Forekomsten av uforklarlige hendelser og fenomen, er jo så langt i fra noe nytt. Men at et fullstendig uforklarlig fenomen som [så til de grader] involverer oss alle som en skulle bli stadfestet så sent som i 2010, må jeg jo si tar det hele til et helt nytt nivå!.. 

I det herrens år, 2010, blir fenomenet ‘Mandela-effekten’ (the Mandela effect) for første gang definert som en egen ‘greie’ av (selv-erklært) paranormal consultant, Fiona Broome. Fenomenet består kort og godt i falske minner som av en eller annen uforståelig grunn går igjen hos en uforholdsmessig stor del av befolkningen. Navnet ‘Mandela-effekten’, som skulle gi fenomenet sitt internasjonale gjennombrudd, ble imidlertid ikke gitt før ytterligere år senere, stammer fra følgende universelle feilminne:

Den Sør-Afrikanske apartheid-aktivisten, Nelson Mandela, satt, som jeg vil tro de fleste kjenner til, fengslet fra 1962 til 1990. Dernest får han heldigvis oppleve friheten, hvor han ikke minst får se fruktene av sin innsats frem til han dør ved årsskiftet 2013/14, 95 år gammel.  Men det merkelige er at en betydelig andel av verdens befolkning ‘husker’ at mannen døde mens han fremdeles satt fengslet en gang på 80 -tallet! -Og med ‘husker’, mener jeg faktisk husker i ordets fulle betydning, for det er nemmelig langt mer omfattende enn  et feilminne som går på at han døde, og ikke med nød og neppe overlevde, det sykeleie som faktisk var alvorlig nok da det rammet. For her huskes faktisk både gravfølget, hvordan nyheten ble presentert, osv, osv, -og det huskes unisont, -over hele verden!

Selv er jeg imidlertid ikke ‘rammet’ av dette universelle feilminnet, men i kjølvannet av dette med Nelson Mandelas “død”, har det blitt konstantert en rekke andre feilminner av samme uforklarlige unisone rekkevidde, hvorav ganske så mange også involverer meg. -Likeså de ganske så sikkert involverer dere:..

Monopol-mannen:

Dette er feilminnet som gjorde at jeg virkelig fikk øynene opp for det ‘spooky’ ved dette fenomenet. Jeg kan nemmelig enda ikke begripe at den versonen av figuren over jeg så skråsikkert mente å huske som den som figurerer på esken til det berømte spillet ikke er den rette! – Om du også er en av de mange som er skråsikre i sin sak, så er det slettes ikke usannsynlig at du er i ferd med å få deg en real overraskelse i det jeg kan røpe at den rette versonen av ‘monopol-mannen’ er:…

…- versonen til venstre. -Altså uten monokkel!

Pikachu’s hale og ‘We are the champions’:  

Videre kan nevnes at fenomenet virkelig gjør seg gjeldende når det kommer til rockebandet Queen’s velkjente ‘We are the champions’, da ‘alle’ er skråsikre på at de siste ordene i denne låta lyder; ‘..of the world!’, mens den i realiteten faktisk ender med ‘We are the champions!’

Dernest forekommer det dessuten et massivt feilminne i hht hvorvidt haletuppen til denne karen er sort eller ei:

Som i de to foregående eksemplene, tok jeg feil også her, da jeg var skråsikker på at denne særdeles velkjente Pokemonfiguren hadde sort haletupp, -hvilket den såvisst ikke har..

Så hva kan så ligge til grunn for disse unisone feilminnene!? Det er fremdeles en gåte, for å si det mildt. Det eneste kjente forslaget, er faktisk at det skal dreie seg om en kollisjon med paralelle univers, hvor forekomstene forsåvidt er de samme, men hvor det da foreligger enkelte slike relativt bagatellmessige (må det jo være lov å si) ulikheter hvis minne blandes som følge av dette. I utgangspunktet en forklaring som lyder i overkant søkt, spør du meg, men etter å ha googlet fenomenet, og derav innsett omfanget av det hele, tør jeg faktisk ikke å utelukke noe som helst. -Selv ikke minne-overføringer som følge av kollisjoner med paralelle univers, for så rart er det faktisk!..