Politisk korrekthet er ikke en faktor jeg tar hensyn til når jeg gjør meg opp en mening. Følgen er dermed at jeg har en del synspunkter som strider mot allmennhetens oppfatning, og her følger et knippe av mine største kontroverser vs den allmenne oppfatning.. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

→  For meg, er ikke et dyreliv (i betydningen de arter som innehar en bevissthet) noe mindre verdt enn et menneskeliv. I mine øyne, er vi kun en fingerferdig, nysgjerrig og meddelsom primat med et oppblåst selvbilde. -.Hverken mer eller mindre.

→  Jeg ser ikke noe galt i at folk skal kunne velge seg ut visse egenskaper de ønsker nedarvet i sine barn, -altså et såkaldt segregeringssamfunn. Det er faktisk segregering som har fått oss dit vi er i dag gjennom evolusjonens ‘survival of the fittest’, og det er segregering som må til for at vi som art eventuelt skal kunne utvikle oss videre herfra.

→  Jeg mener ei dame som blir med en ukjent mann hjem alene, og gjerne råkliner med ham, faktisk må bære noe av skylden selv om hun blir voldtatt. Fra mitt ståsted, er og blir det en vesensforskjell mellom disse scenariene og det tilfeldige ofret som blir overfalt i oppgangen til leiligheten. Ikke sånn å forstå at det er greit å utøve utilbørlig press/tvinge seg til sex, men jeg mener det er en gradsforskjell her..

→  Jeg mener bestemt at foreldrene er de som kjenner sine barn best, og derav er de eneste som er skikket til å avgjøre om de har godt av å ‘eksponeres’ i blogg og på sosiale medier eller ikke. Jeg vet at dersom ansiktet til det barnet jeg engang var hadde blitt sladdet, ville jeg opplevd det som urettferdig eller i værste fall sårende..  Videre mener jeg det blir for dumt å snakke om barnearbeid om ungen blir fotografert når han/hun leker på gulvet e.l. I mine øyne er denne plutselige allmenne fordømmelsen av de som ‘eksponerer’ ungene sine en slags heksejakt hvor folk lar seg rive med så til de grader at de fleste som har innsigelser ikke våger å stå i mot presset.

→  I mine øyne, er det å anse det verdensbildet som gis gjennom religionene i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019 rett og slett for dumt. Jeg er dermed også sterk motstander av all statsstøtte til religion. Om folk skal hengi seg til den hebraiske mytologien, bør det gjøres for egen regning.

→  Jeg mener det er feil å definere folk som fattige så lenge de har nok mat, klær, medisiner og tak over hodet (altså samtlige av de primære behov dekket). Fattig blir en først i det en f.eks må velge mellom mat og medisin, e.l. Å snakke om fattigdom hos velfødte nordmenn fordi de ikke har råd til å dra på ferie, syntes jeg blir for dumt, og ikke minst respektløst i forhold til de som virkelig lider nød. Å ha dårlig råd er en ting, men å være fattig, er noe helt annet, da dette i mine øyne innebærer at en ikke klarer å få de nødvendige behov dekket.