Etter at jeg i gårsdagens innlegg Slik jeg ble meg, fra 1-10, følger jeg opp dette i dag med å røpe særegenheter med navnet mitt som utgangspunkt.. 

Grubler:  Jeg er en såkaldt grubler, og det så til de grader!

Rotete:  Jeg er vel så langt unna et ordensmenneske som det er menneskelig mulig å bli.

Ytterliggående:  Mitt politiske ståsted, er nærmest så liberalt det får blitt før det begynner å bikke over til anarki.

Helse:  Jeg er så heldig å tilhøre det lille mindretallet som er fullstendig fri for sykdom, skader og/eller plager.

Empat:  Men siden jeg heldigvis ikke er blant de som ikke evner å skille mellom egne og andres følelser og smerte, tok det et gudjammerlig antall tester før jeg åpnet opp for muligheten for at de samstemte sluttkonklusjonene faktisk kunne medføre riktighet. Det var imidlertid først da jeg leste meg opp på emnet, og fant ut at det var ulike typer innen dette her jeg skjønte at det faktisk var tilfelle.

Nysgjerrig:  Som barn var jeg helt ekstrem, men jeg er i aller høyeste grad en nysgjerrigper også som voksen.

Rappkjeftet:  Jeg ‘har det i kjeften’, som det heter seg, og vet så absolutt å gi svar på tiltale.

Intuitiv:  Jeg har en sterk intuisjon, hvilket i bunn og grunn er synonymt med en sterk/sikker ‘magefølelse’.

Kontroversiell:  En betydelig andel av mine synspunkter kan oppfattes som kontroversielle. Jeg er svært egenrådig når det kommer til å gjøre meg opp mine meninger, holdninger og oppfatninger, og nekter å la meg styre av hverken politisk korrekthet eller tidens trend.

Sarkastisk:  Jeg er både innehaver av en sarkastisk form for humor, samt at jeg får en såkalt ‘bitende tunge’ når jeg blir sint.

Ekstrem:   Jeg har en ubrytelig dragning mot de ekstreme, det være seg i den ene eller den andre formen. – Kort fortalt alt som bryter med a4 -rammene.

Nordisk:  Ifølge gentesten til My Heritage, er jeg skandinavisk tvers igjennom, ‘pure breed’, straka blodveien til vikingene. Det viser seg også at ansiktet mitt har mange av de samme trekkene som særpreget de kvinnelige vikingene, noe jeg ikke kan nekte for at jeg syntes er litt kult.

Det var en gang.. – For ikke så veldig lenge siden, faktisk, at ‘det var jul bare en gang i året’. Ikke sånn og forstå at det er blitt jul noen flere ganger siden det, det er bare at den er blitt så forbannet lang at det syntes rart å betegne julen som en ‘én gang i året kind of event’ .. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For all del.. Jeg vitterlig ELSKER julen og alt som har med den å gjøre. Men når denne begivenheten, hvis forberedelser er gitt å starte i tråd med adventstiden faktisk kupper butikkhyllene allerede i slutten av oktober, så mister du meg..

I det jeg videre er vitne til det ene juletreet etter det andre være oppe i all sin glitrende skrud i god tid før det første lyset er gitt å skulle tennes i adventsstaken, håper jeg inderlig, for de respektive innehavernes skyld, at dette ikke dreier seg om ekte trær med ditto dryssende granbar. For det har seg nemlig slik at jeg har kjent traumet av å ha fått typ 98% av et juletres samlede granbar på gulvet mellom stue og utgangsdør, -og det hadde kun vært oppe i halvannen uke! Enda dette dreide seg om et godt under gjennomsnittet stort tre, så kan jeg kort røpe at den siste nålen ikke var ute før i begynnelsen av august.. Dette lagt til grunn, tør jeg ikke engang tenke på hvordan det skal la seg gjennomføre å dele stue med et tre av dobbel størrelse i 3-4 ganger så lang tid uten at det endelige utkommet av denne pre-pyntingen vil være betydelig forringelse av dets eieres mentale helsetilstand..

Likeså, føler jeg at et fix-ferdig julehus halvannen mnd før høytiden ringes inn snarere legger en demper på julestemningen enn å øke den. Julestasen skal jo liksom være noe spesielt, -en typ unntakstilstand som mister brodden av å nettopp det å være en unntakstilstand når tilstanden faktisk vedvarer fra midt i november til godt ut i januar.

Det var unektelig et godt over gjennomsnitts sært barn som skulle vokse opp til å bli dagens fullvoksne ‘selv’. Her følger avsløringer fra mine oppvekstår knyttet til tallsifrene fra 1-10..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

1:  Deler av mitt første leveår ble tilbragt sittende i en bærestol på disken i farmors dagligvarebutikk. – Snakker om eksponering av barn! Det var vel strengt tatt ikke menneskelig mulig å bli drøyere på eksponeringsskalaen den gang (haha).

2:  Drøye to minutter var den tiden det tok meg å løpe 800m da jeg som tenåring var et av landets store friidrettshåp.

3: Jeg var tre år gammel da min bror ble født, og enebarnstilværelsen ugjenkallelig var over.

4: Fire år gammel, stavet jeg meg igjennom mine første skrevne ord, og signerte mine første papirer (les: tegninger). Dette takket være at mamma dro pekefingeren under linjene, ord for ord ettersom hun leste de i alt fra barneblader som Donald Duck & co til barnebøker. Dette var også året jeg ble introdusert for hoderegning. Plussregningen husker jeg ikke hvordan jeg begynte med, men minusregningen ble introdusert gjennom antallet resterende bleier i pakken etter hvert som jeg ble bedt om å hente fra soverommet til stellebordet på kjøkkenet.

5: Jeg var fem år første gang jeg klarte å stavre meg gjennom ei barnebok for egen maskin. Jeg kan enda huske hvordan jeg jobbet og slet med å komme meg gjennom de sidene, spesielt i begynnelsen. Jeg var blitt fortalt at det holdt ikke bare å kunne forme bokstavene til ord for at det skulle være noe poeng, jeg måtte også huske det jeg hadde lest! Det krevde noen gjentagelser, for å si det sånn..

6:  Jeg står med karakteren seks i norsk muntlig. Ikke så rart, med tanke på at jeg ledet an i hver eneste diskusjon som fant sted fra den dagen jeg satte min fot i et klasserom for første gang til jeg forlot siste undervisningstime på Greåker VGS iført russedress og klirrende ølflasker sekken.

7:  ‘Den gang jeg var ung’, begynte barna fremdeles på skolen det året de fylte syv år, og ikke seks, slik det er i dag.

8:  Åtte er blitt oppgitt som mitt fremste lykketall [fulgt av fire] av de jeg kjenner så vel som kjenner til av folk som driver innen det alternative som Tarrot, osv.

9:  Jeg har vært en svoren ‘space-geek’ for så lenge jeg kan huske. I praksis innebærer dette et tidligste konkrete minne som gikk på at jeg bla.a hadde full ‘kåll’ på samtlige av solsystemets (daværende) ni planeter (hvilket senere ble omgjort til åtte da Pluto ble redefinert fra planet til dvergplanet) med måner, samtidig som jeg ikke kunne begripe hvordan jorden både kunne være den tredje innerste av disse, og det som jeg gikk på og gravde i ute.. Det er et av de barndommens mysterier hvis minne bestandig vil lokke frem en latter.

10:  Dagen jeg fylte ti år innebar den første store milepæl i mitt liv. En ting var det tosifrede tallet, men dette var allikevel ingenting opp i mot det at bursdagspresangen min dette året var min første ‘voksen-sykkel’ med gir! Det var en skinnende blank sølvfarget DBS med fem gir, ettersom jeg kan huske (hvilket var to mer enn den ett år eldre venninnen min over daten fikk året før) som faktisk fulgte meg ut videregående. .

Dessverre har bloggen blitt kraftig forsømt den siste tiden.. Årsaken er at jeg har hatt hendene fulle med å lage hjemmeside, julemeny og logo for en nylansering på jobben. Jeg har kort fortalt fått min stilling utvidet med noe sånt som grafisk designer i tillegg til renholdsansvarlig og servitør, hvilket skulle gi meg yrkestittelen ‘restaurant-potet’.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er jeg strengt tatt innblandet i de fleste av denne bedriftens områder. Men selve matlagingen har de gudsjelov hatt vett nok til å holde meg unna, da det umulig kunne endt i noe annet enn pur skandale. Jeg mener.. Vi snakker tross alt om et kvinnemenneske hvis vellykket dag på kjøkkenet vil si å klare å få Grandiosa’en noenlunde passelig stekt her!

Men jeg har nå i allefall en viss ‘snøring’ når det kommer til grafikk, og det er en god følelse når noe en har lagt mye arbeid i endelig er i mål.

Men nå er det hele heldigvis stort sett i boks, slik at jeg kan returnere til mitt gode, gamle bloggende ‘selv!

Intet er så galt at det ikke er godt for noe, heter det seg. – Et ordtak hvis sannhet jeg tenkte det kunne være interessant å etterprøve i lys av tidens enerådende politisk korrekte ‘positiv inntil det absurde’ -innstilling, kombinert det fremdeles pågående COVID-helvetet av 2020.. For mellom oss sagt, må jeg ærlig innrømme å inneha en viss negativitet til den påtvungne ‘happy, happy forever greatful & positivity no matter what’ fronten som gjennomsyrer sosiale medier for tiden, -all den tid som i realiteten slettes ikke er positiv i det hele tatt! 

Jeg sitter med andre ord på den største utfordringen som tenkes kan i form av meg selv når det kommer til den nevnte etterprøving. I dette innlegget, vil jeg dermed gjengi det COVID -perioden har tilført meg som menneske, for så å overlate til andre å bedømme verdien av de respektive tilføyelser.. 

→  Jeg er blitt meg langt mer bevisst på hva jeg kan finne meg i, samt at det viser seg at jeg har ‘baller’ til å gjennomføre de mest politisk ukorrekte stunt for det jeg verdsetter mest.

→  Min kreativitet hva blogg angår er fullstendig avhengig av at ting skjer i samfunnet rundt meg. Uten hendelser, følger den totale skriveblokkering for mitt vedkommende.

→  Den gjennomføringen av å komme seg igjennom en hel episode av Keeping up with the Kardashians som for meg syntes umulig etter flere totalt mislykkede forsøk (hvorpå det første er gjengitt i et detaljert referat i DETTE innlegget), mestrer jeg nå til fulle takket være COVID-19.

→  Mitt bekjentskap med meg selv har blitt forsterket, i det jeg i isolasjonsperiodene (jepp, her på berget dreier det seg om isolasjonsperioder i flertall) er gjort kjent med sider jeg enten ikke hadde noen anelse om, og/eller er av en noe annerledes karakter enn hvordan de tidligere fremsto. Bla.a har jeg i løpet av disse månedene fått påvist en langt kortere lunte enn den gjennomsnittskraften jeg oppfattet som gjennomgående for mitt temperament.

→  Jeg har fått mistanken om at 3-årstrassen i mitt tilfelle aldri helt ble tilbakelagt bekreftet. Bekreftelsen fant sted i form av den bokstavelig talt uimotståelige trang til å trosse de smittevernstiltak som har gått på våre grunnlovsgitte rettigheter løs. Her fantes det nemlig flere ting jeg aldri ville følt for å gjøre dersom det ikke var for pålegget om å la være..

→  For mitt vedkommende, er sinnets friskhet rett og slett avhengig av et virke også utenfor hjemmet. Likeså er det meg blitt bevisst å kjenne på takknemmeligheten av å ha en yrkesmessig tilhørighet med kolleger, sjefer, og alt som hører med. I dette, ligger også en nyvunnen innsikt i det privilegiet det faktisk er, og den tilfredsstillende følelsen det er å dumpe ned i sofaen helt pumpet etter å ha løpt rundt som et lemen på speed i timevis.

→  Altså, har det blitt meg bevisst hvor mye jobben i restauranten betyr for mitt velvære, for ikke snakke om opplevelsen av å være blant de som savnet jobben aller mest.

→  Det har i denne perioden vist seg at jeg virkelig har en forbløffende evne til å beholde roen og se tingene i et rasjonelt lys om verden rundt meg aldri så mye har gått av skaftet, og løper panisk omkring  som hodeløse høns iført munnbind og marinert i antibac for å sikre seg de nødvendige paller med toalettpapir..

Det finnes vel knapt de som ikke har noen smått pinlige ting de mesker seg med i all hemmelighet og/eller innehar noen lite sjarmerende preferanser; Det være seg alt fra ting en putter i munnen til TV-/internettpreferanser til smått barnslig/smålig ‘rusk’ i personligheten.. Selv må jeg ærlig innrømme å være blant de som har en god del slike tidvis godt kamuflerte ‘guilty pleasures’  og usjarmerende personlighetstrekk på samvittigheten, og nå er tiden inne for en aldri så liten runde tilståelser..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

→  Jeg elsker smågodt og søtsaker i samme grad som jeg gjorde som barn.

→  Jeg elsker hamburgere generelt, og mc.Donalds-burgere spesielt. Videre, er jeg også som voksen like lite begeistret for grønnsaker som det jeg var som barn, med den følge at jeg legger igjen betydelige summer i helsekost for å få i meg alt av næringsstoffer kroppen trenger.

→  Jeg formelig digger såkalt søppel-TV og skandale-reality! Med andre ord, er jeg blod-fan av serier som Ex on the beach, paradise hotel, real housewives in *several places’, osv. – Og dette ble ikke akkurat bedre av å sitte isolert i coronaperioden, for å si det sånn!..

→  Jeg er en ‘oppmerksomhets-junkie’, hvorpå jeg elsker å være sentrum for andres beundring og interesse..

→  Jeg har en tendens til kun å gidde å påta meg oppgaver o.l innen områder hvor jeg ser en mulighet for at jeg kan bli ‘best’. Her er det konkurransemennesket som kicker inn, hvorpå jeg er en elendig taper, og kjempebra ikke er verdt en dritt dersom dette ikke er/kan utvikles til ‘best’.

→  Jeg er rett og slett fysisk avhengig av å ha en tlf, PC eller nettbrett å sitte å fikle med/trykke på. Uten noe slikt for hånden, blir jeg regelrett desperat. Det er rett og slett fysisk smertefullt, og jeg blir virrende rundt som et lemen på speed..

→  På såkalte ‘ugly-days’, altså de dagene jeg føler jeg ser helt forferdelig ut, hjelper det dersom jeg får anledning til å dra frem modellbilder, og da gjerne legge de sammen med bilder av andre modeller fra magasiner o.l for den bekreftelsen det gir. At slike bilder ikke gjenspeiler virkeligheten, er jeg fullt klar over, samtidig som det, når sant tross alt skal sies, demmer opp for selvtillitskrisen å vite at det tross alt er meg som figurerer på disse bildene..

Vel.. Disse avslørte ‘skyggesider’ ved min person må vel sies å være usjarmerende på elitenivå, men er man blogger, så er man blogger, og da er det nå engang sannheten som skal frem, -uansett!..

Det er såpass lenge siden siste innlegg av denne typen at jeg vil tro verden kan klare en ny dose.. 

→   Nå får jeg nok ‘mamma-politiet’ på nakken med fulle sirener, men saken er den at jeg faktisk syntes amming i full offentlighet er smakløst. Greit nok, ungen må ha mat, men jeg kan imidlertid ikke se nødvendigheten i at den skal inntas typ midt i en kafé/restaurant!

→  Den prisen som betales i form av smittevernstiltakene er for høy. Liv og livsverk legges i ruiner ‘as we speak’, og da har det i mine øyne gått for langt.  Videre, tyder stadig mer på at det ligger skjulte agendaer i kulissene her..

→  Hadde jeg skulle oppdra et barn, ville det sagt ‘mummy’ før det sa ‘mamma’, for å si det sånn. Språk for meg, handler ene og alene om kommunikasjon, og derfor ser jeg en uten sammenligning høyere verdi i å mestre det engelske språket enn det norske. Med engelsk kan en kommunisere med folk over hele verden, mens norsk holder deg knapt nok ‘flytende’ til vestlandet..

→  Det er uheldig dersom elimineringen av kroppspress går for langt (slik det ser ut til å ville gjøre), da dette vil fjerne en betydelig del av folks motforestillinger mot fedme. Saken er nemlig slik at fedme er livsfarlig. Bla.a er det en større kreftrisiko ved det å være overvektig enn å røyke, hvilket jeg mener sier sitt!

→  En farlig bakside ved demokratiet som styreform, er at idiotene får bestemme. Jeg mener derfor det burde innføres elementære kunnskapskrav for å få lov til å avgi stemme ved valg for å sikre at folk vet utkommet av den politikken de stemmer på. Det er bare å se på USA, så vet en hvor dette kommer fra..

Altså.. Jeg klikker meg inn på VG-TV for å se helgens episode av Panelet med Vegard Harm og Morten Hegseth, hvorpå jeg da, som seg hør og bør, forventer å bli underholdt. Det ble jeg imidlertid ikke denne gang. For i stedet for å bli underholdt med siste nytt fra TV, kultur og underholdning, ender jeg opp med å bli provosert på et nivå jeg aldri før kan huske å ha blitt av et TV-program. – Når sant skal sies, er jeg regelrett rasende, på vegne av alle oss som pr. d.d utgjør ‘blogg-Norge’, i tillegg til utgiveren jeg selv har fått æren av å blogge under; Blogg.no. 

Hva som faktisk fikk det til å koke så til de grader at trangen til å ‘få det ut’ ikke bare fremdeles var der, men var like påtrengende etter den obligatoriske timen jeg har pålagt meg selv taushet etter å ha blitt provosert på nett, var kort fortalt måten bloggkonseptet generelt og blogg-Norge spesielt ble erklært passé som følge av et relativt stort frafall av profilerte bloggere i løpet av dette året. Dette ble så poengtert ved fortløpende å vise bilder etter hvert som de leste opp navnene til Sophie-Elise, Anna Rasmussen og hun ‘Pilotfruen’ jeg aldri evner å huske navnet på. Dernest, nærmest på innpust, holdt de frem ved å gjenta det undertegnede bragte på bane i innlegget ‘Bloggerne’ blogger jo ikke! i juli (den 19, for å være eksakt); Nemlig at det blandt casten til serien ‘Bloggerne’ kun er Caroline B. Eriksen som faktisk drifter en blogg pr i dag. I det Berg Eriksen ble nevnt som eneste blogger i nevnte TV2 Sumo -serie, ble en sammenligning av hennes sidevisninger fra 2013 (hvor det knapt fantes bloggere i forhold til dagens antall utgivelser) og de hun kan skilte med i dag.. Ikke bare syntes dette respektløst ovenfor Berg-Eriksen, men også en sammenligning som er ubrukelig i den sammenhengen den ble brukt; For det første, var C.B.E den gang barnløs og langt fra like kjent som i dag, slik at all den tid hun virket ble dedikert til bloggen. For det andre, er det en naturlig følge av det enorme oppkommet av nye bloggutgivelser at dette vil ha en reduserende effekt på besøkstallene hos de som (før denne oppblomstringen) opererte på en langt mindre konkurranseutsatt arena!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

– Og om jeg var aldri så irritert på dette tidspunktet, så befant den allerede sydende provokasjonen seg nå på terskelen til å bli bragt til et helt nytt nivå i det det siste skjermbildet fra C.B.E sin blogg erstattes av blogg.no’s toppliste på innspillingsdagen..

Jeg syntes å få et glimt av en ‘Gryende’ oppføring rundt 70’ende plass i det de zoomer inn på de rundt 20 utgivelsene som i hht den utviste attituden kan tenkes å kvalifisere til betegnelsen blogger av de totalt utgivelsene som utgjør listen over portalens 100 mest besøkte inneværende døgn. Jeg syntes også å få et glimt av ansiktene til to av mine bloggvenner, Brit, hvis blogg går under navnet ‘Kjerringtanker og Mette Ask før det fykes videre opp til toppens tinde mens det reflekteres over hva man skal lese nå som bloggene er passé. Svaret lar imidlertid ikke vente på seg, da Hegseths indre vekkelsespredikant runger ut sin begeistring over at veien nå later til å ligge åpen for de mange velskrevne og innholdsrike bokutgivelser, hvis innhold både er meningsfullt og givende i en ‘halleluja’ -hoiende røst som en av de nevnte predikanter på randen til å tippe over i tungetale..

Jeg, derimot, er i ferd med å tippe over av pur vrede. Ikke fordi Hegseth ikke har rett i at det burde leses mer bøker her til lands, og den kvaliteten som finnes blant disse utgivelsene, men fordi det blant disse 80-90 listeoppføringene som bare ble kostet forbi som om deres eksistens som en del av denne listen ble behandlet som om det var typ et irriterende massivt parti med annonser/reklame som må passeres for å komme til innholdet, finnes faen så mange velskrevne blogger med givende innhold! – Og med ‘givende innhold’ i denne sammenhengen, mener jeg nettopp den dybden, aktualiteten og det interlektuelle stimuli Hegseth henviste til; Utgivelser hvis innhold befinner seg lysår unna den mote- og skjønnhetsgenren som bloggkonseptet her begrenses ned til. For ‘bloggen er passé’, leve bøker og aktualitetsmagasiner’, utbasuneres det mens det på skjermbildet de har foran seg er listet x-antall utgivelser som innehar de eksakt samme kvaliteter som hylles i ‘halleluja’ -format i det de runder av med å ‘disse’ bloggeren som innehadde topplasseringen denne dagen at det faktisk var fysisk smertefullt å bevitne; For det at en godt voksen, normalt utseende familiemann som (jeg siterer) ‘tydeligvis er glad i å sove’ kunne inneha førsteplassen hos blogg.no, ble presentert som det avgjørende beviset for at bloggen i realiteten er ferdig som konsept. Her rundes det så av med å zoome inn på kokkejævlens sidevisninger etter å ha klikket seg igjennom en serie bilder fra den, i følge deres hinsides innsnevrede begrep, totalt mote- og skjønnhetsfraværende bloggen hans, med en siste, nedlatende antydning i retning de menneskene som utgjorde antallet sidevisninger oppført på den respektive bloggeren det siste døgnet..

Jeg mener.. Hvorvidt kokkens utgivelse er din greie eller ei, og likeså hva en måtte syntes og mene om mannen og det han står for som sådan, så er han og hans utgivelse like verdig betegnelsen ‘blogg’, ‘listetopp’, influencer, og hva nå enn det ellers måtte være av terminologi som en hvilken som helst ’20 -something’ som matcher det desverre så alt for vanlige bildet av en ‘blogger’; Blogger som hyller det vakre og luksuriøse, og hvor bloggeren selv figurerer i form av et bilderedigert forskjønnet alias av sitt virkelige ‘jeg’ har faktisk ikke monopol på betegnelsen ‘blogg’! Jeg  heller faktisk mot den tro at det ikke nødvendigvis er færre bloggolesere, men at konseptet er i ferd med å få et mer bevisst publikum; Et publikum som heller vet å sette pris på slikt som et hverdagsmenneskes helt normale gjøren og laden, en temablogger hvis konsept dreier seg om gripende, så vel som viktige tema, eller rett og slett en spirrevipp av en aktualitetsblogger med manglende respekt for de politisk korrekte kutymer?.. – Aktører  som på toppen av alt faktisk gidder ta seg bryet å svare folk som snakker (les; skriver) til de!?..

Dette innlegget er inspirert av et blogginnlegg jeg leste sent i går kveld, skrevet og utgitt av medblogger og bloggervenn, Brit (alias ‘Kjerringa’). I innlegget Jeg vet hva som skal til.. reflekterer hun rundt sin egen higen etter stadig flere sidevisninger og ditto høyere listeplasseringer, samtidig som hun vet hva hvordan hun kunne ha gitt seg selv et ‘boost’, uten at hun benytter seg av dette. Selv om hennes ‘booster’ er av et annet slag enn min, kunne innlegget allikevel ikke vært mer igjenkjennende, slik at tematikken har kvernet rundt i hodet dagen igjennom; Jeg har hva som kunne gitt meg et realt dytt opp og frem i hht egne ambisjoner, så hvorfor benytter jeg meg ikke av det!?.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Konseptet ‘blogg’ favner i seg selv like bredt som det mangfoldet av emner som finnes under sekkebetegnelsen ‘blader/magasiner’. Ikke desto mindre, er realiteten fremdeles slik at et uforholdsmessig høyt antall utgivelser innen bloggkonseptet, er såkalte ‘rosa-bloggere’, hvor det ved siden av bildereferater hva egen hverdag fokuseres på mote og skjønnhet. Av den grunn, har også det generelle bildet allmennheten har av en ‘blogger’ i vesentlig grad forblitt det av en ‘it-girl’ hvis nettutgivelse i vesentlig grad dreier seg om mote og/eller skjønnhet.

Som jeg tidligere har vært inne på her på bloggen, er jeg utdannet hud- og kroppsterapaut med til sammen over 12 års erfaring i faget, i tillegg til å ha hatt sporadiske modelloppdrag siden jeg var 18. Med andre ord, kunne jeg brukt hudpleiererfaringen min for alt den er verdt, mikset med ‘godbiter’ innen styling o.l jeg har fått lærdom av fra modelloppdrag, og derav kunnet skilte med en ‘killer’ av et konsept som formelig ville tatt kvantesprang oppover den listen. Men i stedet stanger jeg meg fremover i sneglefart ved å gå for ‘the hard way’.. Det lyder jo regelrett sinnssykt når en faktisk har ambisjoner for bloggen, som igjen springer ut i fra et behov for å nå ut til så mange som mulig! Sannheten er og blir at jeg er en ‘oppmerksomhets-junkie’ i ordets fulle betydning, av hvilket følger en eksponeringstrang på samme nivå som en hvem som helst toppblogger og/eller sosiale media-profil.
Forklaringen ligger i at mitt eksponeringsbehov i hovedsak består av å nå ut med synspunkter, meninger og refleksjoner, for med dette å gjøre det jeg kan for å få til endringer i de retninger jeg ønsker, i tillegg til å trigge folk til å stikke fra flokken som følger bjellekua, for å si det sånn. Derfor er selve målet med bloggen å vise ting fra en annen vinkel enn den som ellers blir vist for å utvide lesernes perspektiv. Derimot, ser jeg overhodet ingen hensikt i å skulle nå ut til folk med slikt som ‘dagens antrekk’ bestående av klær som er tilpasset min kroppsfasong, farger og stil, hva jeg har røsket med meg fra Kiwi, for ikke snakke om anbefalinger av hudpleieprodukter tilpasset min hudtype til alle og enhver, -hvilket inkluderer folk hvis hudtype overhodet ikke vil ha godt av de samme produktene som meg..

Når dette er sagt, så er jeg langt i fra like bastant i hht disse prinsippene i dag som jeg var i utgangspunktet. Veien skapes jo etter hvert som en går, som det så fint heter, liksom en jo lærer så lenge en lever.. I konkret betydning, vil dette si at jeg med tiden har gitt plass for et og annet ‘rosa’ emne her på bloggen. Dette vil imidlertid være strengt begrenset til ting som favner alle, og derav er like aktuelt og har samme nytteverdi uansett hvem det er som leser. Det er jo langt i fra slik at jeg ikke ser verdien i det faget jeg tross alt har vært en del av i årevis! Jeg er snarere stolt av det jeg har oppnådd på de nevnte arenaer. Det er bare at emner som mote og skjønnhet for meg, hovedsakelig dreier seg om individuell rettledning med vare- og produktanbefalinger tilpasset den enkelte.

At jeg nå har valgt å gi bloggen et mer variert innhold, er i vesentlig grad grunnet i et slags kompromiss med meg selv og egne prinsipper. For med å dryppe et og annet ‘rosa’ innlegg, vil dette kunne bidra til å gi noen små ‘boost’ av nye lesere, hvorpå håpet da er at disse også vil ta til seg de innlegg som er i tråd med bloggens sanne misjon..

Som den avslappede, ‘la-humla-suse’- og ta det som det kommer -personen jeg er, har jeg aldri sett noe poeng i å sette opp en såkalt bucket-list over ting jeg MÅ få gjort/opplevd i løpet av min tid på planeten (det eneste i så måte, måtte være å hoppe i fallskjerm). Når det er sagt, har jeg imidlertid en langt klarere formening når det kommer til ting jeg vil la forbli ugjort, hvilket gjør at jeg i stedet kan sies å ha en ‘anti bucketlist’..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selvfølgeligheter som å prøve et ‘skudd’ heroin, foreta et ‘killing-spree’, osv er utelatt fra listen, nettopp av den grunn at de er ting jeg selvfølgelig ikke vil gjøre. Listen består dermed av helt vanlige ting som jeg av ulike grunner har erklært uaktuelle for mitt vedkommende.

• Feriere i Australia: ..Eller andre steder hvor det kryr av alskens dødelige planter og dyr..  Det er imidlertid ikke de store kjøtteterne, haier og krokodiller, jeg frykter så til de grader at jeg gladelig ofrer alt kontinentet faktisk har å by på. Haier og krokodiller har en kontroll på, og er dermed sperret ute fra visse områder. Verre er det med alle disse små og ukontrollerbare gift-bombene som farer rundt der nede; Slanger, etterkopper, sjø/sanddyr som ligger skjult under sanden og bare venter på at noen skal tråkke på den lille giftnålen den har stikkende opp, osv, osv.

• Forsøke meg i slalåmbakken for andre gang:  ‘Been there, done that’ etter å ha blitt lurt med på en runde ut av et annet helvete første gang, hvilket selvsagt inkluderte sort kuleløype, ser jeg overhodet ingen grunn til å gjenta bedriften. Å komme igjennom den runden der uten så mye som en forstuing, er faktisk hva jeg selv betrakter som min største idrettsprestasjon noensinne (- friidrettsprestasjonene inkludert).

• Få barn:  Jeg har faktisk hatt en uvilje mot å få barn helt siden jeg selv var et barn i 11-12 årsalderen. I ungdomstiden, trodde jeg imidlertid at jeg ville endre meg på dette punktet slik det var meg fortalt. Men etter å ha grudd meg, og utsatt tidspunkt for når denne endringen kunne forventes gjennom 20 -årene, ble jeg slått av noe tilnærmet en åpenbaring et par dager før jeg fylte 30 hvor jeg innså at den ventede forandringen aldri ville inntreffe i mitt tilfelle..

• Delta på ekstremsportsarrangement for mosjonister:  Hva som får folk til å gå mann av huse for å delta på arrangementer som maraton, Wasaloppet, Birken på ski og/eller sykkel, osv, osv, er utenfor min fatteevne. I mitt univers, trener en enten kun for å holde ‘skrotten’ up to speed slik jeg gjør nå, ellers er en aktiv utøver som trener for å vinne. Å trene for å fullføre et helvete av et blodslit som strekker seg over flerfoldige timer, fortoner seg derimot helt meningsløst i mine øyne.

• Bli gammel til sinns:  Stadig oftere hører jeg, til min irritasjon, jevnaldrende komme med uttalelser typ; ‘Ja, en er jo ikke noen ungdom lenger..’ – Jo, visst faen er jeg det!.. Greit nok at en ikke ubetydelig del av forklaringen på mitt totale fravær av ‘ting som kommer og/eller svekkes med alderen’ er at jeg har vært heldig med genetikken, men like fullt er jeg hellig overbevist om at innstillingen har vel så mye å si. Jeg ser jo daglig hvor vanvittig mye bedre det mindretallet som aldri vil kunne finne på å betrakte seg selv som gamle holder seg og hvor mye yngre de fremstår enn øvrigheten.