Løgnene jeg har blitt fortalt..

Jeg har, viser det seg, levd med en illusjon om at jeg aldri ble løyet for som barn. Grunnet mine foreldres bunnløse ærlighet angående alt fra julenissen og påskeharen til hvordan i heiteste den babyen som skulle bli min bror i sin tid klarte kunststykket å komme seg inn i magen til moren min, har jeg skjøvet uærligheten deres inn i underbevisstheten. -Og der har den levd i skjul for min bevissthet helt til den blutselig fant det for godt å slå seg tilbake med et brak..

 

Kvinnen til høyre (altså min mor) ser visstnok temmelig uskyldig ut, men her skal en være meget forsiktig med å skue hunden på hårene..

 

Greit nok at noe måtte gjøres for å få grønnsaker innenfor mine lepper, slik at påstander som at disse måtte fortæres for at jeg skulle kunne vokse kan passere, men..

Å mislede sin eneste datter til å tro at det å spise blomkål, hvilket jeg til dags dato misliker sterkest av alt grøntfor sammen med brokkoli, skulle oppfylle ønsket om krøller i håret, er derimot noe ganske annet. Her snakker vi ren løgn! At gulrøtter skulle gjøre meg brunere sommerstid, må vel også sies å være en i overkant drøy påstand til tross for innholdet av betakaroten, da en unektelig skulle ha måttet dytte innpå en helsikes mengde gulrøtter for at det skulle gi noen utslag på hudfargen.. Det var dessuten ikke bare det de ville få meg til å spise som ble gjennomført ved hjelp av løgner. Også der hensikten var å få meg fra å spise dette og hint ble det tydd til løgnaktighet, slik som at den svært så velsmakende snøen var infisert med mark som ville bosette seg i magen min dersom jeg fortsatte gomlingen. Her skal det imidlertid tilføyes at dette var en risiko jeg var villig til å ta. Jeg var f.eks langt mer forbeholden når det gjaldt å svelge tyggisen, som etter sigende ville bli værende i magen i syv lange år..

Det var heller ikke bare hva angikk å få i meg sunne matvarer hvor jeg ble offer for mine foreldres vranglære; Jeg ble nemmelig også skremt bort fra TV-titting på dagtid gjennom trusselen om at dette ville føre til at øynene mine ville bli firkantede. Videre ble antallet grimaser pr.dag kraftig redusert ved å innbilde meg at en grimase ville bare kunne gjøres x-antall ganger før jeg brått ville ende med å ‘bli sånn’. Ellers har en jo selvsagt de uttallige løgnene om hvor fint og flott det jeg hadde tegnet og laget var som ble sagt i beste mening, men som skulle komme tilbake for å gi meg et realt metaforisk ‘rævspark’ i det min bror bikker skolepliktig alder og gjør det klinkende klart hva et begavet barn virkelig innebærer..

Av alt det sludder som mine foreldre har foret meg med, var det dog min farmor som tok disse løgnene til et helt nytt nivå gjennom å skremme meg til å holde fruktskall generelt og bananskall spesielt unna munnen gjennom å påstå at negrene i Afrika hadde tisset på de. – Hadde et av dagens småtroll blitt foret med noe slikt, ville de voksne fått både barnevernet på nakken i tillegg til å få hele det politisk korrekte Norge på nakken!..

 

 

 

Høsten i bilder!

Et aldri så lite bildedryss til ære for det naturens fargeshow som karakteriserer denne årstiden, for ikke snakke om frukten og bærene.. 

 

 

 

 

Jeg er et vandrende mirakel (i ordets fulle betydning!!)

..- Og det samme gjelder deg! Oddsene for at akkurat DU, -liksom jeg skulle bli født, er nemmelig beregnet til svimlende 1 av 4 trillioner! 

 

 

Om du, i likhet med meg selv, i dette øyeblikk sitter å stirrer fremfor deg med et lett forvirret blikk mens du vrir hjernen i forsøk på å huske hvor mye en trillion faktisk er, kan jeg (etter å ha googlet) fortelle at tallet i sin fulle form innehar følgende tallverdi: 1000 000 000 000 000 000, hvilket for enkelhets skyld forkortes ned til 1018. 

En trillion er så meget som en milliard milliarder! -Eller million billioner om du vil, eller kanskje du foretrekker å se det som tusen billiarder? – Ikke vet jeg, og det samme kan det vel egentlig være, da det uansett er hinsides forbi den menneskelige fatteevne. Men bare sånn for ordens skyld, kan jeg jo nevne at universets alder (altså antall år siden det som begynte som en endimensjonal ‘urpartikkel’, mindre enn den minste partikkel som er å oppdrive, eksploderte i det som har fått betegnelsen ‘the big bang) er “skarve” 13,7 -13,8 (de lærde strides) milliarder år..

 

 

For at akkurat DU, liksom jeg skulle bli født, har nemmelig akkurat DET individet vært nødt til å forplante seg med akkurat DET på akkurat DET tidspunktet siden livet tok steget fra celledeling til kjønnet forplantning. -Og når en først tar dette innover seg, innser en raskt at det er helt hinsides til odds at dette skulle treffe for hvert forbannede ledd gjennom samtlige av de ledd, via utallige arter, i hundretalls millioner av år helt frem til ens foreldre sto for det foreløpige siste leddet i denne rekken slik at akkurat DU, liksom jeg, skulle få æren av å fødes, og derav bli en del av jordens historie. – Faktisk så hinsides til odds som svimlende 1:1000 000 000 000 000 000..

Fun-facts fra min rare barndom!

Jeg er på sett og vis en særegen skrue i dag, men det voksne ‘selvs’ egenart er ingenting i forhold til det særdeles merkverdige barnet jeg engang var.. 

 

df-foto (moderert av meg)

 

  • Jeg lagret hele språket i hodet før jeg begynte å snakke:  En treffer nå og da på ‘lightversjoner’ av dette, men jeg dro den helt ut ved at jeg lagret praktisk talt hele språket før jeg sa et ord. Det eneste jeg sa, var etter som jeg har forstått ‘mamma’ og ‘pappa’, hvorpå jeg f.eks pekte på de forskjellige tingene rundt om i huset for at foreldrene mine skulle si ordet. Dersom de ikke var like keen på denne ordleken som meg, og ikke fulgte med slik at de sa feil ord, gav jeg iltert uttrykk for dette gjennom mine ‘mmmmmh’ i hissig tone. Da jeg en vakker dag var klar for å ta ord i min munn, kom det imidlertid ut i perfekt uttale, i hele, feilfrie setninger.  Familien fikk imidlertid oppleve en uventet ulempe ved denne plutselige overgangen fra å ha en unge som knapt sa et ord til å ha et fullt utviklet språk.. Det var jo en tid rett i forkant av denne språklige forløsningen at jeg har sittet inne med dette språket. -Men ingen av de voksne tenkte jo på å ta hensyn til den stumme ungen i rommet når de snakket fortrolig.. At jeg brått viste meg å være betydelig forrut for min alder hva talegaver angikk, er nemmelig ikke ensbetydende med at takt og tone fulgte med på lasset! Resultatet ble noen særs pinlige episoder hvor jeg i klare ordlag proklamerte både dette og hint til ører dette overhodet ikke var ment for..
  • Hadde usynlig baby:  Det er jo ikke uvanlig at unger har en fantasivenn, men jeg har enda til gode å høre om andre som har hatt en fantasibaby! Om noen skulle lure, hadde jeg da vitterlig både dukker og dukkevogn, men jeg foretrakk altså min usynlige baby.. Dette var på tiden da min bror ble født, så jeg og mamma gikk da og trillet på hver vår vogn; Hennes synlig, og min usynlig. Like fullt holdt jeg standfast i håndtaket på ‘vognen’ fra turens begynnelse til slutt, og skulle vi inn noe sted, f.eks i butikken, tok jeg møysommerlig og forsiktig opp min ikke-eksisterende baby, og bar den rundt. I nærbutikken var dessuten alle de ansatte 100% med på leken, hvorpå de beundret ‘den lille’, spurte hvordan det gikk osv. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan dette må ha tatt seg ut, og tenker som så at mamma har iallefall ikke brydd seg mye om folkesnakk siden hun lot meg holde dette gående uansett tid og sted!

 

  • En sterk rettferdighetssans førte til at farmor ble tvunget til å endre aftenbønn:  Jeg vokste opp i en generasjonsbolig med farmor i etasjen under, slik at det som regel var hun som passet meg ved behov. Farmor var, i motsetning til mine foreldre troende, så med henne fulgte aftenbønn med som en del av leggerutinen. -Og bønnen i dette tilfellet, var den kjente barnebønnen ‘Kjære gud, jeg har det godt’, hvis sluttstrofe lyder; ‘Gud bevare far og mor, og alle barn på jord’. At det var kun barna som skulle bevares i tillegg til mine foreldre, var imidlertid noe jeg overhodet ikke kunne stå inne for; For hva med alle de andre voksne, for ikke snakke om alle dyrene!? Dette provoserte meg så til de grader at jeg nektet å få denne bønnen opplest dersom vi ikke endret slutten, slik at vi endte opp med følgende: ‘Gud bevare far og mor, og alle her på jord’. At jeg evnet å se forbi meg selv på denne måten, er jeg når sant skal sies ganske stolt av..
  • Jeg var livredd samtlige gutter og menn fra egen alder og oppover unntatt pappa, bestefar og min barnepikes far:  Dette vedvarte til den dagen barnepiken min dukket opp sammen med ei venninne og den ett år eldre gutten hun var barnepike for, og ville ha meg med på sirkus. Jeg kan enda huske hvordan jeg led valgets kvaler, med sirkus og denne gutten jeg var livredd på den ene siden, og å måtte bli hjemme, dog uten denne ‘fryktinngytende’ skapningen på den andre.. Til slutt (antagelig med lovnader om at den nevnte faren ikke skulle få komme innenfor armlengdes avstand slik at han fikk løftet meg opp) endte det da med at fristelsen med å få møte elefantene osv gikk seirende ut. For virkelig å illustrere hvor skrudd jeg var, var jeg henrykt over å bli båret i snabelen og opp på ryggen til en gedigen elefant, men pissredd for at en ett år eldre guttunge skulle få løftet meg noen skarve cm over bakken.. Men på ett eller annet tidspunkt i løpet av alle opplevelsene denne dagen, gjorde iveren at redslen ble skjøvet i bakleksa, hvilket i bunn og grunn betydde slutten på min gutte- og mannfolkfobi en gang for alle.

 

5 trekk jeg er mest fornøyd med- og misfornøyd med ved eget utseende

En ting som aldri slutter å forundre meg når det kommer til folks vurdering av eget utseende, er hvor ofte det er slik at trekk den ene er mest misfornøyd med ved seg selv, er trekk andre kunne ‘drept’ for. – Ikke minst gjelder dette for meg, da det faktisk ikke følger noe færre komplekser ved det å være født inn I en tynn kropp enn det gjør for andre. Jeg håper dette innlegget vil kunne gjøre folk oppmerksom på at det er helt OK å beundre visse trekk ved andre, og samtidig være fornøyd med den kroppstypen en har selv.. 

 

 

5 PÅ TOPP:

  • Øynene, da de er klare, har en original blå-grønn farge, og utgjør en markant del av ansiktet. 
  • Håret, da det er passe tykt, sterkt, har litt bølger, og er svært medgjørlig. Slipper slikt som ‘bad hair -days’, og bruker skjelden stylingprodukter.
  • Magen, da den er flat med lett synlig muskelatur.
  • Beina, da de er lange og jeg er blandt det heldige mindretall som ikke har noen cellulitter (appelsinhud).
  • At jeg er symmetrisk både i ansikt og kropp.

 

5 PÅ BUNNEN: 

  • Puppene, da de ikke engang faller inn under definisjonen små, men ikke-eksisterende.
  • Tennene, da de ikke bare er stygge, men også dårlige.
  • Halsen, da jeg har en svært markant halsgrop slik at jeg føler det ser ut som et krater.
  • Neglene, da jeg var neglbiter gjennom hele oppveksten, og de dermed er ‘beyond repair’. Dessuten fikser jeg ikke kunstige..
  • Hudfargen, da jeg er så bleik at jeg kvier meg for slikt som å kle av meg om sommeren før jeg er såpass ‘innsauset’ med selvbruning at jeg ikke forårsaker skader på øynene til folk. (Sol er uaktuelt da jeg har noia for både hudkreft og rynker).

Hva skjuler seg i vesken?

Å røpe innholdet i vesken er nok en artig bloggtrend det ikke er mer enn rett og rimelig at jeg følger opp..  

 

Vesken det er snakk om, er for tiden denne mellomstore saken, som er en av mine absolutte favoritter. 

 

Ved siden av et par lightere og ei sigarettpakke jeg ikke ser noen grunn til å reklamere ytterligere for, drasser jeg rundt på følgende:

 

Sminke i langt større kvanta enn jeg var klar over..

 

Lommebok med Visakort og et par hundre i kontanter.

 

Diverse hårstrikker, pynt og spenner.

 

Tyggis for umiddelbar fresh pust er et must.

 

Parfyme kan alltids komme godt med..

 

Notisbok og penn.

 

Solbriller.

 

Nøkler.

 

Og sist, men ikke minst, er et par tamponger også lurt å ha for hånden.

 

 

 

 

 

Når en føler seg mislykket i forhold til de rike og berømte..

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å tidvis bli slått av vemod over hvordan så mange gjevngamle eller yngre har oppnådd så mye mer enn en selv, uten å ha gjort noe spesielt (som utdannelse e.l) for det. Det gjelder alt fra toppolitikere til programledere, og det som ellers måtte være av innbringende, høyprofilerte karriærer. For mange har muligheten praktisk talt bare deiset ned i fanget, hvorpå alle dører har åpnet seg på vidt gap. En kan virkelig bli nedtrykt av langt mindre.. – Og i slike stunder, er det eneste som kan få en opp igjen det å gå inn på hvilke fordeler en har ved hverken å være spesielt rik eller berømt. Når sant skal sies, har jeg faktisk googlet det mer enn en gang, så her har jeg altså opparbeidet meg en solid kunnskap som er verdt å videreformidle.. 

 

 

Her følger altså noen ulemper ved rikdom og berømmelse jeg vil tro kan muntre de fleste rett tilbake til normal tilfredshet med det livet en lever:..

 

Rike & berømte er som magneter for falske mennesker:  Er en rik og/eller berømt, kan en ikke lenger ta vennlighet for hva det er. Disse kan aldri vite om imøtekommenheten de blir møtt med er grunnet i at de blir likt eller at de ønsker noe, det være seg noe direkte pengerelatert, å bli brukt som ‘springbrett’ for å komme i kontakt med de ‘rette’ menneskene, eller at de rett og slett ynder å sole seg i glansen fra vedkommende.

 

Rike & berømte får ikke gå i fred på gaten:  Uansett om de er i matbutikken, er på stranden, et utested, eller hvor det enn måtte være, vil de bli stanset av folk som ber om bilder, autografer, og gud vet hva. Slikt tar tid, og må være noe skikkelig herk, og spesielt når en skalk rekke frem til et bestemt klokkeslett. Det er heller ikke bare å avvise noen, uansett hvor velberettiget det er og hvor høflig og beklagende det blir gjort; Avviser de noen, blir de øyeblikkelig stemplet som overlegne primadonnaer.

 

Rike & berømte er yndede objekter for ryktesmeder:  Intet selger bedre enn kjendisskandaler, og verden er full av kynikere med ekspertise på å snekre sammen løgner og halvsannheter om de ‘rette’ menneskene.

 

Rike & berømte opplever stadig at folk forsøker å ødelegge livet deres av misunnelse:  Det være seg privatlivet såvel som det profesjonelle. Eksempelvis blir forholdene deres gjerne utsatt for et konstant trykk fra folk som går ‘all in’ for å skape splid, eller det konstrueres settinger, fakta og situasjoner for å rasere karriæren deres. Dess mer berømt en er, dess flere tiltrekker en seg av folk som ikke eier grenser for hva de er villige til å gjøre og hvor langt de vil gå for å gruse ofret for misunnelsen.

 

Rikdom & berømmelse får en gjerne til å miste perspektivet:  Mens ‘Kari & Ola’ er super-happy over å få tatt seg en årlig chartertur til Rhodos eller ‘Grangka’, må de rikeste blandt oss gjerne stå som eiere av øya de oppholder seg for å oppnå en tilsvarende glede.. Hva nyanskaffelser angår, tapes gjerne gleden over fine ting propesjonalt med at en i stadig økende grad er i stand til å kjøpe alt en måtte ønske. Det syntes nærmest naturgitt at en ikke evner å oppnå den samme gleden over ting når en kanhandle i denne prisklassen etter eget forgodtbefinnende som når en har spart en tid for å kunne finansiere den aktuelle gjenstanden.

 

Rike & berømte må også svare for de tristeste og vanskeligeste tingene i livet:  Mens en gjerne vil rope ut sin lykke til verden, vil en helst mure seg inne med sin ulykke, og dette gjelder like fullt for de rike og berømte som for alle andre. Problemet er imidlertid at det å kunne bearbeide sin sorg bak lukkede dører og/eller at ens feilgrep får passere i mer eller mindre stillhet er ikke er kjente mennesker forunt. De må svare for sine feilgrep og sorger like fullt som de blir spurt ut omn sine successer og lykke.

 

 

 

Matfavoritter fra A til Å

En kulinarisk favoritt per bokstav! 

 

Sushi

 

Ananas ->  Favorittfrukt (og alt annet vegetative, for den saks skyld) sammen med mango.

Biffsnadder med Bernaise ->  Og comes frites, selvfølgelig..

Camambert ost ->  Spesielt digg på salte kjeks, men jeg spiser også greit opp en pakke uten noe som helst til også..

Dundersalt ->  Like digg i dag som i barndommen.

Elgkjøtt ->  Viltkjøtt generelt og elgkjøtt spesielt er det desidert beste kjøttet. Dessuten slipper en å uroe seg for forholdene disse dyrene lever under.

Fish’n chips ->  Britenes nasjonalrett faller også i smak hos meg.

Gratinerte Poteter ->  Spiser det helst alene, fordi det er så himla godt.

Hamburger ->  En ‘all time favorit’ jeg aldri blir lei.

Is ->  Dette er vel en favoritt hos de fleste, vil jeg tro..

Japp ->  Verdens beste sjokolade.

Kylling i karrisaus  -> En av mine favorittretter på jobben. Elsker den sausen!

Lapskaus -> Brun eller lys er ett fett. Lapskaus er digg uansett!

Makrell i tomat ->  Som barn var det eneste fiskematen jeg likte, og det er fremdeles blandt mine favorittpålegg den dag i dag.

Nachos ->  Den ideelle kosematen.

 

En tar ikke med seg matpakke når en jobber på resturant, for å si det sånn..

 

Ostepop ->  Enten elsker en det, eller så hater en det, og jeg tilhører definitivt førstnevnte gruppe.

Pannekaker ->  En annen ‘all time favorite’.

Q sjokomelk -> Fyldig og god, og smaker skikkelig av sjokolade.

Reker ->  Ferske reker, kongereker, frityrstekte reker.. Reker er like velsmakende som variabelt.

Sushi ->  Sushi er helt unikt når det kommer til kombinasjonen sundt og godt!

Taco ->  Topper listen for kosemat i følge med de tidligere nevnte nachos.

Uer ->  Smaker veldig mye bedre enn den ser ut.

[Vietnamesiske] Vårruller ->  Det er den vietnamesiske typen som står og gjelder for meg. De kinesiske er fulle av kål, som jeg ikke kan fordra.

Wraps ->  Det er noe ved disse ‘kjempelumpene’ som gjør at de løfter det meste av mat en har inni.

Xtra ->  Mener det er en tyggegummi som bærer dette navnet, hvilket jeg liker for å friske opp ånden. – Så da fikk jeg inn noe her også!

Yeasts ->  Eller søtpoteter som de også kalles er upåklagelig som tilbehør til middager.

Zoo-pastiller ->  Enda et godteri fra barndommen som fremdeles faller i smak den dag i dag..

Æ ->  ???

Ørret ->  Den beste fisken sammen med laks.

Å ->  ??? (Det eneste spiselige jeg vet om her er ål, og det er helt skrekkelig..)

 

 

 

 

 

 

Bildene som ikke skulle vært på bloggen!

Samme konsept som ‘Bildene som ikke kom på bloggen’. Jeg har imidlertid gjort om på tittelen fordi bildene KOMMER jo vitterlig på bloggen i disse innleggene. – Men vakre er de såvisst ikke, og skulle derfor aldri blitt vist frem til offentligheten, så.. Her er bildene som [overhodet] ikke skulle vært på bloggen!..

 

Det første bildet i rekken, var aldri ment å kunne komme ut i offentligheten i utgangspunktet, men like fullt er det et bilde som overhodet ikke har noe på en blogg med respekt for seg selv å gjøre. Det er imidlertid utkomme av at jeg av en eller annen grunn fikk det for meg at jeg skulle forevige hvor gjennomvåt det er menneskelig mulig å bli på en 5 minutters sykkeltur..

 

Til tross for solbrillene, ville jeg seriøst løpt dersom noen hadde gitt meg dette blikket. Det er slik jeg ser for meg det å ha ‘mord i blikket’. Creepy as fu*k, rett og slett!

 

Ja, hva skal en si..

 

Her hadde jeg glemt solbrillene på jobb, og fant ikke andre reservebriller enn disse som gir en fluelooken, hvilke jeg ikke engang har den ringeste anelse om hvordan har endt opp blandt mine eiendeler. Igjen har jeg altså fått det fore å forevige meg selv på mitt latterligste..

 

Hva som skjer med vinklingen i dette bildet måtte gudene vite..

 

Dette bildet irriterer meg faktisk grenseløst! Det kunne nemmelig blitt skikkelig bra om jeg bare hadde hatt åndsnærværelse nok til å innrette meg etter lyset i stedet for å herpe hele bildet ved å posisjonere meg slik at det ble mest- og værst mulige skygger, -og kanskje sett litt mindre sur ut…  Den posen kunne blitt så bra, om jeg ikke hadde herpet hele driten..

 

Det oser jo ikke akkurat sjarm og imøtekommenhet av det sammenbitte uttrykket her..

 

Mens alle andre tilsynelatende får disse ‘half face’ -selfiene til å bli kule uansett lys, vinkling og hva det måtte være, blir jeg i beste fall seende ut som om jeg er ruset ut av denne verden, slik som her..

 

 

 

 

Ikke mer hundefor før faren er over!

Jeg er blandt de som har tatt ethvert medieskapt sykdomshysteri med knusende ro. Alt fra svine- og fugleinfluensa til ebolaepidemi har jeg fnyst meg igjennom, og tatt hele dommedagsprofetiet med en stoisk ro. – Inntil nå, hvor det ikke dreier seg om meg, men om min uerstattelige lille ‘pels-pøbel’.. 

 

Ferrari <3

 

Selv om tallenes tale er klare også i hht de mystiske hundedødsfallene, i den betydning at mediene har blåst de 26 dødsfallene som hittil er rapportert opp til å fremstå som tidenes pest, snakker fornuften denne gang til noe nærmet døve ører. Det eneste jeg har å skilte med av fornuft denne gang, er at jeg i det minste har klart å ta til meg at det neppe er snakk om noe smittefare hunder imellom, da spredningen på de rammede er såpass stor. Men når det er sagt, innebar denne erkjennelsen et ditto eskallert hysteri når det kommer til foret, med det utkomme at Ferrari ikkr blir gitt så mye som en bit hundemat inntil kilden til denne sykdommen er eliminert, eller beviselig ikke er relatert til foret. Istedet tilberedes lever, kyllingfileer, og gud vet hva av ubehandlede animalske råvarer til en strålende fornøyd ‘vofsemann’, i full visshet om risikoen for at han vil kreve dette livet ut..

Ferrari er nemmelig en kar som er en racer til å legge til seg vaner som kommer ham til gode, og dette er helt klart noe han, i lykkelig uvitenhet om årsaken til at det sedvanlige tørrforet er blitt erstattet med hjemmelaget, anser for å være et gode. Men om så skulle vise seg å bli tilfellet, får det så være, for når det kommer til det kjæreste jeg har, innebærer selv den minste lille risiko for hans liv og helse så hinsides mye mer enn den ikke-eksisterende risikoen jeg våger å ta i så henseende. En ting er nemmelig de farer som blir blåst opp med henblikk på meg selv. -Noe ganske annet har det vist seg å være når det gjelder Ferrari og de øvrige medlemmene av ‘pels-klanen’. Da slår hysteriet til med renter også her i huset!..

Men i følge siste nytt i saken, later det i alle fall som om de er kommet et steg på veien til å få slutt på dette her, da de har lokalisert samme skadelige bakterier i tarmsystemet til samtlige av de obduserte hundene, så da får en bare krysse fingrene for en snarlig ende på marerittet..