Vi har alle vårt sett av verdier vi setter høyere enn andre, både m.h.t personlige egenskaper og hva angår samfunnet vi lever i. Disse verdivalgene er blant de faktorene som definerer hvem vi er som mennesker, og her følger en liste over hvor jeg står på de mest sentrale områdene her i livet.. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Personlige egenskaper:

→ Lojalitet:   For meg, er det helt avgjørende for et vennskap/forhold at vedkommende står last og brast ved min side også når jeg driter meg ut.  Ikke sånn å forstå at jeg ikke skal kunne gis en overhøvling når fortjent, men denne skal gis til meg, personlig, på ‘kammerset’.

→ Heller en hvit løgn enn en ødeleggende ærlighet:  Jeg er etter hva jeg har kunnet forstå en av ytterst få som ikke forlanger at en skal være 100% ærlig hele tiden. Jeg foretrekker faktisk å bli servert en hvit løgn dersom det ikke kommer noe godt ut av å få vite sannheten, og ville heller ikke brydd meg om jeg tok noen i å finne på en unnskyldning for å slippe unna noe de ikke hadde lyst til.. Kravet til lojalitet dekker faktisk også det jeg forlanger av ærlighet; Saken er nemlig at dersom du lyver, så må dette kun være med de beste intensjoner..

→ Åpent sinn & selvstendig tankegang:   For å vinne min gunst, må vedkommende fange min interesse, og den fanger du ikke gjennom å følge ‘the main stream’. Jeg er avhengig av at de jeg sosialiserer med er intelligente og selvstendig tenkende.

→ Uhøytidelig og ‘Easy-going’:   Jeg er rimelig ‘røff i kantene’ med et ‘friskt’ språkbruk, for å si det på den måten, og det er dermed helt avgjørende at de jeg omgås deler denne avslappede holdningen til livet. Dette er imidlertid ikke på noen som helst måte synonymt med å være ufin og uhøflig, for en må ha såpass sosiale antenner at en vet hva som passer seg når. Men de jeg velger å knytte meg til, har som regel en grei dose ‘rølp’ i seg.

Politiske/ideologiske verdier:

→  Jeg er liberal i ordets fulle betydning. Kort fortalt innebærer dette at jeg verdsetter individets frihet under et ditto ansvar høyere enn den statlig besørgende tryggheten som i stadig større grad har kommet til uttrykk i norsk etterkrigspolitikk. Dette betyr at jeg er sterkt i mot alt av lover som griper inn i menneskets frihet til selv å være herre over eget liv og legeme. Jeg ønsker istedet en individuell frihet og råderett over eget liv, kun begrenset av det som er til skade for andre, eller utsetter disse for en uforholdsmessig risiko. Min overbevisning på dette området, er bunnet i at det med denne friheten som nevnt følger et ditto ansvar. Dette innebærer at dersom ens handlinger forårsaker skade og/eller ødeleggelse, må en stå fullt til ansvar for det en har stelt i stand. Et prakteksempel på dette, finner vi i rus/kriminallovgivningen;  Slik det er nå, får en [utrolig nok] kraftig strafferabatt for ugjerninger begått i ruset tilstand. Har en begått et drap i sanseløs beruselse, slipper en uten unntak med 13 år inne, mens den samme udåden i nykter tilstand koster en flere år lenger bak lås og slå. – Jeg mener.. Hva faen er formildende med å ikke være bevisst i gjerningsøyeblikket når det er deg selv som med vitende og vilje i hht hva du dytter i deg har satt deg i den tilstanden!?..  Som et paradox til dette, settes det hinsides med ressurser inn på å løpe ned dørene hos de som måtte innta ett eller annet ‘snusk’ i fred og fordragelighet uten å gjøre en flue fortred! Her begriper ikke jeg hvorfor en heller ikke kan la skadevolderne få stå til rette for det de har gjort, og heller la de som eventuelt kun skader seg selv passere!  Om en hadde et slikt ansvar hengende over seg, er det faktisk bevist å ha en særdeles gunstig effekt på folks rusvaner!..

→  Jeg er religionsmotstander på min hals. – Ikke sånn å forstå at folk ikke skal være frie til å fremme hvilket livssyn det nå måtte være, men dette skal overhodet ikke bekostes av staten/fellesskapet! Medlemmene av de ulike kirker & religiøse trosretninger skal selv måtte bekoste de gudshus osv som måtte følge den enkelte religion, rett & slett fordi vi befinner oss i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019..

→  Jeg brenner for at det skal være likebehandling uansett; – Det være seg bygd eller by, om en er fremmedkulturell innvandrer eller etnisk norsk, så skal grunnprinsippet være like vilkår for alle. Jeg blir vannvittig provosert av at noen får skattelette, momsfritak, blir forfordelt osv pga. innvandrerbakgrunn, bosted, ell. Jeg mener.. En driter like lite en ‘crap-load’ av penger om en er blond og blåøyd bosatt sentralt på Østlandet som en med mørkere hudfarge og flyktningbakgrunn gjør!  Jeg er nemlig anti-rasist ‘with all its means’, – Hvilket vil si jeg forlanger at det utvises samme respekt og samme nulltoleranse for nedrigheter, hatkommentarer og forskjellsbehandling om det går den ene eller den andre veien. For meg syntes det ubegripelig at de som uttrykker forakt for det landet og det folket som har tatt de imot ikke blir sendt rett ut, for så å få gitt deres plass til en av de utallige menneskene som ønsker denne muligheten over absolutt alt annet! Det er disse jeg så gjerne skulle ha sett flere av blant de som innvilges opphold- og statsborgerskap i kongeriket, og derav bli mine og dine nye landsmenn. Jeg mener en må gi for å kunne få, og det å komme til et nytt sted, innebærer at det er den nyankomne som må tilpasse seg, og ikke befolkningen forøvrig.

Jeg vil tro at denne oversikten inneholder elementer mange vil kunne kjenne seg igjen i, men jeg er vel vitende om at jeg også har sider av det mer kontroversielle slaget. Like fullt kan det være at jeg nok en gang blir overrasket over hvor mange som syntes å dele de sider og oppfatninger jeg i utgangspunktet trodde ville møtt mest motstand.. Uansett, ville det vært interessant å få vite litt om hvor dere står, og hva dere brenner for!