Ny dag, ny uke og nytt nummer skal trekkes, hvilket tilsvarer den listeplassering som blir dagens blogg denne gang!

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

8

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

KONA TIL!

Da viser det seg jammen at jeg atter en gang skal ut i totalt ukjent terreng. Denne gangen, gir jo ikke tittelen heller noen indikasjon om hva slags konsept man har med å gjøre, så det er derfor med stor spenning mikset med min sedvanlige nysgjerrighet jeg klikker inn på denne bloggen.. Please, tenkte jeg, som i en stille bønn til den guden jeg ikke tror på; ‘Ikke vær en sånn mamma-blogg utarbeidet av en mamma-politiets yppersterepresentant!..’

I det siden åpenbarer seg, skjønner jeg jo umiddelbart såpass at det iallfall er en familieblogg. Gudsjelov, blir jeg bare sekunder etter klar over at den faller langt utenfor det nevnte marerittscenarie i det jeg er sånn ca. halvveis ut i det siste innlegget, hvilket ble lagt ut i går. Her forteller Christina, som jeg får vite at bloggeren heter etter en kjapp visitt innom profilen,  om en ‘eye-opener’ av en hendelse som skjedde i køen på teststasjonen.

Såvisst en artig historie som setter ting i perspektiv, so to speak, men det er allikevel det neste innlegget som traff meg, for å si det sånn! Her deler hun nemlig en historie fra ektemannens flaue fortid som hun nylig hadde kommet henne for øret. -Hvilket skjedde i form at at et fortidens spøkelse ‘showed up to bite him in the ass; Året var 1996, og fyren hadde  fått en i overkant god respons etter å ha søkt etter brevvenner av motsatt kjønn gjennom tenåringsmagasinet Topp. – Og ikke bare en gang, men han hadde for sikkerhets skyld sendt to annonser på rappen! Følgen var, som seg hør og bør, at 95% av brevskriverne må avvises, hvilket gjøres via et standard brev ført i pennen av moren, og underskrevet av fyren selv med aliaset Peter the girl-hunter sammen med et påtrykket bilde av ham selv. Det viser seg nemlig at en av følgerene hans på Instagram hadde funnet dette brevet blant gamle barne- og ungdomsminner, og lagt to og to sammen! – Og sånt syntes jo jeg er hysterisk!

– Og jeg kan herved sikkert konstatere at jeg liker dama, liksom jeg kan stå for hvert ord i en fremsnakk av bloggen hennes. Hadde jeg ikke kunnet det, ville jeg etter alt å dømme endt opp med å diskret bytte ut den trekte lappen med en ny, for jeg er vitterlig ikke god på falsk skryt, for å si det sånn.. For denne bloggen er rett og slett en blogg der det deles morsomme historier og betraktninger fra hverdagslivet, så vel som fra samfunnet som sådan, uten at noen hverken blir utlevert eller vanæret (iallfall utover det som kan sies om mannen i den ovenfor nevnte historien).

Det følger rett og slett en sånn ‘feel good’ -følelse med denne bloggen. – En sånn blogg du kan klikke deg inn på, og få frem et smil selv på de mest ræva av dager. Jeg sitter igjen med bildet av en dame som faktisk evner å være en førsteklasses forelder for barna sine uten sånt som å tvinge seg opp i 4-5 tiden for å forberede matpakker bestående av brødskiver i form av perfekt utskårede og påleggsdekorerte biler, elefanter, løver, dinosaurer og gud-vet-hva. – Et menneske jeg trygt kan presenteres for uten at hjerne og sanseorganer jobber på spreng for å finne en mulig fluktrute, men istedet genuint være interessert i å bli kjent med da hun i aller høyeste grad er kapabel til å føre en samtale uten å involvere barna sine..

Konklusjonen er med andre ord at jeg trygt kan anbefale Kona til for alle og enhver. Bloggen er glimrende, og jeg sitter igjen med et klart inntrykk av at det samme kan sies om dama som ligger bak.