Dere som har fulgt denne bloggen en stund, har jo unektelig lært meg å kjenne som en person som er like easy-going som rett frem med en tidvis brutal ærlighet. Dette er også de to personlige egenskaper som i sin tid førte til at jeg kunne anse det som overveiende sannsynlig at jeg hadde de nødvendige egenskaper jeg mener kreves for å kunne bli en blogger. De nevnte egenskaper er med andre ord de som gjør at det som måtte komme av dritt i min retning på nett preller av som vann på gåsa. Men som kjent, er ingen ‘regel’ uten unntak, -heller ikke denne.. 

Jeg er unektelig et av de menneskene der ‘easy-going’ er blant dets aller fremste karakteristikker. Hva folk måtte si, mene og/eller kommentere til- eller om meg,, preller i grunnen av som vann på gåsa uten at jeg hverken lar meg fornærme eller affisere. Dvs.. Dette er så visst en sannhet, men dog med ett unntak:

(såkalte) ‘Komplimenter’ av typen ‘Du holder deg jo virkelig godt, da!..’ eller den ultimate værstingen; ‘Du er jo virkelig pen/flott for alderen!..’ Å treffe meg med ‘kompliment’ i denne kategorien, er ensbetydende med å dundre inn i den knappen som i nær sagt alle andre henseende er umulig å nå frem til. -Og i det en da har klart det kunststykket å komme opp med dette ene som treffer denne berømmelige ‘knappen’,, så treffer det imidlertid så til de grader!..

I praksis, innebærer dette at det ikke er snakk om å kunne holde noen maske, da jeg går rett i flat-mode, autopiloten (les;raseriet) tar over, og gjør vedkommende bitende oppmerksom på at enten så ser man bra ut, eller så gjør en det ikke. ‘Pen for alderen’, derimot, er det ingenting som heter! Det er ikke annet enn et elendig forsøk på å pakke inn  den fornærmelsen som ligger i det å gi uttrykk for at vedkommendes ytre i det minste ikke har rukket å falle fullstendig i fistel enda, i betydningen at en, om ikke annet, har litt igjen å gå på før den totalkollaps som er ståa for mange på din alder. er et faktum..

Dersom du er lur nok til å vite ditt eget beste, holder du kjeft dersom du ikke kan komplimentere uten at det følger et forbehold (et handicap) med i betraktningen, så får du i det minste ha baller nok til ærlig å si det som det er, typ;  ‘Du har jaggu en restanse igjen å gå på før du når totalkollapsen, du da!..’. Da er du, om ikke annet, i det minste levnet en mulighet til å kunne komme fra bombeutløsningen uten varige men..