Vi opplever vel alle fra tid til annen DEN følelsen i det vi ser oss selv i en aller annen lettere absurd sammenheng og/eller fra en litt snodig vinkel.. 

Etter å ha tatt en titt på hva jeg har lagt ut på sosiale medier i løpet av det siste året, samt tatt en liten ‘trip down the memory lane’, har jeg kunnet samle sammen en aldri så liten kolleksjon av mine opplevelser som har frembragt DEN følelsen..

…- Den følelsen når noe vannvittig gledelig skjer, og en setter alle krefter til for å hindre den boblende gleden som følger i å ta overhånd av redsel for hva en har for seg dette vil innebære m.h.t å ‘jinxe’ det hele big-time -med både tilleggsrenter og mva.

…- Den følelsen når en innser at en ikke har peiling på hvorvidt noe har skjedd/blitt sagt i en drøm eller i virkeligheten.

…- Den følelsen når en innser at ens latskap er så altoverskyggende at en går ‘all in’ for noe så til de grader usmakelig som å finne en gjenglemt sneip i askebegret for å få utsatt den 150m lange turen til butikken.

…- Den følelsen når en innser det absurde i den stressituasjonen som oppstår ved at det gedigne lasset en har av klær gjør det klin umulig å finne noe å ha på seg.

…- Den følelsen når en oppdager at en har gått rundt på jobb og betjent kunder med tennene fulle av leppestift, øyensminke på kinnene, e.l. uten at det er blitt lagt merke til (eller i allefall ikke påpekt) av kolleger (eller andre, for den saks skyld) før det er nødt til å ha vært slik en god stund.

…- Den følelsen når en innser at en har glemt igjen solbrillene på jobb, og det eneste reserveparet som lar seg oppdrive er av den typen som får en til å ligne på ei flue i kjempeformat.

…- Den følelsen når et blogginnlegg (eller hva det enn måtte være) en har lagt  masser av tid og arbeid i av en eller annen grunn ender opp med å bli slettet rett før det er ferdigskrevet.

…- Den følelsen når en går ute tilsynelatende mutters alene sent på kveld eller nattestid, og hva som startet som nynning eskallerer via det å synge lavt (om en kan kalle det sang i mitt tilfelle) til gauling av full hals i det det plutselig dukker opp et annet menneske i ens umiddelbare nærhet.

…- Den følelsen når en møter personen som en etter sigende skal være svært lik av utseende, og det viser seg å stemme så til de grader, selv i egne øyne.

…- Den følelsen (av skam) når en innser hvordan en brått kan havne i en situasjon hvor de “kvaler” en har hatt for å være ‘flatbrystet’ (for mitt vedkommende), eller hva som enn måtte være av tilsvarende kompleksområder for andre, erstattes med de [reelle] kvaler som følger det å ha en kropp som ikke lenger fungerer.