Enkelte ting irriterer meg grenseløst, til tross for at jeg er fullstendig klar over at de er bagateller det er helt meningsløst å la seg affisere av. – Like fullt, evner jeg bare ikke å la være..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

⇒  Gramatikkfeil:  Dette går meg fullstendig på nervene både når det forekommer i norske/skandinaviske tekster og i engelske. Når jeg kommer over tekster hvor f.eks alt som uttales ‘å’ skrives med en ‘å’, hvor engelske utgivelser flommer over av feil former av ‘to be’ og den slags, setninger begynner med liten bokstav, hvor det utvises null forståelse m.h.t bruken av da og når, osv, og rett og slett dårlig språk i utgivelser fra folk som har skriving som profesjon. Stavefeil ser jeg som regel glatt gjennom fingrene med, da dette ofte skyldes dette idiotiske auto-spell -herket enhver telefon og nettbrett er infisert med. Gramatikkfeil derimot, er selvforskyldt.

⇒  Faktafeil:  Uansett hvilken type utgivelse eller sending det dreier seg om, kjennes det ut som om jeg har en innvendig trykkoker på bristepunktet når jeg oppdager faktafeil. Dette topper seg fullstendig i de tilfeller hvor de respektive faktafeil legges til grunn for den videre redegjørelsen og/eller hypotesefremleggingen. Det fikser jeg rett og slett ikke! I det jeg kommer over hypoteser/redegjørelser basert på faktafeil, er jeg bare nødt til å få meldt fra om dette, og har faktisk gått så langt som til å ringe en utgiver ved et tilfelle dette var eneste mulighet for kontakt..

⇒  Dubbing og idiotiske oversettelser av familie- og barnefilmer/serier:  Jeg er hellig overbevist om at den tidligere så mye mer utbredte praksisen av å tekste tegnefilmer o.l har en betydelig del av æren for at jeg, og mange med meg, har tilegnet oss en flytende engelsk. Argumentet om at de minste ikke er i stand til å få med seg teksten, mener jeg faller på steingrunn ved at handlingen gir seg selv i brorparten av disse filmene. Iallefall hadde ingen av de jeg vokste opp med noen problemer i så måte.. Det er en kjensgjerning at mennesket har en begrenset periode i de tidlige barneår med en helt unik, once in a lifetime evne til å tilegne seg språk. -Ergo; En strøken engelsk er betinget av at innlæringen begynner så tidlig som mulig. Det irriterer meg grenseløst at de saborterer denne muligheten for innlæring gjennom dubbing, i tillegg til at det gjerne har en ødeleggende effekt på selve produktet.

Det aller mest irriterende er alikevel når de begynner å oversette navn og fantasiord som ble gjort til Harry Potter -filmene. Jeg mener.. Hva pokker er poenget med å oversette slikt som f.eks Gryffindor til et norsk ord som heller ikke finnes i virkelighetens verden!? Det tjener jo overhodet ikke til annet enn å skape forvirring!

⇒  Samfunnsdebatter som unnvikes av redsel for betente tema:  Når innvandring og innvandrere blir bragt på bane, gjør jo sammenhengen det åpenbart for alle og enhver at dette ikke dreier seg om svensker og engelskmenn! Når politikerne så kjører på som om de er fullstendig fremmed for at det kan være noen forskjell på innflytting innenfor Schengen og IS-styrte områder i midtøsten, koker det nærmest over innvendig. Jeg mener.. Uansett hvor en står i denne debatten, så er en fullstendig på det rene med at dette dreier seg om fremmedkulturelle innvandrere, og for meg oppleves det dermed som grenseløst provoserende når problemet unnvikes ved å te seg som om det var snakk om innvandring pr. definisjon. For å få en konstruktiv og fruktbar debatt, er første bud å ta det onde ved roten, for å si det sånn. -Kall en spade for en spade, for guds skyld!

⇒  ‘Båser’ og unyansert menneskesyn:  Videre irriterer jeg meg til bristepunktet når folk stemples og plasseres i ‘båser’ med gitte egenskaper og kvaliteter. Da dette gjerne kommer fra personer som fremstår like endimensjonale som selvhevdende, er det så jeg føler trang til å rive av meg håret i frustrasjon over hvor enkel og blottet for perspektiv det er mulig å få blitt..

Siden jeg bla.a var et omtalt idrettshåp i tenårene og siden har jobbet i scerviceyrker som hudterapaut og resturantmedarbeider, er jeg jo forsåvidt vant til å bli gjenkjent av folk jeg ikke nødvendigvis drar kjensel på selv. Eventualiteten for at jeg en dag skulle bli gjenkjent som bloggeren Gry på gaten generelt, og at dette skulle skille seg ut fra de øvrige opplevelser av å bli gjenkjent, hadde jeg derfor ikke ofret en tanke. Men selv om opplevelsene utad ikke har skildt seg fra ‘normen’, har opplevelsen føltes unektelig større.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er jo ikke akkurat snakk om å bli nedrent av folk som vil ha bilde og/eller autograf her, da det kun dreier seg om et par episoder hvor fremmede har komplimentert bloggen i forbifarten henholdsvis i butikken og på gaten, så jeg ble temmelig overrasket over min egen reaksjon. For all gjenkjennelse har for meg vært av det positive, da de er grunnet i at folk er fornøyd med den scervicen de er blitt gitt. Men hva angår det å bli gjenkjent ene og alene som bloggeren Gry, har det ikke lenger vært snakk om ‘bare’ et positivt lysglimt i hverdagen, for dette har blitt følelsesmessig dratt ut av sine proposjoner til noe stort! – Uforholdsmessig stort, fra et rasjonelt ståsted.

Om en skulle være så heldig at dette eskallerer til å bli noe jeg opplever hver dag, vil jo selvsagt opplevelsen av det også bli en del av ‘normen’, for å si det slik. Men forhåpentligvis vil jeg da ta med meg den stoltheten jeg har følt over disse enkelttilfellene i det minste følge med til å gjelde helhetsopplevelsen av det å bli gjenkjent på gaten..

For det er nemmelig særs viktig for meg som blogger å forbli den jeg er, og derav holde fast på de holdninger og prinsipper jeg har nå i som relativt ny i gamet dersom jeg skulle komme dit jeg ønsker med bloggingen. -Og et av disse grunnprinsipper for meg som blogger, er at en blogg er en utgivelse hvor det er en direkte kontakt, og ditto kommunikasjon mellom utgiver (hvilket i dette tilfellet vil si meg) og publikum (altså leserne). Dette innebærer at samtlige spørsmål, meningsytringer og tilføyelser skal besvares direkte  Her har en bla.a årsaken til at jeg har fint lite av spørsmål og svar -innlegg. Det jeg har hatt av slike, har hovedsaklig bestått av hyppig stilte spørsmål, og da gjerne via sosiale medier og på e-post.

Å bli gjenkjent som blogger, blir for meg dermed både en anerkjennelse av bloggen som sådan, i tillegg til et uttrykk for at folk føler de har blitt sett som enkeltmennesker. Samlet sett, gjør altså disse faktorene gjenkjennelse til en slik stor ‘greie’ for mitt vedkommende.

For et par uker siden delte jeg et utvalg av de mest kontroversielle meninger, holdninger og synspunkter jeg har HER. Dette innlegget skulle bla a vise seg å inspirere medbloggere til å ta for seg et par av disse emnene i separate innlegg (du kan bla.a lese Vestfrøkens refleksjoner ang. hva som faller inn under fattigdomsbegrepet HER), samt at jeg har mottatt en rekke tilbakemeldinger som påpeker viktigheten av at noen tør gå ut med slike klare brudd på dagens politisk korrekte rammer.  -Så da tar jeg meg atter en gang friheten å ‘røske’ folk opp fra dvalen med en ny porsjon kontroverser!..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

⇒  Jeg syntes det meste av kvinneidrett er litt kjedelig, av den enkle grunn at vi aldri får løpt like fort, løftet like tungt, kastet like hardt og langt, osv, osv som menn. Dette er overhodet ikke noe jeg er stolt av, men jeg evner bare ikke å oppdrive den samme entusiasmen når jeg vet at resultatene er nødt til å bli svakere, satt opp i mot de som råder for menn. Erkjennelsen av dette, var også en sterkt medvirkende faktor til at jeg selv i sin tid mistet den nødvendige ‘driven’ for videre satsing innen friidretten.

⇒  Mens det blandt allmuen av en eller annen grunn fremdeles råder en oppfatning om at mannen skal være eldst i et forhold, og at samfunnet derav utviser en langt større aksept for betydelige aldersforskjeller når det går denne veien enn den motsatte. Etter å ha gått dette nærmere eter i sømmene, syntes det for meg helt åpenbart at dette snarere er oppskriften på fiasko enn for lykke, og årsaken er som følger; Menn har som kjent et betydelig høyere testosteronnivå enn oss kvinner, og testosteron er det hormonet som gir menn den bestemtheten, temperamentet og myndigheten som e typisk for menn. I parforhold, fører så alt for ofte disse egenskapene til at mannen blir den dominerende parten i forholdet. Når vi i tillegg får en betydelig overvekt av livserfaring lagt til dette, er scenen satt for en massiv ubalanse i maktforholdet mellom de respektive partene. Om derimot kvinnen er den som stiller med mest livserfaring, vil den styrken hun sitter på gjennom dette gjevne ut den mannen er gitt gjennom testosteronnivået, med det utfall at partene istedet stiller med et utgangspunkt som er mer eller mindre gjevnbyrdes! Jeg har en rekke eksempler som underbygger dette fra min egen omgangskrets, mens vi i kjendisverdnen har relasjonen mellom Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard som det perfekte eksempel å vise til.

⇒ Stikk i strid med allmennhetens oppfatning og på tross av egen ikke-eksisterende finkulturelle innsikt og interesse, digger jeg Ari Behn. Dette er virkelig en fyr som tør være seg selv, og nekter å la seg presse inn mellom samfunnets fastsatte rammer! Hvordan det i det hele tatt lar seg gjøre å fremstå eksakt like dan i selskap med Europas kongelige og i møte med hjemløse på gaten i Oslo, er i mine øyne unikt ut av denne verden.

⇒  Jeg mener hensynet til å redde liv burde veie tyngre enn de pårørendes sentimentalitet når det kommer til organdonasjon, og at de derav ikke skulle hatt muligheten til å motsette seg dette. Den reduksjonen hva angår organmanglen dette ville medføre, ville dessuten redusert etterspørslen etter illegale organer. Her kjøpes det i ‘beste’ fall nyrer m.m av nødlidende for en slikk og ingenting, mens de i værste fall stjeler de. Videre drepes faktisk folk rundt om i verden ‘left, right & center’ av organtyver, da det er en særdeles høy kurs for slikt som hjerte og lunger slik som det er i dag. Som sekundær argumentasjon, kan jeg heller ikke se noen religiøse aspekter som skulle ha noe å si her, for det er en ting vi alle er skjønt enige om, hvorvidt en er kristen, muslim, ateist, eller buddhist, for å si det sånn; Personen det dreier seg om, befinner seg ikke lenger i den respektive kroppen! Hva jeg kaller bevisstheten, og som andre refererer til som sjelen har enten forlatt kroppen, eller døde sammen med den. Uansett er kroppen i det øyeblikk hjernedød inntreffer kun et ‘skall’ dens respektive eier har etterlatt seg. Kort oppsummert, kan jeg ikke komme opp med en eneste ting som forsvarer det å la livgivende organ få råtne- eller brennes opp av hensynet til de etterlattes sentimentalitet..

⇒  Som den svorne liberalist jeg er, mener jeg folk burde hatt full frihet til å råde over eget liv og legeme såfremt det ikke er til skade for andre, eller medfører at andre utsettes for en uforholdsmessig risiko. Dette innebærer også at den enkelte blir gitt det fulle og hele ansvar for sine handlinger, og derav det de måtte forårsake av skade som følge av denne friheten. At dette faktisk fungerer som et betydelig mer effektivt botemiddel mot uønsket adferd enn den forbudslinjen som stadig tar for seg av vår individuelle frihet her på berget, fremkommer tydelig i de land hvor dette prinsippet råder i hht promillekjøring. I de nasjoner hvor det ikke finnes noen promillegrense som sådan, men hvor en får hele ansvaret for den skade som måtte ha blitt forvoldt dersom ulykken skulle skje og en får påvist promille, er kjøring med promille faktisk tilnærmet ikkeeksisterende..

Jeg har, viser det seg, levd med en illusjon om at jeg aldri ble løyet for som barn. Grunnet mine foreldres bunnløse ærlighet angående alt fra julenissen og påskeharen til hvordan i heiteste den babyen som skulle bli min bror i sin tid klarte kunststykket å komme seg inn i magen til moren min, har jeg skjøvet uærligheten deres inn i underbevisstheten. -Og der har den levd i skjul for min bevissthet helt til den blutselig fant det for godt å slå seg tilbake med et brak..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Greit nok at noe måtte gjøres for å få grønnsaker innenfor mine lepper, slik at påstander som at disse måtte fortæres for at jeg skulle kunne vokse kan passere, men..

Å mislede sin eneste datter til å tro at det å spise blomkål, hvilket jeg til dags dato misliker sterkest av alt grøntfor sammen med brokkoli, skulle oppfylle ønsket om krøller i håret, er derimot noe ganske annet. Her snakker vi ren løgn! At gulrøtter skulle gjøre meg brunere sommerstid, må vel også sies å være en i overkant drøy påstand til tross for innholdet av betakaroten, da en unektelig skulle ha måttet dytte innpå en helsikes mengde gulrøtter for at det skulle gi noen utslag på hudfargen.. Det var dessuten ikke bare det de ville få meg til å spise som ble gjennomført ved hjelp av løgner. Også der hensikten var å få meg fra å spise dette og hint ble det tydd til løgnaktighet, slik som at den svært så velsmakende snøen var infisert med mark som ville bosette seg i magen min dersom jeg fortsatte gomlingen. Her skal det imidlertid tilføyes at dette var en risiko jeg var villig til å ta. Jeg var f.eks langt mer forbeholden når det gjaldt å svelge tyggisen, som etter sigende ville bli værende i magen i syv lange år..

Det var heller ikke bare hva angikk å få i meg sunne matvarer hvor jeg ble offer for mine foreldres vranglære; Jeg ble nemmelig også skremt bort fra TV-titting på dagtid gjennom trusselen om at dette ville føre til at øynene mine ville bli firkantede. Videre ble antallet grimaser pr.dag kraftig redusert ved å innbilde meg at en grimase ville bare kunne gjøres x-antall ganger før jeg brått ville ende med å ‘bli sånn’. Ellers har en jo selvsagt de uttallige løgnene om hvor fint og flott det jeg hadde tegnet og laget var som ble sagt i beste mening, men som skulle komme tilbake for å gi meg et realt metaforisk ‘rævspark’ i det min bror bikker skolepliktig alder og gjør det klinkende klart hva et begavet barn virkelig innebærer..

Av alt det sludder som mine foreldre har foret meg med, var det dog min farmor som tok disse løgnene til et helt nytt nivå gjennom å skremme meg til å holde fruktskall generelt og bananskall spesielt unna munnen gjennom å påstå at negrene i Afrika hadde tisset på de. – Hadde et av dagens småtroll blitt foret med noe slikt, ville de voksne fått både barnevernet på nakken i tillegg til å få hele det politisk korrekte Norge på nakken!..

Et aldri så lite bildedryss til ære for det naturens fargeshow som karakteriserer denne årstiden, for ikke snakke om frukten og bærene.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

..- Og det samme gjelder deg! Oddsene for at akkurat DU, -liksom jeg skulle bli født, er nemmelig beregnet til svimlende 1 av 4 trillioner! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om du, i likhet med meg selv, i dette øyeblikk sitter å stirrer fremfor deg med et lett forvirret blikk mens du vrir hjernen i forsøk på å huske hvor mye en trillion faktisk er, kan jeg (etter å ha googlet) fortelle at tallet i sin fulle form innehar følgende tallverdi: 1000 000 000 000 000 000, hvilket for enkelhets skyld forkortes ned til 10^18. 

En trillion er så meget som en milliard milliarder! -Eller million billioner om du vil, eller kanskje du foretrekker å se det som tusen billiarder? – Ikke vet jeg, og det samme kan det vel egentlig være, da det uansett er hinsides forbi den menneskelige fatteevne. Men bare sånn for ordens skyld, kan jeg jo nevne at universets alder (altså antall år siden det som begynte som en endimensjonal ‘urpartikkel’, mindre enn den minste partikkel som er å oppdrive, eksploderte i det som har fått betegnelsen ‘the big bang) er “skarve” 13,7 -13,8 (de lærde strides) milliarder år..

For at akkurat DU, liksom jeg skulle bli født, har nemmelig akkurat DET individet vært nødt til å forplante seg med akkurat DET på akkurat DET tidspunktet siden livet tok steget fra celledeling til kjønnet forplantning. -Og når en først tar dette innover seg, innser en raskt at det er helt hinsides til odds at dette skulle treffe for hvert forbannede ledd gjennom samtlige av de ledd, via utallige arter, i hundretalls millioner av år helt frem til ens foreldre sto for det foreløpige siste leddet i denne rekken slik at akkurat DU, liksom jeg, skulle få æren av å fødes, og derav bli en del av jordens historie. – Faktisk så hinsides til odds som svimlende 1:1000 000 000 000 000 000..

Jeg er på sett og vis en særegen skrue i dag, men det voksne ‘selvs’ egenart er ingenting i forhold til det særdeles merkverdige barnet jeg engang var.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

• Jeg lagret hele språket i hodet før jeg begynte å snakke:  En treffer nå og da på ‘lightversjoner’ av dette, men jeg dro den helt ut ved at jeg lagret praktisk talt hele språket før jeg sa et ord. Det eneste jeg sa, var etter som jeg har forstått ‘mamma’ og ‘pappa’, hvorpå jeg f.eks pekte på de forskjellige tingene rundt om i huset for at foreldrene mine skulle si ordet. Dersom de ikke var like keen på denne ordleken som meg, og ikke fulgte med slik at de sa feil ord, gav jeg iltert uttrykk for dette gjennom mine ‘mmmmmh’ i hissig tone. Da jeg en vakker dag var klar for å ta ord i min munn, kom det imidlertid ut i perfekt uttale, i hele, feilfrie setninger.  Familien fikk imidlertid oppleve en uventet ulempe ved denne plutselige overgangen fra å ha en unge som knapt sa et ord til å ha et fullt utviklet språk.. Det var jo en tid rett i forkant av denne språklige forløsningen at jeg har sittet inne med dette språket. -Men ingen av de voksne tenkte jo på å ta hensyn til den stumme ungen i rommet når de snakket fortrolig.. At jeg brått viste meg å være betydelig forrut for min alder hva talegaver angikk, er nemmelig ikke ensbetydende med at takt og tone fulgte med på lasset! Resultatet ble noen særs pinlige episoder hvor jeg i klare ordlag proklamerte både dette og hint til ører dette overhodet ikke var ment for..
• Hadde usynlig baby:  Det er jo ikke uvanlig at unger har en fantasivenn, men jeg har enda til gode å høre om andre som har hatt en fantasibaby! Om noen skulle lure, hadde jeg da vitterlig både dukker og dukkevogn, men jeg foretrakk altså min usynlige baby.. Dette var på tiden da min bror ble født, så jeg og mamma gikk da og trillet på hver vår vogn; Hennes synlig, og min usynlig. Like fullt holdt jeg standfast i håndtaket på ‘vognen’ fra turens begynnelse til slutt, og skulle vi inn noe sted, f.eks i butikken, tok jeg møysommerlig og forsiktig opp min ikke-eksisterende baby, og bar den rundt. I nærbutikken var dessuten alle de ansatte 100% med på leken, hvorpå de beundret ‘den lille’, spurte hvordan det gikk osv. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan dette må ha tatt seg ut, og tenker som så at mamma har iallefall ikke brydd seg mye om folkesnakk siden hun lot meg holde dette gående uansett tid og sted!

• En sterk rettferdighetssans førte til at farmor ble tvunget til å endre aftenbønn:  Jeg vokste opp i en generasjonsbolig med farmor i etasjen under, slik at det som regel var hun som passet meg ved behov. Farmor var, i motsetning til mine foreldre troende, så med henne fulgte aftenbønn med som en del av leggerutinen. -Og bønnen i dette tilfellet, var den kjente barnebønnen ‘Kjære gud, jeg har det godt’, hvis sluttstrofe lyder; ‘Gud bevare far og mor, og alle barn på jord’. At det var kun barna som skulle bevares i tillegg til mine foreldre, var imidlertid noe jeg overhodet ikke kunne stå inne for; For hva med alle de andre voksne, for ikke snakke om alle dyrene!? Dette provoserte meg så til de grader at jeg nektet å få denne bønnen opplest dersom vi ikke endret slutten, slik at vi endte opp med følgende: ‘Gud bevare far og mor, og alle her på jord’. At jeg evnet å se forbi meg selv på denne måten, er jeg når sant skal sies ganske stolt av..
• Jeg var livredd samtlige gutter og menn fra egen alder og oppover unntatt pappa, bestefar og min barnepikes far:  Dette vedvarte til den dagen barnepiken min dukket opp sammen med ei venninne og den ett år eldre gutten hun var barnepike for, og ville ha meg med på sirkus. Jeg kan enda huske hvordan jeg led valgets kvaler, med sirkus og denne gutten jeg var livredd på den ene siden, og å måtte bli hjemme, dog uten denne ‘fryktinngytende’ skapningen på den andre.. Til slutt (antagelig med lovnader om at den nevnte faren ikke skulle få komme innenfor armlengdes avstand slik at han fikk løftet meg opp) endte det da med at fristelsen med å få møte elefantene osv gikk seirende ut. For virkelig å illustrere hvor skrudd jeg var, var jeg henrykt over å bli båret i snabelen og opp på ryggen til en gedigen elefant, men pissredd for at en ett år eldre guttunge skulle få løftet meg noen skarve cm over bakken.. Men på ett eller annet tidspunkt i løpet av alle opplevelsene denne dagen, gjorde iveren at redslen ble skjøvet i bakleksa, hvilket i bunn og grunn betydde slutten på min gutte- og mannfolkfobi en gang for alle.

En ting som aldri slutter å forundre meg når det kommer til folks vurdering av eget utseende, er hvor ofte det er slik at trekk den ene er mest misfornøyd med ved seg selv, er trekk andre kunne ‘drept’ for. – Ikke minst gjelder dette for meg, da det faktisk ikke følger noe færre komplekser ved det å være født inn I en tynn kropp enn det gjør for andre. Jeg håper dette innlegget vil kunne gjøre folk oppmerksom på at det er helt OK å beundre visse trekk ved andre, og samtidig være fornøyd med den kroppstypen en har selv.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

5 PÅ TOPP:

• Øynene, da de er klare, har en original blå-grønn farge, og utgjør en markant del av ansiktet. 
• Håret, da det er passe tykt, sterkt, har litt bølger, og er svært medgjørlig. Slipper slikt som ‘bad hair -days’, og bruker skjelden stylingprodukter.
• Magen, da den er flat med lett synlig muskelatur.
• Beina, da de er lange og jeg er blandt det heldige mindretall som ikke har noen cellulitter (appelsinhud).
• At jeg er symmetrisk både i ansikt og kropp.

5 PÅ BUNNEN: 

• Puppene, da de ikke engang faller inn under definisjonen små, men ikke-eksisterende.
• Tennene, da de ikke bare er stygge, men også dårlige.
• Halsen, da jeg har en svært markant halsgrop slik at jeg føler det ser ut som et krater.
• Neglene, da jeg var neglbiter gjennom hele oppveksten, og de dermed er ‘beyond repair’. Dessuten fikser jeg ikke kunstige..
• Hudfargen, da jeg er så bleik at jeg kvier meg for slikt som å kle av meg om sommeren før jeg er såpass ‘innsauset’ med selvbruning at jeg ikke forårsaker skader på øynene til folk. (Sol er uaktuelt da jeg har noia for både hudkreft og rynker).

Å røpe innholdet i vesken er nok en artig bloggtrend det ikke er mer enn rett og rimelig at jeg følger opp..  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ved siden av et par lightere og ei sigarettpakke jeg ikke ser noen grunn til å reklamere ytterligere for, drasser jeg rundt på følgende:

Sminke i langt større kvanta enn jeg var klar over..

Lommebok med Visakort og et par hundre i kontanter.

Diverse hårstrikker, pynt og spenner.

Tyggis for umiddelbar fresh pust er et must.

Parfyme kan alltids komme godt med..

Notisbok og penn.

Solbriller.

Nøkler.

Og sist, men ikke minst, er et par tamponger også lurt å ha for hånden.

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å tidvis bli slått av vemod over hvordan så mange gjevngamle eller yngre har oppnådd så mye mer enn en selv, uten å ha gjort noe spesielt (som utdannelse e.l) for det. Det gjelder alt fra toppolitikere til programledere, og det som ellers måtte være av innbringende, høyprofilerte karriærer. For mange har muligheten praktisk talt bare deiset ned i fanget, hvorpå alle dører har åpnet seg på vidt gap. En kan virkelig bli nedtrykt av langt mindre.. – Og i slike stunder, er det eneste som kan få en opp igjen det å gå inn på hvilke fordeler en har ved hverken å være spesielt rik eller berømt. Når sant skal sies, har jeg faktisk googlet det mer enn en gang, så her har jeg altså opparbeidet meg en solid kunnskap som er verdt å videreformidle.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her følger altså noen ulemper ved rikdom og berømmelse jeg vil tro kan muntre de fleste rett tilbake til normal tilfredshet med det livet en lever:..

Rike & berømte er som magneter for falske mennesker:  Er en rik og/eller berømt, kan en ikke lenger ta vennlighet for hva det er. Disse kan aldri vite om imøtekommenheten de blir møtt med er grunnet i at de blir likt eller at de ønsker noe, det være seg noe direkte pengerelatert, å bli brukt som ‘springbrett’ for å komme i kontakt med de ‘rette’ menneskene, eller at de rett og slett ynder å sole seg i glansen fra vedkommende.

Rike & berømte får ikke gå i fred på gaten:  Uansett om de er i matbutikken, er på stranden, et utested, eller hvor det enn måtte være, vil de bli stanset av folk som ber om bilder, autografer, og gud vet hva. Slikt tar tid, og må være noe skikkelig herk, og spesielt når en skalk rekke frem til et bestemt klokkeslett. Det er heller ikke bare å avvise noen, uansett hvor velberettiget det er og hvor høflig og beklagende det blir gjort; Avviser de noen, blir de øyeblikkelig stemplet som overlegne primadonnaer.

Rike & berømte er yndede objekter for ryktesmeder:  Intet selger bedre enn kjendisskandaler, og verden er full av kynikere med ekspertise på å snekre sammen løgner og halvsannheter om de ‘rette’ menneskene.

Rike & berømte opplever stadig at folk forsøker å ødelegge livet deres av misunnelse:  Det være seg privatlivet såvel som det profesjonelle. Eksempelvis blir forholdene deres gjerne utsatt for et konstant trykk fra folk som går ‘all in’ for å skape splid, eller det konstrueres settinger, fakta og situasjoner for å rasere karriæren deres. Dess mer berømt en er, dess flere tiltrekker en seg av folk som ikke eier grenser for hva de er villige til å gjøre og hvor langt de vil gå for å gruse ofret for misunnelsen.

Rikdom & berømmelse får en gjerne til å miste perspektivet:  Mens ‘Kari & Ola’ er super-happy over å få tatt seg en årlig chartertur til Rhodos eller ‘Grangka’, må de rikeste blandt oss gjerne stå som eiere av øya de oppholder seg for å oppnå en tilsvarende glede.. Hva nyanskaffelser angår, tapes gjerne gleden over fine ting propesjonalt med at en i stadig økende grad er i stand til å kjøpe alt en måtte ønske. Det syntes nærmest naturgitt at en ikke evner å oppnå den samme gleden over ting når en kanhandle i denne prisklassen etter eget forgodtbefinnende som når en har spart en tid for å kunne finansiere den aktuelle gjenstanden.

Rike & berømte må også svare for de tristeste og vanskeligeste tingene i livet:  Mens en gjerne vil rope ut sin lykke til verden, vil en helst mure seg inne med sin ulykke, og dette gjelder like fullt for de rike og berømte som for alle andre. Problemet er imidlertid at det å kunne bearbeide sin sorg bak lukkede dører og/eller at ens feilgrep får passere i mer eller mindre stillhet er ikke er kjente mennesker forunt. De må svare for sine feilgrep og sorger like fullt som de blir spurt ut omn sine successer og lykke.