I utgangspunktet var det faktisk svärt så urovekkende..
Greia er nemlig at Knert ble funnet ensom og forlatt og bragt til meg da han kun må ha värt rundt 3 uker gammel. Derf
or var han vitterlig ikke store karen da han fikk väre med på sine förste små gåturer. Med kattekongen av Askim som sisteskanse, var han i tryggere hender enn om det var secret service, for å si det sånn *hehe*.
Men jeg tenker jo först og fremst på å sikre han så han ikke ble borte. Men det som så skjer på en av de aller förste turene hans, er at jeg aner noe er i gjäre, for så å snu meg å se dette lille knöttet av en pus oppblåst som en piasavakost i möte med han jeg tror er typ nr. 2 i kommandorekken her; En gulfarget rugg borderline Rusken i störrelse. At denne kolossen av en katt så rygger sakte tilbake mens det ytres noe bannende mjauing, blir så settende seg i Knerts bevissthet som hans egen fortjeneste, for det han ikke ser, er at den godeste ‘Kim Jong-pus’ sitter i bakgrunnen med öynene naglet på denne her situasjonen, hvilket jo er hva som i realiteten er årsaken til underkastelsen. Så at den katten ikke har fått seg en omgang, er et regelrett mirakel.. Men Rusken har nok fremdeles mye å si for Knert sin ‘sikkerhet’ i forhold til andre katter. Han får til stadighet passet sitt påskrevet hjemme, men nåde den som måtte mukke med ham ute, altså