Den siste tiden, har jeg gått og vridd hjernen for ideer til et nytt fast innslag her på bloggen, og i går kom jeg på at det kunne vært morsomt å trekke ut en blogg blant de 100 topplistede, for så å gi et resumé av denne! På det viset, vil både dere og jeg bli gjort kjent med nye bloggkonsept, samt det positive som ligger i fremsnakk av bloggkolleger. Det må imidlertid ha vært blogget i løpet av den siste uken (dersom ikke utgivelsen har en rutine på mindre hyppige utgivelser), min egen blogg er selvsagt utelukket, og den blogg kan kun vinne en gang i løpet av ei uke.. 

So, enough with the chit-chat; Den aller første Dagens Blogg er nummer:…

47!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

MORS MIDDAG!

Og med den trekningen, så kommer ønsket om å bevege meg ut i nytt og (for meg) ukjent terreng umiddelbart til sin rett.. Når ‘en god dag på kjøkkenet’ innebærer at en har klart kunststykket å få Grandiosa’en passe stekt, mens en normal dag tilsier at Fjordland-retten er gjennomvarmet uten at en må vente en time før den kan spises uten å pådra seg brannsår over hele nebbet, så er liksom ikke matblogger de en frekventerer mest, for å si det sånn (hehe)..

Men nå som nummeret på denne første lappen som ble trukket opp av boksen sendte meg straka vegen til matfatet, så ble jeg faktisk værende etter endt oppdrag, hvilket i dette tilfellet altså vil si gårsdagens innlegg, hvorpå jeg scrollet meg videre nedover hva som fortoner seg som et utømmelig hav av matoppskrifter. Greia var nemlig at jeg til min relativt store overraskelse tror jeg faktisk kunne ha klare å få snekret sammen denne gryteretten som sto på menyen I det aktuelle innlegget! Nå var dette innlegget åpenbart ment å skulle referere til de dagene det er ett eller annet som gjør at en ikke får tid- eller rett og slett ønsker å bruke tiden på noe annet enn matlaging. Med andre ord; En middag blant de mest lettvinte av sitt slag. Dette er imidlertid en opplysning jeg velger å ignorere til fulle, da det relevante her er at jeg, -altså JEG(!) anser for å være gjennomførbar.

Når det er sagt, vil jeg tro samtlige er inneforstått med hva som fikk denne husmoren fra helvete til å ta en titt på hva denne bloggeren ellers hadde å by på, og det er da jeg får se en av mine yndlingsretter to innlegg nedenfor: Kylling i karrisaus! Og her har vi åpenbart med ei dame å gjøre som har erfaring med kulinarisk tilbakestående individer, i det også denne retten var så godt forklart at det ville vært muligheter selv for meg!..

Selv om jeg (forhåpentligvis *bank, bank, bank*) ikke blir nødt til å ta oppstilling ved komfyren med det første, da jeg tross alt har to kokker med tilsammen 100 års erfaring i faget en drøyt 5 min sykkeltur unna, så har det siste året bragt frem såpass av min indre ‘doomsday prepper’ at jeg åpnet Words, og hamret inn denne oppskriften sånn i tilfelle verden skulle gå fullstendig av skaftet..

Jeg kjenner overhodet ikke dama (jeg går ut i fra at det er ei dame, da en mann neppe ville kalt utgivelsen sin Mors middag) som står bak denne bloggen, men det er heller ikke nødvendig for å kunne fastslå at det er et solid stykke arbeid hun leverer!