Jeg har observert en urovekkende økning av dere som ønsker samfunnsutviklingen tilbakeskrudd til den tid da kvinnens lodd i livet fremdeles besto av hus- og barn som mannens underdannige. Og i den anledning har jeg et par velvalgte ord jeg gjerne vil formidle. – Ord som utfyller den forholdsvis beskjedne tiraden som ble avsent i kommentarfeltet til en av deres trogne gammelkristelige meningsfeller som gikk ut med sine visjoner om hvordan vi bør tilbake til et giftigere samfunn i nettavisen iNyheter.. 

En fengselsstraff til glede

Verden har riktignok gått fra vettet, med den vestlige delen av den fullstendig på bærtur på en mengde fronter. Men at vesten har begitt seg inn på en kurs som leder kjepprett til helvete er vitterlig ikke relatert til at verden- så vel som den enkelte husstand i større grad styres av begge kjønn. – Og her tenker jeg det er like greit å få tatt tak i den der tanken om at dette bare er en ‘jævla feminist’ som garantert popper inn først som sist, da denne ‘hersketeknikken’ blir forsøkt hver eneste gang et kvinnemenneske tar til orde for at verden bør gå fremover; Jeg er nemlig verken ‘traktorlespe’ eller mannehater. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke kan bli oppgitt over det motsatte kjønn dann og vann, men dette gjelder i samme grad for mitt eget, så.. Forøvrig er det reinspikket hetroseksualitet som råder, uten mulighet for unntak, i tillegg til at jeg har gått like sterkt ut i saker der det er mannens krav på respekt og likebehandling som må forsvares.
– At det går til helvete, er vel heller grunnet i at det er blitt en så alt for stor andel reinspikkede idioter i de vestlige befolkninger, og som dermed har fått så alt for mye å si. – Anti-woke forkjempere på steroider, hvilke utviser den nøyaktige samme grad av hinsides idioti som sitt motstykke på woke-siden, utbasunerer viktigheten av å se realiteten i øynene i samme åndedrag som de viser til vår fiktive herre og hans sønn herr Kristus’ angivelige forkynnelser og moralske pekefingre i den ‘hellige blekken’. Om mulig, er den kristne versjonen av den hebraiske mytologien enda mer på bærtur hva virkelighetsbilde angår enn sin religiøse erkerival, Koranen. Her har de i det minste vært forutsigende nok til å presisere at de fremtidige vitenskapelige oppdagelser som går på tvers av noe som står skrevet i skriften, er det dette man skal forholde seg til. Jeg mener.. Det er nå iallefall NOE, selv om det vitterlig ikke har blitt fulgt opp i praksis, da vi står med begge beina plantet i en tidsepoke der det er muslimene som har det frie spillerommet i hht utføring av religiøs faenskap. Virkelighet/realitet og religion er noe enhver burde ha klart å innse ikke lar seg forene i det vi går inn i 2025. Når sant skal sies, burde den gått inn i historien sammen med middelalderen. Og om vi nå først på død og liv skal tviholde på et sett mytologiske fantasifostre innen den respektive genren som om de var en del av virkelighetens verden, burde vi da i det minste gått for vår egne mytologi, med gode, gamle Odin i spissen! Det ene er jo vitterlig ikke noe fjernere fra virkeligheten, og derav dummere enn det andre, så da kunne vi jo liksågreit ha begrunnet den faenskap som avstedkommer vår grenseløse dumhet og destruktive natur i egenprodusert vås istedet for dette importerte som råder!?
De av oss som evner å beskue verden utenfor egen andedam evner også å se at landegrenser er imaginære opptegninger, og at verden er og blir en enhet der det ene området ikke er avskåret fra det andre. I praksis innebærer dette å se at verden i dag er kraftig overbefolket, og at vår art ikke har noe eierskap på planeten og dens ressurser. Selv her til lands tar vi eierskap over stadig flere områder fordi VI trenger større plass, uten å ofre det faktum at vi dermed tar plass fra en serie andre arter. Og det verste er at mennesket så er kortet nok til å gå bananas i det ulv, bjørn, gaupe etc etter sigende kommer ‘for nær’, mens sannheten er at DE ikke er kommet for nær noe som helst, da det er VI som har trengt oss inn på DERES områder.
Om vi har behov for flere folk her, er verden forøvrig sprekkeferdig av folk som ville ofret høyre arm for å få bli en del av vårt samfunn. Hvorfor i heiteste da vi gir disse plassene til de hvis kulturelle oppfatninger ikke har annet enn forrakt for det land og folk som tar de imot, er hinsides min fatteevne.
Og sist men ikke minst, lurer jeg noe innmari på hvordan enkelte (les; kristenkonservative, primært menn) mener jeg begår noe tilnærmet landssvik for å velge bort barn. Det er nemlig ikke så at ALLE hverken ønsker å bli, eller egner seg som foreldre/omsorgspersoner, -kvinner innkludert. Jeg mener da heller at det er urovekkende lite gjennomtenkt og uansvarlig som pokker om jeg og mine fint lite barnekjære likemenn , ble foreldre? – For ikke snakke om at vi jenter/kvinner som ikke er barnekjære skal dedikere store deler av livene våre, for ikke glemme å kaste karriæren på båten på å være omsorgspersoner for landets oppkomlinger som går oss fullstendig på nervene??
Jeg trives riktignok ikke med barn, men jeg er da heller ingen jævla psykopat som unner en unge en sådan omsorgsperson jeg etter alt dømme ville blitt. – Dette til tross for at jeg ser sannsynligheten for at biologien ville besørget at også jeg utviklet en kjærlighet for egne avkom, for en god forelder vil man uansett ikke bli om alt en tenker på er hvor intenst en gleder seg til barndomstiden er over.

Jeg tror nok det beste for alle er om man rett og slett ligger unna det å mene for mye om hverandres livsvalg, iallefall i offentligheten. Og dette gjelder især det å prakke på det motsatte kjønn byrder som en av naturlige grunner selv er utelukket fra å måtte bære. Reproduksjon foregår i en kvinnes kropp (uansett hva galskapen på woke-siden skulle syntes og mene), og dermed er det hennes naturgitte rett å ha full råderett på området. Hennes kropp eies ene og alene av henne, og dermed har hun den fulle bestemmelsesrett over hvorvidt hun ønsker å reprodusere, og ikke minst HVEM hun eventuelt ønsker å dele forelderskapet med. Selv om jeg hadde ønsket å få barn, ville jeg vitterlig IKKE hatt en far med et slikt gammelkristent livssyn som det som jeg i økende grad har sett komme til uttrykk de siste årene!

Videre går dere ut mot kvinner i lederposisjoner, hvorav et sentralt argument er at vi skal være for diplomatiske- og veike. Hvor heidundrende kortsynt dette- og de øvrige argumentene som fremmes av den mannlige andelen blant dere? En hårreisende bakstrebersk holdning som så backes opp av dere som utgjør den pietistiske kvinnesiden med en uvitenhet som herav er tatt til et helt nytt nivå; For deres hyllest av kvinners drømmetilværelse i de tidligere tider bestående av å stulle rundt hjemme, og forsørges av mannen uten å gjøre et arbeidsslag er så til de grader ‘knept’ at det er fysisk smertefult å være vitne til. Her råder altså en illusjon om at kvinner opp igjennom historien har levd som de reneste prinsesser, hvorav mannens funksjon har vært begrenset til å fore henne med penger og i det hele tatt sørge for at hun kan gli problemfritt gjennom livet. I deres fantasiverden, finnes ikke spor av det som faktisk VAR realiteten for kvinner den gang; Nemlig alt fra tilnærmet carte blank for voldsbruk (bla.a var det lenge en lov som sa at det ikke var tillatt å banke sin kone med et redskap som var så og så langt og så og så bredt), at alt av selvrealisering bare var å glemme, nada råderett over eget liv, kropp og egne midler, osv, osv.

Og hva det mannlige argumentet hva den kvinnelige lederstil angår, vet jeg ikke engang hvor jeg skal begynne, samtidig som det er så til de grader far off at dersom dere ikke evner å fatte det stupide i dette her, gjør en utredning fra meg neppe noe nevneverdig fra eller til uansett. Jeg nøyer meg derfor like greit med å spørre om dere syntes det har gått bra i all den tid verden er blitt styrt av menn? Anser dere menneskets historie for å ha den ideelle dose av grusomhet og blodsutgytelse for den perfekte ballanse eller noe??

Svaret her burde være så åpenbart at det hele koker ned til et spørsmål om hvorvidt dere går på crack, heroin eller om dere snarere sverger til den kaktusen som florerer der nede i ørkenen bestående av ren psykedelika som gjør at selv jeg tror på hver eneste berettelse om opplevde åpenbaringer i de nevnte skrifter?? Om ikke annet, så taler nemlig gjenfortellingene av disse åpenbaringene vårherre in person påstås å ha foretatt ovenfor de talløse bibelske personer som f.eks Moses, Abraham og engleoppbudet ved kristi fødsel sitt tydelige språk i hht spot on beskrivelser av de hallisunasjoner som avstedkommer psykedelika som det vel kan få blitt.

Så NOE reell lærdom er det m.a.o å hente i de hellige skrifter også. – Rett skal tross alt være rett..