Det er ingen tvil om at lord Voldemort vet å skape utygghet og dårlig stemning på Hogwarts, men den trolske kråkegjengen som vi møtte på under gårsdagens kveldstur, gikk jaggu den creepy trollmannen en høy gang!..
Leah og jeg gikk nå der langs grusveien og passet våre egne saker, med Tufsa noen meter bak etter å ha tatt en liten pause for å undersøke ett eller annet i grøftekanten. Jeg rekker så knapt å stusse over at vi nå var kommet såpass nære den kråken som satt i veikanten at den strengt tatt burde ha skygget banen..
Men fuglen satt der som en påle, uten mine til å ville flytte seg en cm, så jeg lurte på om den kanskje kunne være skadet. Jeg rakk nå knapt å tenke tanken før den foretok en flaksemanøver som i bunn og grunn besto av å fly en kjapp runde ca 1½m over bakken, før den så setter seg rett ned på samme spott.. ‘Herregud’, tenkte så jeg; – ‘Den her er faktisk dum nok til å la meg komme nære nok til å få tatt et noenlunde bilde av den, – i følge med to stk. (angivelige) rovdyr!’
Jeg rakk dog ikke mer enn et par kjappe knips før ting tar til å skje her.. Tufsa er nå kun rundt en 5-10 meter bak, -med et par-tre kråker flaksende rundt i sirkel over seg, hvorpå det hele virkelig eskalerer! Fra å ha dreid seg om den antatte retarden i veikanten, for så å bli akopagnert av dette følget som kom med Tufsa, er brått ytterligere 3-4 stk kommet til i luftrommet, for så at de setter inn det store nådestøtet for mitt vedkommende:..
I det jeg vender blikket ned fra den gjengen som kraklende på max-volum flyr på kanossagang ut- og inn av trærne for å komme oss unna hva som nå har dratt seg til å bli det reneste gale-.Mathias; – Tror du pokker ikke det brått sitter en sånn syk psykopatjævel av en fugl på den andre siden av veien også! – Hvilket altså vil si at den, med vitende og vilje, har plassert seg meteren fra dette følget som normalt skriker livsfare herifra til Ålesund!
Her er vitterlig grensen min i hht ubehag nådd for alvor, for dette her var regelrett sjuk adferd. Leah har jeg jo i båndet, og om hun ikke skulle lystre når jeg tilkaller henne ved navn, så er det iallefall ikke snakk om å ignorere et ‘psssuipsssuit!’ i den tonen som benyttes for å få oss trygt over trafikkert vei og den slags! Dermed blir det til at vi fyker av gårde noen meter før jeg snur meg og får se at hun ikke har rikket seg en meter, men snarere søkt dekning under en parkert bil. – Og det er herfra jeg så får det helhetsbildet som viser at de faktisk har tatt sikte på Tufsa, i det hun er fullstendig omringet!
Med skrekkscenarioer av djevelske fuglespetakkel som hakker etter øyne og det som verre er, er jeg altså nødt til å vende tilbake til krigssonen for å redde Tufsa, og med tanke på denne surrealismens kråketrussel jeg vil tro en vil kunne danne seg et rimelig greit inntrykk av ut i fra dette bildet som blir knipset på måfå i det jeg setter meg ned for å få katten innen rekkevidde. Dette bildet viser avstandsforholdene nøyaktig slik de var mellom meg, kråkefaen og den evakuerte, så her er bare å legge til en tilsvarende psykopat av en fugl på motsatt side av grusveien, i tillegg til luftskvadronen bestående av anslagsvis 6 stk.
Til alt hell nærmer hun seg såpass at jeg får fatt i henne i det jeg setter meg til helt inntil bilen, hvorpå det bare var å få tatt beina fatt! Med en lettere sjokkskadet katt under den ene armen- og en hund (-som i utgangspunktet er kampklar- og derav forsøker å forhindre flukten) på slep, settes det inn en adrenalinspurt av episke proposjoner, der det ble tilbakelagt en drøy 100 m i hastigheter som skulle tilsi at jeg var Usein ‘fucking’ Bolt!! Gudsjelov hadde de iallefall ikke tatt opp jakten utover de første meterne, så vi kommer oss helskinnet hjem uten ytterligere dramatikk, men pokker så creepy det var mens det sto på! Det verste er at det ikke var noe reir å se heller, -og om så var så forklarer det vel allikevel ikke denne omringingen av en hel forbannet skvadron, der fryktelementet var fullstendig tatt ut av regnestykket..
O m g – ser det for meg altså….. 🙂 kråker er noen skumlinger!
Jeg er vitterlig ikke for lettskremt å være, men dette her var faktisk skikkelig creepy!
Scenarioet var liksom sånn der skrekkfilm-aktig som ligger og vipper på grensen til det overnaturlige, der det vel som regel er ravner som går fullstendig amok. Det var faktisk såpass at den der ‘skummel-følelsen’ ble hengende igjen (-hvilket vel ikke har skjedd siden tenårene eller noe sånt), hvorav jeg ærlig må innrømme det ble gravd frem et par røkelsespinner og sjanset på å fyre opp et par stearinslys etter hjemkomst. – Sånn at en fikk renset oss for eventuelt påheng av paranormalt crap, og kapslet de inn i lysflammen som jeg har lest et sted. -Sånn just in case, liksom.. *hehe* 😮 😮 😮
hjelp…. ja dette var creeepy opplevelse 🙁
Ja, jeg har aldri vært borte i noe tilsvarende!
Kråker er intelligente og har en vanvittig god hukommelse, den husker deg, har du irritert på deg ei, går ikke det i glemmeboka med det første. Så lenge den føler seg truet, vil den fortsette sin aggressive adferd mot deg neste gang den oppdager deg.
Du har kanskje fått deg en uvenn for livet, kan bøtes på om du hilser pent og spanderer noen godbiter neste gang du er på tur.
Dette er ikke tull altså, det er seriøs forskning. 😉
Jeg har også lest noe om det der, men så tilfelle burde jeg snarere hatt helgenstatus i kråkeleiren, da jeg er den eneste jeg vet om som også legger ut mat for de større fuglene vinterstid og den slags!
– Men samtidig var det jo ikke meg de var ‘ute etter’, men Tufsa. – Hvilket jeg ikke kan se som annet enn reinspikket rasisme basert på artstilhørighet, da Tufsa aldri har drept så mye som ei mus- eller krummet så mye som et fuglefjær i sine levedager. Enhver form for jakt har nemlig vist seg å være langt under mine katters verdighet. Her blir maten produsert i slike poser som høstes inn i den bygningen borte i gaten, fetrdig prutet! *haha*