Klokken er 08:25, og jeg er up and about i påvente av et web-kurs i regi av Mental helse øst med start kl. 09:00. I dette øyeblikk går det opp for meg at dette her allerede har rukket å bli en riktig så ‘big deal’, for jeg må bare trekke nå, selv om selve innlegget må vente noen timer på å bli ferdigstilt. Jeg klarer rett og slett ikke å vente med å finne ut hvilken blogg jeg skal hedre denne gang!

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

1

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

KOKKEJÆVEL!

Idet jeg åpner dagens lapp, begynner jeg først å lure på om en blank lapp har lurt seg med, før jeg ser at det står et ett-tall der. Jeg rekker akkurat å tenke; ‘Asbjørn må få en ny lapp, for det tallet syntes jo knapt!..’ før det går opp for meg hva jeg akkurat har sagt til meg selv, og begynner å flire. For dette ER Kokkelævelen sin lapp, da topplasseringen har vært okupert av denne mannen i år til ende, og det er liksom blitt sånn det skal være.

For min del, så kan jeg vel neppe sies å være nevneverdig opptatt av listeplasseringer, hvilket innebærer at dette er en blogg jeg like fullt ville ha fulgt om den befant seg i andre enden av topp 100-listen, -eller ikke listet i det hele tatt, for den saks skyld. Selv om en god dag på kjøkkenet for mitt vedkommende, tilsvarer sånt som å få Grandiosa’en passe stekt, så har det intet å si i hht å ha glede- og interesse av å følge denne bloggen. Dette er nemlig ingen ‘matblogg’, i det matlaging er en ganske så sekundær del av denne bloggen. Kokkejævel er kort oppsummert en miks av mannens liv, refleksjoner og meninger.

Når sant skal sies, ble jeg skikkelig glad da det var nettopp Kokkejævel som ble dagens blogg, i det Asbjørn er blant de jeg definerer som blogg-venner: Altså vennskap som er opprettet gjennom bloggingen. Nå kunne jeg ha skrevet en masse om hvor stor pris jeg setter på disse, men nå er det strengt tatt bloggen, og ikke mannen som har relevans i denne sammenhengen.. Men når det kommer til personlige blogger (mitt uttrykk for de bloggene som i vesentlig grad har form av en dagbok), så er bloggen på sett og vis et speilbilde av bloggeren, så at jeg liker denne bloggen, blir dermed ensbetydende med at jeg liker mannen.

MEN.. Som nevnt over, så ble jeg svært glad for at det sto nr.1 på dagens lapp, men ironisk nok, har denne gleden et til dels også et mer negativt ladet utspring, for å si det sånn.. Asbjørn sitt siste innlegg, er nemlig et riktig så uggent et, der han forteller at han lurer på å bytte ut blogg med en videoplattform, og dermed overlate bloggingen til dama vi først ble kjent med som ‘Kjærest’, deretter ‘Konemor’, for så at også hun tok steget inn i bloggverdenen med sitt egentlige navn, Christine Emilie.  (- Og i den anledning, så har (bla.a) mitt bekjentskap med henne kommet dithen at det er i opptakten til å bli tosidig).

Nå var heldigvis (må det være lov å si i den her sammenhengen) det respektive innlegget skrevet i utkjørt tilstand etter å ha jobbet 24/7 med å ferdigstille hva som for meg så ut til å være retter nok til å kunne by hele den nordlige landsdelen på middag, – tillegg til blogg, nettbutikk, og faen hakke og hans oldemor. Som om ikke det var nok, så er det jo heller ikke noen ‘walk in the park’ å være far til en liten baby, hvorpå mannen på toppen av det hele har begitt seg ut på et treningsopplegg en toppidrettsutøver verdig, der han traver av gårde på stadig jakt etter å slå seg selv fra dagen før 7 dager i uken. Og med en ryggprolaps å hanskes med oppe i alt dette, så er man jo nødt til å bli sliten. -Og vi vet jo alle hva som skjer med menn når de er henholdsvis slitne og syke:.. Da får vi ‘manflu’ og dramaqueens, så jeg velger rett og slett å plassere det siste innlegget på denne knaggen med håp og tro på bare å  kunne glemme hele driten..

For liksom Asbjørn er en jævel (got it?..) av en mann i sin mest positive betydning, er Kokkejævel en jævla god, og ikke minst variert blogg! Her får vi nemlig ikke servert et glansbilde av et liv bestående av månedslange luksusferier, designerbriller liksom designerklær, og bursdags- og julefeiringer Kardashian-style, men et ekte liv. – Et liv som presenteres akkurat så vidunderlig, akkurat så jævlig, og alt det som befinner seg i mellom, akkurat slik som livet faktisk er. Nettopp derfor, ville Asbjørns sorti vært et tap som går langt utover sånt som at jeg ikke lenger vil ha blogger-kompisen min på plattformen, og flerfoldige tusen (også her meg selv inkludert) vil miste et hyggelig pusterom i hverdagen. For en slik sorti vil også innebære tapet av et menneske å relatere seg til for de som har mistet et barn, for de som opplever netthets, for de som sliter med kroniske smerter, og mye mer. – Like fullt, ville det bety tapet av den beste rollemodellen i hht det å være kjæreste/ektemann og far gå tapt, og sist men absolutt ikke minst, ville det betydd tapet av en stjerne av en rollemodell for det å være en venn og et medmenneske.

Konklusjonen i dette noe over gjennomsnitts følelsesladede innlegget i anledning ‘dagens blogg’, er at vi her har å gjøre med en blogg som i aller høyeste grad er sin topplassering verdig. Med Kokkejævels overtagelse av tronen som kongen av blogg-Norge, er det tid for å skrinlegge det bildet dere måtte ha av bloggere som overfladiske 20-somethings som byr på illusjonen av glansbildeliv. Nå er det ekte mennesker med ekte, gjennomtenkte og sterke meninger og holdninger som gjelder! Så..

Step aside, Barbie, there’s a new Ken King in town!