllemodus, er ham fullstendig utenkelig..
Er de imidlertid sure nok, og/eller været ved hjemkomst elendig nok, så får en imidlertid vært vitne til at det finnes en kjærlighet også her. – Den sitter bare lenger inne!..
Siden det kun er i noen ytterst få uker i siste halvdel av mai, og første halvdel av juni man kan gledes over min absolutte favoritt i blomstenes verden, er en jo bare nødt til å benytte seg av denne tiden til fulle. – Og spesielt når den respektive blomstringen sammenfaller med en tid der det er mye jobbing i restauranten, så i dag har jeg altså benyttet anledningen til å plukke med meg en røslig bukett hjem.
Nå får jeg dessverre ikke plassert den slik at den kommer til sin dekorative rett, siden den er såpass giftig, og jeg er usikker på hvorvidt deler av ‘the furry five’, -fortrinnsvis Dolly, er inneforstått med at dette ikke er ei plante å gnafse på.. Det er jo kattejafser- og bitemerker i alt som er av potteplanter her, så her er det bare å hindre tilgjengeligheten for ikke å ta noen sjanser. Men non the less, så sprer jo uansett duften seg, så det lukter jo helt nydelig her inne nå, -i tillegg til at buketten er sitt vakre skue også der den står på den bittelille vindusposten over konfyren..
