Alle har vi vel ting i hverdagen som irriterer oss grenseløst, og her følger det/de som trigger den indre bitchen i meg..
→ Ungemas: Unger som skriker, unger som løper [mer eller mindre] ukontrollert rundt m.m på t-bane, buss, butikk.. -Hva det nå måtte være av hverdagsnødvendigheter som finner sted innenfor et lukket område.. Likeså irriterende er mødre med spedbarn som på død og liv skal dra på kafé- og handletur med ungen og den medfølgende kolossen av en vogn + babybag i kjempeformat inn på buss, tog & T-bane i rush-tiden!..
→ Kø: Jeg hater å vente, og dette hatet blir tatt til et helt nytt nivå når ventingen foregår i en kø. Kø er trangt, blottet for annet utsyn enn en haugen av hoder tilhørende de som i køens gru utpekes som de mest irriterende menneskene på planeten av den enkle grunn at det er disse som utgjør kø-helvetet!..
→ Religion: At dette latterlige virkelighetsbildet som blir gitt gjennom disse fremdeles blir respektert i den opplyste del av verden i det 21 århundre, i tillegg til å inneha en sentral plass i samfunnet, er etter alt å dømme den forekomsten som irriterer meg aller mest. I mine øyne er religiøs tro rett & slett ensbetydende med enfoldighet, og blir dermed en nagende påminnelse om at verden er sulteforet på interlekt..
→ Uhøflighet: De som rett & slett mangler takt & tone, dannelse og ren etikette i ethvert samspill med andre mennesker: Det er de en møter på jobb som den sist ankomne i en fullsatt resturant som med grettent oppsyn og nedlatende tone kauker typ: “Kan jeg få den halvliteren nååå, el!?.. ” [Som nevnt, er jeg oxo blandt de som virkelig hater å vente, men ventetiden for bestilling har såvidt meg bekjent til dags dato aldri oversteget 5 min. og klarer en ikke et par minutter i en bekvem sitteanretning ved et resturantbord i behagelig innetemperatur, burde en rett & slett tvangsinnlegges]. Videre har en de som står for ‘smådryppene’ ala “Se å gi meg en pose, da!” i butikken og lignende oppvisninger av manglende folkeskikk.
→ Sommel: De som uten gangsyn & tanke på kassakøen bak seg begynner å lete, rote & telle opp småmynt for å finne ut om de har betalingssummen i kontanter først når køen er unnagjort og alle varene slått inn.. – Eller de som her begynner å prøve det ene kortet etter det andre i jakt på hvorfra transaksjonen kan utføres, for ikke snakke om de som rundt denne tiden har misset både det ene & den andre som de nå etter de andre varene er slått inn fyker ut i butikken igjen for å finne..
→ Kroppslukt: Jeg har en generelt ømfintlig nese i hht kroppslukt, men med en særs sterk hang til bilsyke, har helvete for alvor åpenbart seg når denne odøren kommer inn på bussen. Dess trangere, varmere & dårligere utsyn gjennom frontruten dess mer uutholdelig, inntil en faktisk ikke har annet valg enn å gå av for å vente på neste buss, ta taxi, eller gå. -Alt etter som…
→ ‘Besser-wissere’ og selvutnevnte sjefer/ledere: De som retter på hva en sier og/eller gjør, det være seg ute i det offentlige rom, på jobb eller privat, uten dekning for- og/eller myndighet til det. I slike tilfeller, er det klare begrensninger på det maximale antall kameler jeg er i stand til å svelge før det glefses tilbake, uansett setting.
→ Lover & bestemmelser som begrenser den enkeltes selvråderett: Som svoren liberalist, er jeg lite begeistret for alt av lover & bestemmelser utover det som er nødvendig for at et samfunn skal kunne fungere. I mine øyne er det ideelle en nærmest ubegrenset frihet til å råde over eget liv og legeme så lenge dette ikke går ut over andre, eller utgjør en betydelig risiko for dette. Sammen med friheten, ligger oxo et ditto ansvar for de skader som måtte følge av ens handlinger. På bakgrunn av dette, er det nok ikke så vanskelig å tenke seg hvordan slikt som røykelover og annen ‘ barnehagelovgivning’¨har ført til et par ildske uttalelser i presseorgan såvel som i direkteforsendelse til den lovgivende makt, for å si det slik..
At jeg irriterer meg grenseløst over disse mennesketypene og elementer i omgivelsene, hvorav det nå og da faktisk koker over så frustrasjonen kommer til uttrykk, er ikke ensbetydende med at den gitte reaksjon nødvendigvis er rimelig. En må vel være så ærlig å innrømme at det finnes tilfeller der mine reaksjoner & irritasjoner er regelrett urimelige..
Men om ens mer usjarmerende sider er aldri så mye urimelige, usympatiske, og gud vet hva, er det med disse som med alt annet; Forekomster er som de er og eksisterer like fullt om en later som de ikke finnes, og fornekter alt annet enn ens elskverdige og synpatiske sider. I mine øyne, er det iallefall usjarmerende kun å møte omverdnen med en falsk fortreffelighet. Slik jeg ser det, har dessuten det å gi omverdnen et ærlig bilde av en selv en positiv effekt for både psyke & selvbilde, både for en selv og andre. Ved å gjøre dette, gir en nemmelig andre innblikk i grums de kjenner seg igjen i. -Ikke slik å forstå at halve Norge deler mine ‘vrangsider’, men ut i fra egen erfaring er det gjerne oppsiktsvekkende mange som deler ens mørkeste feil og mangler, ev. har sider av samme sort. Når alle holder inne om negativene, blir det oxo slik at alle går rundt og tror de er alene om disse, hvilket faktisk har en lei tendens til å ende opp som en belastning for mange..
