Ikke sånn å forstå at det er noe unikt ved at ulike sider av en selv kommer til uttrykk på jobb og privat. Det er faktisk så langt jeg kan fatte og begripe en forutsetning for å i det hele tatt kunne fungere i de fleste jobber. Men jeg har imidlertid enda til gode å høre om noen andre som har dratt det så langt som til at ens profesjonelle ‘selv’ er ens private ‘selvs’ motpol slik som tilfellet er for meg..

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Altså.. Her har vi den private Gry: Et ‘rotehue’ av dimensjoner og husmoremnet fra helvete. Denne versonen av selv har virkelig forsøkt, og derav så til de grader mislykkes i å oppdrive et snev av interesse for hjem og interiør bortsett fra det rent praktiske. Til slutt var hun rett og slett bare nødt til å innse at så lenge behovene for å sitte, ligge og oppbevare mat, klær og andre nødvendigheter, så gir hun flatt faen. Videre er den private Gry i bunn og grunn en latsabb som ikke gjør en tøddel mer enn absolutt nødvendig, og anser hovedformålet med å inneha et privat hjem for å være muligheten til å rote rundt som en boms etter eget forgodtbefinnende..

– Og her har vi den profesjonelle versonen. -Den som kommer til uttrykk i enhver yrkesrettet sammenheng, så vel som i enhver setting der det dreier seg om å prestere:  Et pedimeter uten sidestykke. Den profesjonelle- og prestasjonsinstilte versonen av ‘selv’ har enda til gode å plassere en blyant i boksen for kulepenner, likesom å passere et bord i resturanten uten å korrigere eventuelle uregelmessigheter i serviettenes plassering i forhold til glassene, osv. Som om ikke dette var nok, har også ‘jobb-Gry’ enda til gode å ikke vise seg å være overmåte god på renhold så vel som estitikk, i tillegg til at hun er nærmest i overmåte intens og ernergisk der hun spinner rundt som ei bie på speed som alltid finner noe å gjøre selv der ingen andre kan..

Med andre ord:.. Det er liksom ikke måte på heller, dette her.. -Og det værste er jo at det bisarre ikke stopper her, for dette fremstår jo bare som en moderat verson av splittet personlighet. – Litt sånn ‘periode-schizo’ , om du vil. Det har seg jo slik at den private- og den profesjonelle Gry opererer på ulike steder og arenaer! For som den observante leser allerede har fastslått, ville ikke dette blogginnlegget dere nå leser ha eksistert om ikke den profesjonelle versonen av ‘selv’ også rommet en blogger. -En blogger hvis profesjonelle personlighet er enerådende der hun opererer i den private Grys totalkaotiske arena! Med bloggingen, følger altså en typ front mot front kollisjon av to eksakte motpoler, så hvordan forløper nå dette seg når pedimetret skal rigge seg til for å prestere i slabbedaskens kaosdommene!?..

Utrolig nok, løses denne floken problemfritt, og det uten at noen som helst form for kompromiss er innvolvert, og derav at noen personlighetene faktisk blir nødt til å vike så mye som en tomme! Det har seg nemmelig slik at i bloggsammenheng, er det laptop’en som i hovedsak er hva jeg betrakter som arbeidsplass. -Og i motsetning til kaoset den er omgitt av, er denne maskinen preget av en rigid orden. Her er innholdet nitidig sortert i sine mapper og undermapper, liksom desktop-ikonene er plassert i et perfekt logisk utredet system forhold til hverandre. I tillegg til den fliken av en bordplass nødvendig for å hvile armene på under skrivingen og ei musematte, er det den samme militære orden hva angår filene på laptoppen som sortimentet på en arbeidsbenk. – Rart? -Definitivt! Men er en skrudd nok, så viser det seg gjerne at selv det rareste funker som et fly!