Nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen i dag, er…
52
..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..
Etter et par dager i de velkjente ‘blandingsbloggers’ rike, viser det seg at ‘Dagens blogg’ må kunne sies å være disses motpol i så måte; Vi skal nemlig til en matblogg hvor jeg aldri tidligere har satt min [metaforiske] fot; Nasjonalgastro.
I profilen får jeg vite at denne utgivelsen er viet matretter fra hele verden, med oppskrifter og fremgangsmåte, slik at vi med andre ord har å gjøre med en online kokebok der det stadig tilføres nye retter.
I det jeg klikker meg inn, er originaliteten sikret og i boks ved første øyekast. – Og her snakker vi ‘originalitet’ for viderekommende! Det første som når øynene, er nemlig bildet av et par klementiner som ved første øyekast ser ut som om de synger på siste verset. Overskriften lyder ‘Klementin-bao’, og siden jeg i utgangspunktet ikke hadde den ringeste anelse om hva en ‘bao’ var for noe, og bildet alene ikke levner noen tvil om at det faktisk er den lille orange sitrusfrukten jeg ser, så foretar mine ‘små grå’ den tilsynelatende åpenbare logiske kobling at dette dreier seg om en klementin som er blitt behandlet på ett eller annet særegent vis..
Overraskelsen er dermed upåklagelig i det jeg begynner å lese, og derav blir på det rene med at det slettes ikke er mandariner som er foreviget på det bildet! – Faktisk er det ikke noe sitrus inkludert i det hele tatt! Det er ‘bare’ en forbannet godt utført replika bestående av innbakt ‘red bean paste’ (hvilket jeg kjenner til fra tidligere, men dog er fullstendig clueless m.h.t hva dette heter på norsk, dersom det ikke mot formodning skulle vise seg å tilsvare den direkte oversettelsen ‘rød bønne-pasta’), farget med orange konditorfarge! (Og i dette, ligger jo da også den nyervervede viten at bao rett og slett er en deig som ting og tang bakes inn i).
Denne retten er altså så hinsides at jeg rett og slett så meg nødt til å ‘stjele’ bildet der bloggeren demonstrerer hvordan disse til og med kan skrelles..
Nå ble jeg, naturlig nok, vil jeg nå si, temmelig opphengt i disse bao’ene, men dette er så langt i fra den eneste kulinariske perlen denne bloggen har å by på. Her er det nemlig mer enn nok å ta av! I det jeg blar meg nedover siden med de siste innleggene, finner jeg både vanlige retter, uvanlige retter, og vanlige retter med en uvanlig ‘twist’. – Jeg finner middagsretter, bakevarer og desserter med opphav i de kjente-, kjære- og nære-, så vel som de fjerneste av de fjerne himmelstrøk!
Etter ytterligere studier, finner jeg ut at det også foreligger en kokebok i papirutgave fra denne utgiveren, hvis forklarte plott også forklarer den differansen i vanskelighetsgrad som jeg hadde været hva rettene i bloggen angår; Her kjøres nemlig et vanskelighetsgrad 1, 2 & 3 -system, hvilket jo gjør at dette er en matblogg å klikke seg inn på både for oss ‘kulinarisk tilbakestående’ og for de drevne mesterkokker. Jeg er iallefall mektig imponert av denne bloggen! – Såpass imponert er jeg faktisk at jeg har konkrete planer om å forsøke meg på min aller første kokkelering fra oppskrift (utover de som følger mine sedvanlige hel- og halvfabrikata, selvfølgelig) siden ungdomsskolen; Nemlig mandarin-baos!
