Klikk her for gårsdagens bilde!
Om jeg kan sies å angre noe hva yrkesvalg- og liv angår, så er det at jeg ikke ble frisør. For ikke bare syntes jeg hår er utrolig artig å drive med. Jeg har nemlig også vist meg, på ett eller annet vis, å kunne ta det som faller inn under denne profesjonen forbausende lett. Bla.a har jeg tilegnet meg en serie klippeteknikker ved å se noen gjøre det, liksom jeg alltid finner ut av hvordan en foretar ulike fletter og oppsett (som f.eks fiskebeinsfletten som er avbildet her) m.m.
Det mest oppsiktsvekkende ved dette her, er at jeg overhodet ikke har vist tegn til å være praktisk anlagt på noe annet område! Med unntak av denne friseringen, ligger nemlig min styrke i så måte ene og alene på det teoretiske plan.. – Dvs. med et mulig unntak, om en regner slikt som stedsans for en teoretisk egenskap, for der er det nemlig fint lite naturbegavelse å spore. Så kanskje denne hår-greia rett og slett er en naturens noe forkvaklede ‘replacement’ for den ikke-eksisterende orienteringsevnen??