Hvordan bryter man ut av et vennskapsforhold?

Nå og da hører en om folk som har- eller har planer om å bryte ut av et vennskapsforhold uten at det foreligger noen spesifikk grunn. Jeg er evig takknemmelig for ikke å ha havnet i en slik situasjon hvor jeg er så lei av en venn at jeg ser meg nødt til å avslutte forholdet. -For hvordan i himmelens navn gjør en noe slikt!? Med en ‘det er ikke deg, det er meg’ -klisjé??.. 

 

 

Jeg mener.. Å avslutte et kjæresteforhold er fryktelig vanskelig, men det er tross alt en vanlig foretredelse blandt folk, og dermed noe en til stadighet hører om. Å avslutte et vennskapsforhold, syntes derimot for meg å være tilnærmet umulig! Ikke er det på noen måte å regne som en hverdagslig sak som dermed er hyppig omtalt, og ei heller eksisterer det så vidt jeg kan begripe noen mulighet for å avslutte et vennskapsforhold som venner.. Så langt jeg kan begripe, finnes det ingen måte å ‘gjøre det slutt’ med en venn på noe som i det hele tatt er i nærheten av en skånsom måte!

Her forutsettes jo at vedkommende ikke har gjort noe ‘galt’ i så måte. Det finnes ingen bakenforliggende krangel/konflikt. Det er bare det at du ikke har noe som helst til felles med denne personen lenger, slik at vennskapet føles som en tvangstrøye som henger over deg. Dere har ikke bare en vidt forskjellig livsstil, men også vidt forskjellige verdisyn så vel som livssyn, og enhver samtale med vedkommende gjør deg vekselsvis provosert og kjeder ‘livskiten’ av deg. Men dette er kun grunnet i at dere er vidt forskjellige som mennesker, og har overhodet ikke noe med at noen av dere er ‘dårlige’ mennesker! Men å skulle kunne nå ut med dette i det en gjør det klart at en ønsker å avslutte vennskapsforholdet, begriper iallefall ikke jeg hvordan skal kunne la seg gjøre! For det at det ikke foreligger noen bestemt hendelse, krangel eller konflikt, gjør jo at det er og blir en avvisning av vedkommende som person! Dette er og blir slik at vedkommende er veid, men funnet for lett, og det vil jeg tro kan være en svært så vrien ting å håndtere..

Så langt jeg kan begripe, vil man kun evne å foreta et slikt brudd dersom en; A) Gir fullstendig faen i hvordan vedkommende tar denne avvisningen, eller B) ‘Ghoster’ vedkommende.

Fra mitt hypotetiske ståsted, holder jeg definitivt en knapp på ghostingen. Å avslutte forholdet til en venn gjennom en samtale, kan jeg overhodet ikke se meg selv kunne ha klart. Derfor ville jeg utvilsomt tydd til den feige måten ved aldri å ha tid til møter, slutte å ringe, osv. Om et ‘cleant break’ ville vært den ærefulle måten å gjøre det på får så være. -Her hadde jeg bare ikke sett noen annen vei ut enn gjennom nødutgangen, for å si det sånn..

 

 

 

4 kommentarer
    1. Jeg ville vel tro at hvis man har vokst fra hverandre eller lever forskjellige livsstiler så glir man automatisk fra hverandre… Jeg har heller aldri måttet avslutte et vennskap og ser for meg at noe drastisk måtte skjedd for å ta det steget. Som deg så tror jeg heller at jeg “aldri” hadde hatt tid lenger eller sneket meg unna på en annen måte.. Håper aldri jeg må komme i en slik situasjon hvor det blir en tanke i det hele tatt <3

        1. Ja, her kan jeg faktisk ikke skjønne annet enn at ghosting tross alt ville vært et bedre alternativ enn at jeg skulle tatt ‘the talk’, for det ville iallefall blitt helt krise (hehe)

      1. Samme her! Jeg hadde ikke engang vært inne på tanken at det faktisk var folk som tar den her samtalen før jeg ble fortalt om det fra en som nettopp hadde gjort det. Dette gjorde meg sant og si litt nysgjerrig på om dette faktisk var noe som ble gjort av folk, og det viste det seg utrolig nok at det var. Det er riktignok ikke vanlig, men langt mindre unikt enn jeg ville trodd, for å si det sånn 😛

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg