..- er kjærligheten, sier du??

Å nei, du. Ikke for en ‘space-geek’. 

Da er ville nemlig det største av alt vært om en fikk opplever den dagen det ble oppdaget utenomjordisk liv. – Om så bare I sin mest primitive form!

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Og vi er faktisk så nære at det I realiteten kun er den siste spikeren I kista som gjenstår.. 

Utrolige fakta! 

Så nære å finne den første utenomjordisk livsform er vi faktisk at vi har oppdaget phosphine-gass, hvilket er en gass hvis eneste opphav vi kjenner til, er fra mikrober. – Og dette funnet er utrolige nok gjort der vi minst ventet det: Nemlig I skylagene til Venus!

Venus er I utgangspunktet jordens tvilling: Den er ca like stor, har samme bestanddeler, og er den planet en som ligger klart nærmest. Men ett eller annet’ sted på veien, gikk det kjepprett til helvete for planet en hvis beliggenhet I forhold til solen, på papiret, er enda gunstigere enn jordens. Det ansees faktisk som sannsynlig at det har vært liv der en gang I tiden, – før altså alt skar seg.. Kort fortalt, oppsto det en drivhuseffekt på steroider, slik at vannet fordampet, skylaget ble ugjennomtrengelig tykt, trykket økte, og solvarmen ble ‘sperret inne’, med det utkommet at planeten pr. I dag er et helvetes varmeinferno. Faktisk er snittemperaturen hele 462°C, hvilket gjør den til solsystemets varmeste.

Men oppover I disses skylagene er det langt mer behagelige temperaturforhold, slik at det nå ansees for svært sannsynlig at mikroorganismer kan leve i vanndampen som det altså er flust av oppover I Venus’s skylag.

Fra mitt ståsted, er det imidlertid ikke Venus som er opphav til de aller største forventningene I så måte. Det jeg lurer mest på av alt, er nemlig hva som beginner seg I de kjempehavene som befinner seg under islaget på overflaten hos flere av de store gasskjempene, Jupiter og Saturn’s måner!

Og aller høyest forhåpninger, har man til Jupiters Europa og Saturn’s Enceladus.

Under de respektive tykke isskorpene som dekker overflaten, antas det nemlig å være flytende have så dype som 100km. Følgelig er det betraktelig mer vann på Europa enn det er på jorden!

Årsaken til at det finnes flytende vann såpass langt fra solen, er nemlig at disse månene blir dratt såpass hardt I av de massive planeten at det oppstår ganske så kraftig friksjon. Følgelig, blir forholdene her slettes ikke unlike de vi har I våre dypeste have, hvor heller intet sollys slipper til.

Dette vannet er forlengst bevist å eksistere, da den nevnte friksjonen fører til hhv sprekker I isen, hvor vannet siver opp på Europa, mens det på enceladus faktisk er en serie av geysere som spyr ut svimlende 1000 tonn vann I timen! Enceladus er riktignok ikke stor, men ikke desto mindre er den anslått for å ha en enda høyere sannsynlighet for liv enn Europa..

I tillegg til de respektive vann-verdnene, har vi også en særs interessant ‘dark horse’ I så måte; Nemlig Saturn’s største mãne, Titan.

Titan er ikke bare den eneste mãnen med en atmosfære, den har også et magnetfelt som beslutter mot strålingen fra solen, tilsvarende det vi har på jorden. Ergo er Titan det eneste stedet I solsystemet vi ville ha overlevd et hull I romdrakten!

Videre er landskapet på denne månen forbløfgende like hva vi finner her på berget, med regn og flytende innsjøer. Greia er bare at det som ser ut som vann I realiteten er flytende metan! Det er nemlig alt for kaldt for flytende vann med en beliggenhet som er ca dobbelt sã langt fra solen som Jupiter!

Når det ikke er vann, vil det jo være naturlig å undress hva I heiteste som gjør denne verdenen aktuell I hht søk etter liv!

Greia er at det ikke er gitt at vann er et must for at liv skal kunne oppstå! Det er bare at det er den væsken vi kan si med 100% sikkerhet at det kan oppstå I. Det er f.eks for opplest og vedtatt og regne at liv også Kan være silikonbasert I tillegg til det karbonbaserte som vi har her pã Jorden, og som Vi derav er en del av..

Om det ble pãvist liv her, ville det på sett og vis vært den største oppdagelsen av alle, da dette ville innebære at det brått blir en hinsides mange flere stedet som kan huse liv.

Hvorvidt det finnes liv annetsted enn Jorden, er jeg mer sikker pã enn jeg er på min egen eksistens, så det er ikke spørsmålet som sãdan jeg er opptatt av. For min del, dreier det seg snarere Om hvor nært vi finner den neste bebodde verdenen, for ikke snakke om hva slags livsformer som vil ãpenbare seg (først), hva de består av, og om de har en grunnleggende likhet med det jordiske livet, eller er totalt forskjellig.

Jeg får for guds skyld håpe jeg lever til å få se..